Nå i disse julegavetider, lurer jeg på hva dere synes om å gi gaver videre?
Kanskje du fikk noe i fjor du ikke kan bruke eller bytte, tingen er like fin:vurderer du å gi den videre?
Hva synes du om å få noe andre har fått før deg?
Jeg husker at mannen min og jeg fikk en schlemmertopf (form til å steke kylling i) til bryllupet vårt, og da vi åpnet lokket på den, lå et kort inni:
"Kjære Helge og Vivian på bryllupsdagen" (et vennepar):D
Vi lo bare av det, og synes det var for pinlig å nevne det for dem etterpå....:o
En bør jo sørge for at det ikke er med kort osv da. Har noen historier der folk har fått tilbake det de selv har gitt.
Jeg synes vel ganske enkelt det er noe annet dersom det er noe som faller i smak og som de ønsker seg/ har bruk for.
Når det er sagt fikk Mazungen en jakke forleden, og hun har 2-3 stykker som ligner, så jeg vurderer å gi denne bort til jul heller enn å kjøpe noe annet og la denne bli ubrukt.
For mottaker er den jo like fin som noe jeg selv har kjøpt.
Jeg kan godt gi bort noe jeg har fått i gave som jeg av ulike grunner ikke vil ha selv (feil størrelse, har en fra før etc.), men bare hvis det er noe jeg uansett kunne tenke meg å gi til den aktuelle mottageren. Synes ikke det er noen prinsipiell forskjell mellom ting jeg har fått og ting jeg har kjøpt, liksom. :)
Jeg har aldri gitt noe videre, men om man får noe man ikke trenger, men som man likevel syns er fint, så kunne jeg nok gitt videre. Det å gi videre upraktiske/kjipe/stygge (osv.) gaver, det syns jeg ikke noe om. :cool:
Det er sjelden jeg får gaver jeg absolutt ikke liker, så dette er ikke noe jeg trenger å ta stilling til ofte. Men jeg ville ikke gitt en gave jeg hadde fått videre som en gave til noen andre.
Jeg ville aldri gitt bort noe som jeg selv ikke ville ha i bursdag/julegave. Men jeg kunne fint gitt det bort og sagt at det var noe jeg hadde fått men ikke trengte.
Hvis jeg får en bok jeg har fra før, og jeg vet at broren min ønsker seg den boken, så kan jeg ikke se noen grunn til at jeg ikke skal kunne gi ham den i bursdagsgave. Det er jo den samme boken, og den er jo min, så det kan ikke være noe "umoralsk" i å gi den bort? :confused: Burde jeg i stedet bytte den (for det er greit når man får ting man har fra før, ikke sant?), og kjøpe den på nytt for å gi den bort? Og hvis den ikke kan byttes, bør jeg føle meg forpliktet til å enten beholde den eller gi den til broren min en gang han ikke har bursdag?
Jeg har aldri gitt bort noe, som jule/bursdag-gave, som jeg har fått selv. Men jeg har gitt bort ting som jeg ikke har hatt bruk for, til noen som har trengt det.
Men jeg har kjøpt jakke til eldste som var forliten, som jeg ga til noen i julegave. Da var jakken kun prøvd på av eldste og ikke brukt.
Men jeg har flere ganger lurt på å kjøpe på Ebay(brukt, men pent) og gi det i gaver til noen som ikke har så mye penger/klær. En får mer for pengene, til noen som trenger masse.
Jeg skjønner ikke hvorfor. :) Jeg kan skjønne tanken om at man skal beholde ting man har fått i gave, fordi det er en personlig tanke bak som man skal verdsette eller noe slikt, men hvis man først synes det er greit å gi den bort i stedet for å beholde den, skjønner jeg ikke hvorfor det må være som "ekstragave" og ikke kan være en julegave. (Som giver ville jeg ikke synes det var så hyggelig at gaven jeg ga deg gikk rett videre til broren din uten at du fikk noen glede av den i det hele tatt. Gir du den bort til jul, kan du jo i det minste bruke pengene du sparer på noe til deg selv - det blir mer som å bytte den i butikken.)
Det er en følelsesmessig greie. Jeg syns det er så utrolig hyggelig å få gaver, og liker tanken på at noen tenkte på meg da de kjøpte eller laget akkurat den tingen. Gaver som er til meg er ment å være til meg, og da syns jeg det blir feil å gi den videre. Jeg legger mye tid i gaver til andre og ville blitt litt skuffet om de ikke engang tok seg bryet med å bytte til noe de likte, men bare ga gaven videre. På samme måte syns jeg det er hyggeligst å finne på nye gaver når jeg skal gi bort noe, og ikke bare viderelevere noe jeg ikke er fornøyd med selv.
Hvis jeg får i gave noe jeg har fra før, så bytter jeg til noe annet.
Det er jo ikke ulovlig eller forferdelig umoralsk eller noe. Det er personlig føleri som ligger bak fra min side. En gave er personlig.
Det er helt greit for meg at de som får gaver av meg gir dem videre dersom det passer best for dem. De vet jo at jeg har tenkt på dem da jeg kjøpte/lagde gaven.
Hvorfor vet jeg ikke. Det føles bare veldig feil og gi bort en gave som jeg fikk i gave og ikke selv ville ha. Men hvis jeg bare gir den bort og opplyser om at jeg ikke ville ha den, ja da følels det bedre. Ikke noe god logikk egentlig.
Det skjønner jeg. Men siden du sa at du kunne "gi det bort", men ikke "gi det bort som gave", lurte jeg på hvorfor du synes det første er bedre enn det andre. :)
Men det kan man jo ikke alltid, så det jeg tenkte på, var at dersom man gir tingen (f.eks. en bok uten byttelapp eller en film kjøpt i utlandet) til noen andre, så får man i det minste noen glede ut av det, i motsetning til at den skal stå og støver ned i hyllen sammen med dubletten.
Ja, jeg skjønner det - og jeg mener heller ikke å virke kritisk eller kranglete, jeg er bare nysgjerrig på hvordan du tenker og hvorfor. :) (Det varierer jo også mye hvor personlig (og personlig uttenkt) en gave er.)
Jeg har gitt bort gaver jeg har fått, spesielt dersom det er noe jeg absolutt ikke har bruk for, og som jeg vet at andre ønsker seg. Ikke bare for å bli kvitt det altså.
Hvis det er noe jeg ikke vil ha, altså ikke liker, så vil jeg kanskje føle slik du beskriver det her. Men hvis det er en fin og brukbar ting som jeg har fra før, eller et pent plagg i litt feil størrelse, og jeg vet at mottageren vil bli glad, gir jeg det gjerne bort.
Jeg syns vitsen med gaver blir litt borte om man skal drive å bytte dem rundt i familie- og vennekrets. Det er jo personlige tanker og følelser som ligger bak. Jeg klarer ikke å gi videre ting som noen har kjøpt til meg. (Det er helt sant, jeg har masse messinglysestaker, ender, rutete duker og lignende liggende i et skap. Det er ting jeg fikk i gave på 90-tallet. Det betyr noe for meg)
Så og si hvert år får vi juleoppsats med julestjerne og slikt som jeg ikke synes er pent. Vi får det av mannenes besteforeldre også gir jeg dem videre til min bestemor som elsker slikt. Veldig lurt, synes jeg.
Jeg blir også kjempeglad for gaver og for at noen har tenkt på meg, særlig hvis de har tenkt "riktig" og valgt noe som jeg faktisk liker. :) Men hvis jeg får den samme boken til jul av flere personer (det skjedde senest forrige jul), så har jeg ikke noe personlig forhold til hvert enkelt eksemplar av boken - da har jeg det til boken, som verk, og gleder meg over at både broren min og mannen min kjenner meg godt nok til å vite at jeg sikkert ville ha denne boken - og så gir jeg kanskje videre det ene eksemplaret til noen andre som jeg er ganske sikker på at vil sette pris på boken. (Det er jo også mer miljøvennlig enn å beholde alt selv og så kjøpe nye gaver for å gi bort. ;))
Mitt føleri går i retning av at det ikke er greit å gi videre ting man ikke liker. Om det er dubletter eller feil str eller lignende ser jeg ikke det minste problem.
Dersom jeg skulle gi videre noe fordi jeg selv ikke vil ha det pga smak, så vil jeg være 100% sikker på at mottakeren vil like det. Ellers blir det litt "dumping".
