Bobbelur sa for 6år siden:

Jeg er skikkelig "Bobbelur midt i mellom" for tiden. Midt i mellom å være heltidsstudent og ha heltidsjobb. Mellom å slutte i jobben og bli i jobben. Midt i mellom flytting, midt i mellom tompengpung-blakk og å klare meg.

Jeg stortrives med fag/emner i studiet. Det kommer sånne små lyspærer over hodet mitt stadig vekk mens vi sitter i forelesningene; forhold som ikke er som de skulle, forventninger jeg hadde som ikke ble oppfylt, hvorfor min verden ser sånn ut akkurat nå... Alt mulig rart får jeg sånne små aha-øyeblikk på. Nye innblikk i hvem, hva og hvorfor Bobbelur er.
Men jeg trives ikke når jeg ser hvordan økonomien min er/blir. Jeg skal ikke si at jeg trives i jobben min heller, men nå har i det minste min arvtager kommet sånn at jeg kan etter hvert finne på andre ting. Etter hvert. Jeg vet ikke hvor lenge de trenger at jeg er her da, og det er egentlig klin umulig å få noe konkret ut av sjefen min. Noen god leder kan ingen beskylde han for å være. :niks: Vel, enn så lenge er det greit å være her. Når det ikke er det så får jeg bli mer aktiv med tanke på å finne vikariater innen fagområdet jeg studerer.

Og så merker jeg, nok en gang, at jeg savner et krypinn som er mitt eget. Jeg tror det har noe med rotfeste å gjøre - selv om rotfestet er midlertidig.

Det å henge sånn midt i mellom... det er egentlig litt slitsomt. Jeg håper jeg finner fotfeste på noen av områdene snart. :nemlig:

Heilo sa for 6år siden:

Det høres krevende ut, men samtidig virker det som om du har tatt viktige skritt i riktig retning. Det er imponerende å tørre å slippe taket når det trengs. Håper du får noen flere festepunkter snart. :klemme:

Bobbelur sa for 6år siden:

Foreldrene mine har snakket litt seg i mellom om å hjelpe meg litt økonomisk. Måten de kan gjøre det på er å fortsette å bli boende der de er nå, og så leie leiligheten til meg når den står ferdig mot neste jul. Og at leien de tar er lavere enn den jeg betaler nå. Det vil forsåvidt også hjelpe de, for det vil være med på å dekke inn på lånet de tar opp for å kjøpe leiligheten. Vinn-vinn for alle parter dersom de vil gjøre det slik. Det er da over et år til.

Og jeg tror min egen utfordring i dette er å finne meg til rette med at jeg henger og dingler i løse lufta en stund. Jeg har jo ikke peiling på hvor eller når jeg lander, men kanskje jeg klarer å nyte utsikten?

gnuri sa for 6år siden:

Skjønner deg veldig godt. Det er slitsomt å ikke vite.
Håper du lander en eller annen plass etterhvert :klemmer: