Bobbelur sa for 7år siden:

Jeg har egentlig tenkt en del siden den tråden startet og jeg har konkludert med at jeg har jo det jeg trenger. Jeg har en bil som ikke er så altfor gammel - bare sju år - og en liten campingvogn. Jeg bor helt greit (ikke fantastisk, men greit) i en leid leilighet som er sentrumsnær og rimelig. Den er nokså full av ting samlet gjennom et levd liv og jeg har ingen behov for å fylle den med mer. Med mindre det er garn, musikk eller film da. Og noen bøker. :knegg: Jeg har de møblene jeg trenger, klærne jeg trenger og skoene jeg trenger. (Men ikke fortell det til min venninne som driver skobutikk da! :niks: )
Faktisk så er det såpass greit at selv om kontoen min er rimelig tom i dag og det er noen regninger som ikke er blitt betalt, så kommer lønna inn i morgen og jeg klarer meg. Jeg har en buffer på ca halve lønna mi stående, og jeg betaler jevnt og trutt ned på gammel moro. Lån på bil og på campingvogn har jeg, men jeg har ingen inkassosaker gående, og det kommer ingen purringer.

Alt det materielle i livet mitt er greit. Men om jeg kunne bruke en million og få en hund som ikke sliter med magen, sånn at jeg slipper bli bekymret for at jeg mister han også altfor tidlig, det hadde vært verdt pengene. Virkelig.

Og... Jeg merker at en del av de politiske endringene i Norge og ute i verden har fått meg til å tenke litt mer altruistisk. Den millionen kunne også blitt brukt på å sikre mennesker på flukt. Mat, varme og ly fra krig.
For jeg trenger ikke mer materielle ting, jeg trenger heller en varmere og mer inkluderende verden som ikke ser religion, hudfarge, kjønn eller legning som hinder for å være et medmenneske.

Heilo sa for 7år siden:

Veldig enig med deg og godt formulert. Jeg drømmer stadig mindre om ting som kan kjøpes for penger, men har mange drømmer om ting som burde ha vært annerledes i verden.

gnuri sa for 7år siden:

Jeg er helt enig med deg :jupp:
-MEN så må det også sies at man må ha til salt i grøten også om man blir arbeidsledig eller langtidssykemeldt. Dette er jo noe som vi tenker endel på for tiden iom at mannen nærmer seg et år sykemeldt altfor snart, så hadde jeg fått en million nå hadde jeg definitivt kvittet meg med lån.

Bobbelur sa for 7år siden:

Jeg drømmer om eget hus og egen hytte og større bil og... og ikke om større vogn egentlig, men om vinterisolert vogn. Det er ikke det. Det er bare at jeg trenger det jo ikke. Ikke nå.
Jeg følger med på finn.no for å se hvilke hus som selges her på plassen, men også hvilke som selges i Bø og hvilke som selges de to siste plassene jeg bodde i Vestfold. Jeg har ikke slått skikkelig rot her og jeg vet ikke hvor i verden jeg vil bo. Så inntil da så er det greit å leie. Nå har jeg sånn ca et fireårsperspektiv på det - jeg skal leie inntil jeg er ferdig med utdanning. (Jeg tar det for gitt at jeg kommer inn.)

Salt i grøten, smør på skiva og ei skive å ha smør på... Det ordner seg. Så lenge jeg klarer å jobbe så ordner det seg. Men jeg ser hva du mener, Gnuri. :jupp:

-ea- sa for 7år siden:

Bra tanker. Men du hadde fortjent en million så du fikk kjøpt ditt eget sted å bo. Det gir en trygghet å ikke være på leiemarkedet, syns jeg.

Men du har jo rett i at så lenge man har til salt på skiva, så holder det egentlig. Tror du, i likhet med meg, er fornøyd med å være i nærområdet og ikke reise verden rundt, så vi bruker jo ikke penger på dyre ferier uansett.

Bobbelur sa for 7år siden:

Jeg liker å kjøre rundt og være sammen med venner i ferien min, jeg. Det er egentlig en luksus bare å kunne det, så vi er nok ganske like der ja, -ea-.
Det hadde på mange måter vært fint å slippe å leie, ja. Men livet er jo ikke alltid sånn, og nå har jeg slått meg til ro med at det er greit som det er. Jeg tror ikke huseier kommer til å kaste meg ut før han evt finner ut at de skal ha enebolig og selger tomannsboligen jeg leier i.