Æh, nå ser jeg at det minner stygt om hva Skilpadda skrev for litt siden, men jeg poster altså likevel, og er dermed også enig!
Ja, jeg skrev visst det. Men jeg mente mer generelt at jeg syns det er greit å gi bort ting man har fått i gave, men ikke som en gave. Ikke at jeg ville gjort noen av delene. Hvis du skjønner. Og hvis du lurer på hvorfor så er det jo egentlig irrelevant, men jeg liker altså å velge ut gaver jeg skal gi bort selv. Jeg liker å kjøpe gaver og legger mye tid i det. Men det er irrelevant siden jeg ikke ville gitt en gave videre uansett.
Ja. Jeg har to helt klin like duker vi fikk til bryllupet liggende oppå hverandre i skapet. :humre: Så du kan jo gjette hva jeg ville gjort.
Jeg har nok noen av de samme føleriene som Kasia. Kanskje aller mest fordi videregiving av gaver får meg til å tenke på hobbitenes ubetalelige mathom-skikk. :D (Jeg er også sykelig nøye med å legge ved byttelapper og sånt, og stiller absolutt ikke samme krav til andre som til meg selv.)
Mens vi uten blygsel umiddelbart dumpet et par av bryllupsgavene våre over på venner (fordi alternativene var å enten kaste dem eller å sette dem lengst bak i skapet og aldri bruke dem). :kald_og_ufølsom: :knegg: Mye bedre at de kommer i bruk, synes jeg. (Dette var gaver fra veldig fjerne slektninger, og venner av våre foreldre; folk som ikke kjente oss eller smaken vår, og heller ikke hadde vett til å kjøpe noe som kunne byttes.)
Her nærmer du deg min kodeks også, men for å kunne gi det videre, synes jeg også jeg må ha tenkt på akkurat den gaven selv før jeg fikk det av noen andre. For ellers føles det som en opportunistisk snarvei. Jeg er ganske sprø og overtenkende når det gjelder gaver, må vel hovedkonklusjonen bli. :gal:
Nå tror jeg aldri problemet med to like gaver blir så stort hos oss at vi er til nevneverdig belastning for miljøet. Men klart - jeg ser den, hvis man stadig får masse like gaver som ikke kan byttes. (De to dukene er så langt det eneste like jeg har fått noensinne)
Jeg gir gaver til folk som betyr noe for meg. De betyr så mye for meg at det er viktigere at de har det bra, enn at de fyller hjemmet sitt med ting de har fått av meg.
Kasia - jeg har ikke tatt vare på ting jeg fikk på 90-tallet. Ikke fordi ikke avsenderne betyr noe for meg, men fordi jeg ikke orker tanken på å bo på en søppelfylling, som det fort ville blitt hvis jeg hadde hjemmet fullt av ting som ikke betyr noe for meg.
Jeg har ikke gitt noe videre som jeg har fått, men storebror fikk en gang en leke som var kjøpt på en helt annen kant av landet, var av et merke jeg aldri hadde hørt om og i tillegg var det temmelig likt noe han hadde fra før. Den leken ga jeg videre.
Syntes det er ok jeg.
Hvorfor ikke?? Det er en ting.. Har man en fra før eller er det noe man ikke har brukt for så kan man jo håpe at det er noen andre som har det?
Det er helt greit å gi vekk gaver man selv har fått, dersom man vet at mottakeren blir fornøyd med den. Jeg gav vekk en DVD forleden i gave, siden jeg ikke hadde peiling på hva jeg skulle gi. DVD en stod i hylla med forseglingen på og jeg viste at den var i riktig kategori for mottageren. Han ble fornøyd og jeg ble fornøyd. :)
Men det er litt pinelig/dumt å gi bort en gave man har fått uten å sjekke om det er noe kort eller sånn inni den. :fnise: Forøvrig har jeg en kasse med diverse gaver fra bryllupet jeg aldri har brukt (det er over fire år siden), detmå da vel være bedre å gi det bort enn at det ligger der og støver ned. Gutten har foresten fått noen klær i gaver som er feilkjøp eller gaver min søsters sønn har fått. Helt greit det.
Noe jeg ikke ville ha fordi jeg syntes det var stygt, ville jeg ikke gitt videre.
Men ting osm jeg synes er fine, men ikke trenger eller har fra før hadde jeg ikke hatt betenkligheter med å gi videre.
Hvorfor ikke? Selv om du ikke liker det, er det jo meget mulig at andre gjør det. Jeg er helt på linje med Skilpadda i denne debatten.
Videre ser jeg ikke hvordan tingene (stablet i et skap) kan bety så utrolig mye. Jeg tør nesten vedde monopolpenger på at hadde man fjerne disse eskene med jule-og bursdagsgaver folk har stående, hadde man neppe savnet eller husket hva som var i dem.
Dubletter hadde jeg overhodet ikke hatt noe problem med å gi videre om jeg hadde en potensiell mottaker. Da hadde jeg jo spart meg bryet med å bytte, samt gledet noen andre.
Jeg tror det går mye på følelser dette. Om jeg har fått noe "ræl", så hadde jeg ikke hatt hjerte til å gi det videre, med mindre jeg var 100% sikker på at mottakeren ville elske det.
Jeg liker også å gi gaver med byttelapp i, slik at folk kan bytte om jeg ikke har truffet på smaken. Da er det jo ikke så gunstig med videregiving av gaver, med mindre det skjer umiddelbart.
Mens jeg bare ble glad for at jeg er kald og kynisk da jeg leste det. Tanken på å ha et skap fullt av messinglysestaker og porselensgjess får det til å gå kaldt nedover ryggen på meg. :)
Forøvrig er jeg klin enig i alt Skilpadda skriver i tråden.
Jeg har lyst til å gi bort noe vi selv har fått i bryllupsgave og julegave, som bare ligger innpakket i et skap. Vi har ikke fått byttet, og har ikke bruk for det. Men, om jeg klare gjøre det er en anne sak.
Mamma og pappa fikk et vaffeljern i julegave et år, inni lå det et kort hvor det sto: Til Bjørn og Tove (de heter ikke Bjørn og Tove nei), gratulerer med bryllupsdagen. Dette var 6 år etter Bjørn og Tove hadde giftet seg :knegg:
Jeg syns regifting er helt ok, hvis det er fine ting som jeg tror mottaker blir glad for. Jeg har videregitt endel Eva Solo og Rosendahl de siste årene (typiske jobbgaver), hvor jeg har plenty fra før av.
Jeg er nok også litt irrasjonell her. Jeg synes ikke jeg skal tjene på det, liksom. Hvis jeg hadde fått en dublettbok, hadde jeg gitt den til søsteren min som en egen sak: - Jeg fikk to av denne, også tenkte jeg på at du sikkert hadde satt pris på den. :kosemose: Hvis hun virkelig hadde hatt bursdag, MÅTTE jeg ikke ventet, Skilpadda, men jeg hadde gitt henne dette som en ekstragave.
Den bryllupsgaven synes jeg høres ut som en kjip måte å spare penger på. Vi fikk noe tøyseræl som vi ikke har lyst på, den dumper vi til noen andre, så sparte vi den.
Jeg kan godt se at man kan se på det helt annerledes, og at gaven ikke er mindre verdt for mottaker selv om giver ikke har betalt for den. Men jeg hadde synes det var litt kjipt selv hvis jeg fikk en regifted gave, derfor gir jeg det ikke heller.
Jeg har forresten en histore som går til de følelsene. En fyr jeg var litt sammen med, men vurderte å dumpe, kom plutselig med blomster til meg en dag. 100 ekstrapoeng. Så forteller han at han hadde akkurat tenkt å gå ut og kjøpe blomster til meg, men så hadde de fått en ekstra bukett på kontoret når noen hadde bursdag som ikke skulle brukes. Så da slapp han å gå ut.
Der forsvant de poengene. I stedet for å være en veldig hyggelig tanke og overraskelse ble det en litt kjip ekstrabukett som jeg tilfeldigvis fikk. Det var de samme blomstene, og han HADDE tenkt å kjøpe blomster likevel. Men det hjalp ikke for meg. Hvorfor måtte han fortelle det? :gaah:
Men det er kanskje det jeg synes er rart? For hvis jeg gir deg en gave, så vil jo jeg nettopp at det er du som skal ha noe igjen for det - jeg har jo ikke kjøpt gaven for at søsteren din skal "tjene" på det. :)
Men den historien med blomstene skjønner jeg godt, og tenker nok ganske likt der. :nikker:
Hadde ikke gitt gaver videre dersom det var noe jeg ikke likte selv. Men det hender at dersom ungene får dobbelt opp med ting til bursdager osv, at jeg istedenfor å bytte lar det bli liggende (ungene få noe annet eller penger)for så å gi dette videre. Men da er det uåpnede ting som kan byttes f.eks lego.
