I den ene jobben min har jeg mye med ungdom i Eiker (Buskerud) å gjøre, og i forrige uke overhørte jeg en samtale mellom to 17-åringer som jobbet med en fremføring:
-Skal vi ta med noe om rellion?
-Ha ha! Sier du rellion! Skikkelig Eiker-dialekt altså. Jeg sier rellgion
:fnise:
Så, hva sier du?
Og er det vanlig med betoning av første stavelse i fremmedord der du bor? Jeg kommer fra en sivilisert Vestfoldby og synes det er et sååå eksotisk fenomen. Har litt lyst til å lære meg å snakke sånn.
:skremt:
Jeg sier, og har alltid sagt, rel-i-gi-ooon.
Jeg fikk mer eller mindre fnatt da jeg flyttet til ei lita østlandsbygd langt inni granskauen (bokstavelig talt) og alle snakket om "rellion".
Som tidligere innflyttet moing, nabo med Øvre Eiker, er jeg selvfølgelig oppvokst med rellion (eller til fint rellgion), bannan, mopped og kulltur i ørene (eller øra). Selv snakket jeg "pent", og nedlot meg ikke til slik ubehøvlet førstestavelsesbetoning av alle ord.
Men nå når jeg ikke bor på Modum synes jeg dialekten er både sjarmerende og artig.
Svarte relgiON, men det er vel bare fordi jeg av og til er litt for slapp til å få med den i-en i midten... :sparke:
Derimot har vel mange på mitt opprinnelige hjemsted (på andre sia av fjorden) en viss tilbøyelighet til førstnevnte uttalevariant (RELLion). Jeg har selvsagt aldri nedverdiget meg til å si det selv. :overlegen:
Skulle jeg gjort som man gjør der jeg vokste opp, ville jeg sagt "rellion" så vel som "bannan" og "pottet."
Men min moder kunne ikke fordra den lokale dialekta, og påpekte det hver gang jeg forsøkte meg, så jeg sier "religion" så vel som "banan" og "potet."
... Jeg tar meg sjøl i å grøsse når Storebror kommer hjem fra barnehagen og snakker vår kokale dialekt, så litt har jeg nok etter min mor, kjenner jeg. :knegg:
Jeg sier nok rellion jeg også, hvis jeg bruker et sånt ord. Snakker svært sjelden om tro og da gjerne i sammenheng med skolefag. Da sier jeg KRL eller kristendom. :knegg:
Trenger ikke å være på bygda for å si rellion, faktisk bare i gangavstand til Oslo sentrum. Jeg sier både RELLion og RELLgion alt etter hvilken sammenheng det er. Trenger ikke brun væske engang:knegg:
Jeg sier ReligiON, og tar meg i å se på folk med sterkt dialektisk uttale av ordet (og andre ord i samme form) som engasjerte men stakkarslig, enkle mennesker. Fy! Aksepterer ikke min fordømmende svakhet på det området, og jobber med min språklige fordømmelse overfor mennesker jeg ikke kjenner....
Det har jeg bare hørt fra nordvestlendinger og nordlendinger, tror jeg, og jeg ser ikke på det som noe typisk "pent språk"-fenomen. [sta'tu:e] blir litt av det samme for meg. (Nå hørte jeg riktignok mye rart da vi forvilla oss ut i Bærumsmarka på tur sist søndag, men ikke noe slikt som dette. :knegg: )
Eiker dialekt ja :fnise:
Her bor vi, men mine fire barn sier ikke rellion eller relligion.Ja ikke minsten sier noen av delene ennå , men de tre eldste.
Vi sier rel-i-gi-ooon.
Jeg er fra Eiker jeg, men jeg sier nå religion, eller relgion. Med TYNN L. Men nå tror jeg nok at eikerdialekten har blitt noe avslepen med årene.
Men saLLami, DET sier jeg. Og har jeg vært endel "hjemme" hos mamma og pappa spiser jeg både bannanner, appelsiner og ser på fævlane. Dessuten heter det vel Sobbermon og Sobbærælva, og ikke Solbergmoen og Solbergelva. Jah..
Og i Eiker går vi også MELLOM dørene, og ikke igjennom.
Da må du bo virkelig langt ute på prærien, for de jeg kjenner til fra den prærien snakker ganske sivilisert. Men det er nok mye ungdom fra møblerte hjem og med foreldre fra Oslo vest.
Vi snakker her om minst 6. generasjons prærieboere og "demmes" koner/menn. Kun de jålete får seg partnere fra Tranby. Din del av prærien er ukjent terreng. :nikker:
Jeg må vel egentlig innrømme å ha skrytt på meg den i-en i spørreundersøkelsen. Så fort som jeg snakker, blir det nok i virkeligheten relgi'on eller endog reli'on.
Jo, desverre. Min farmor og farfar, som var født og oppvokst i Nedre Eiker, gjorde faktisk det. Ikke sånn overdreven tykk l, men sånn passe. :knegg: LøRRan, var også temmelig vanlig å betegne lørdagen som. grøss
Jeg kan riktignok finne på å si salaMI, tror jeg. Det er for øvrig ikke noe jeg spiser, jeg holder med til fårepølse og slipper den uttale-diskusjonen.