Har også en Rosenthal vannkaraffel stående (vi har en fra før), som jeg godt kan gi som en gave til noen ved en passende anledning.
Vel, jeg pleier å ha noe å ønske meg (om det så er ei flaske vin) - men jeg får jo av og til ting som jeg definitivt ikke liker. Det er en ting å gi de bort som en "gest" enn å gi de bort videre i f.eks jule- eller busdagsgave synes jeg. Jeg har ingen god forklaring på hvorfor jeg føler det slik - men det har kanskje noe med at jeg aldri har opplevd det da.
Det er en ting å gi ting videre - og være åpen om at man har fått det i gave, enn å gi gaver videre og late som man har kjøpt det selv.
Du må ikke si "kjære", det ødelegger hele inntrykket av deg som kald og kynisk. :humre:
Selv er jeg ikke så fan av å gi videre gaver som gaver - mest av praktiske hensyn. Plutselig husker jeg ikke hva jeg fikk av hvem og så gir jeg de gaven de har gitt meg tilbake? :o I tillegg har vi ikke så mye oppbevaringsplass og da er det plagsomt å ha ting liggende lenge for å muligens gi bort når den rette anledningen byr seg. Da er det greiere å bare gi de bort.
Jeg er helt på linje med Skilpadda her (og var i sin tid en av de heldige mottagerne av en av hennes dublettbryllupsgaver, som er i bruk hjemme hos oss den dag i dag :D).
En gave som jeg ikke liker og som jeg ikke kan bytte, blir gitt til Fretex. (Jeg får fnatt av skrot som samler seg i bodene, så jeg gjemmer aldri på gaver jeg vet kommer til å stå og samle støv.)
En gave som jeg liker godt, men som ikke passer, som jeg har fra før eller av andre grunner ikke kan brukes av meg (og som ikke kan byttes) har jeg ingen skrupler med å gi bort i gave, gitt at jeg tror mottakeren ville sette pris på den.
Unntaket er hjemmelagede gaver; jeg ville aldri ha gitt videre noe som var laget til meg. Delvis fordi jeg strekker meg langt for å faktisk gjøre meg nytte av hjemmelagede gaver, delvis fordi jeg ikke ønsker at vedkommende som i sin tid strikket luen eller sydde duken skal kjenne den igjen hos noen andre og skjønne at jeg ikke har beholdt den selv.
(Jeg har ingen skrupler med å fortelle mottageren at jeg har byttet boken eller filmen jeg fikk, fordi jeg hadde den fra før, men jeg ville helst ikke innrømt det om jeg ikke kunne/ville bruke noe som noen hadde laget til meg.)
Nei det syns jeg ikke noe om! Det er jo gaver man får sannsynligvis fordi en betyr noe for den personen man får den av. Aldri i verden om jeg gir bort gaver jeg har fått selv! Om det skulle være en ting jeg har fra før eller ikke liker noe særlig bytter jeg den heller! Om pengene ikke strekker til lager jeg et spesielt kort eller liknenede og gir heller "bare" det en å gi fra meg gaver jeg selv har fått!
Dette skjønner jeg lite av. Hva er egentlig forskjellen på å gi gaven bort til andre, og på å bytte den? Hvis greia er at man bør være glad og takknemlig for gaven i seg selv, fordi noen har tenkt på nettopp deg og lagt sjela si i denne gaven, hvordan kan det da være greit å bytte den? Hvis tankegangen er slik, bør man beholde den, uansett, selv om man har tre like fra før av.
Da vi giftet oss, fikk vi blant annet en veldig fin Alessi vinåpner, som var helt lik den vi hadde fra før, bare i en annen farge. Den byttet vi, fikk noe annet vi hadde mer bruk for, og informerte avsender om at gaven hadde falt i smak, men var blitt byttet siden vi hadde lik fra før.
En måned senere kjøpte vi en tilsvarende vinåpner til svigermor i bursdagsgave, siden hun hadde beundret den som sto på gavebordet vårt. Neste gang vi var hos svigers og jeg skulle åpne en flaske vin, oppdaget jeg at nummerlappen, som svigermor klistret på vinåpneren i bryllupet vårt (for å holde styr på hvem de ulike gavene var fra) fortsatt sto på vinåpneren. Vi hadde kjøpt tilbake vår egen åpner, og verken butikken eller vi hadde sett lappen. Det hadde derimot svigermor, og hun hadde knegget godt over at vi ga bort en gave fra bryllupet og ikke hadde hatt åndsnærværelse nok til å fjerne lappen før vi videresendte presangen. :humre:
Det er litt forskjell på å gi bort din egen gave en å bytte den? Om giveren kommer til deg og ikke ser gaven og kanskje spørr syns du det er greit å si; Nei du skjønner den har jeg gitt bort i gave til noen andre for likte den ikke??Da er det vel bedre å kunne si at den hadde jeg fra før eller den passet ikke så fint for meg så jeg byttet den jeg!!
Og det er forresten noen som blir dødelig fornærmet om du ikke liker og derfor bytter det schtøgge og ubrukelige de har kjøpt til deg. Det har skjedd flere ganger med svigers. :nemlig: Vi ønsket oss et dolokk med piggtråd, og svigermor kjøpte et med rosenknopper. Vi byttet og hun ble muggen. Så kjøpte hun noen nøkleskap til oss som vi heller ikke ville ha, vi hadde fra før. Da hun kom på besøk neste gang etterlyste hun dem og spurte hvorfor vi ikke hadde hengt dem opp. Og så ble hun SUR da vi sa vi var fornøyde med det vi hadde. :himle:
Kanskje det er bedre å gjøre som min gamle nabo. Når giveren av den grusomme gaven kom på besøk og diskret kikket seg rundt etter gaven fortalte hun at de adde mistet nøkkelen til skapet den sto i :dåne:
Egentlig tror jeg at jeg kunne finne på å bort gaver som vi hadde fått dersom det hadde vært en gave som ikke flat i smak, hadde fra før eller ikke kunne byttes.
Når jeg tenker bakover i tid så har jeg vel gjort det:ja:
Jeg gir ofte bort ting og tang jeg ikke kan/vil bruke selv, herunder eventuelle gaver som ikke er "meg". Ingenting av dette gis imidlertid bort som gaver. Det er mye koseligere (og føles mye bedre) å gi disse tingene bort som en ekstra overraskelse, synes nå jeg.
Dersom jeg fikk en gave jeg ikke likte ville jeg ikke gitt den videre sånn uten videre (:fnis: ). Dersom jeg visste at noen andre ønsket seg det jeg hadde fått i gave ville jeg kanskje gitt det til personen.
Av min farmor fikk vi gavene i retur i innpakningspapiret...
Jeg kan finne på å gjøre det, men da er det absolutt ingen fare for at den blir gitt tilbake til samme person eller følger med kort.
Feks, jeg får 10 stearinlys med et pent sløyfe bånd. De hadde passet mitt i blinken hos en vennine pga fargen og feks at jeg ikke har lysestaker framme til den type lys. Jeg aner ikke hvor de er kjøpt så jeg får ikke byttet.
Da havner de hos min vennine som vet at det er stor fare for gjenbruk, men som gjør akkurat det samme som meg. ;)
Altså det er en gave, ja.. Men man kan ikke legge en hel masse følelser i det og hindre noen i å gi den videre. Det er ting, og i disse miljø dager ville jeg hatt problemer med å tenke at jeg må beholde pga jeg kan såre noen.
Hva er forskjellen på å bytte gaven (som betød noe for den som ga deg den) i noe annet, eller å gi den i gave til noen andre for så å kjøpe deg noe du heller vil ha?
Jeg har forresten gitt bort mange gaver om ikke har betydd noe for meg. :ja: Så lenge mottakeren blir fornøyd så får han eller hun gjøre akkurat hva h*n vil med den. Det er bare ting for meg. Klart det kan ha noe affeksjonsverdi, men det er ikke mye.
:grunn:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
