Velkommen, Gjest.

< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?

Delemner

#1

Bobbelur sa for siden:

Forrige innlegg handlet om å være midt i mellom.

Jeg har landet litt mer nå. :jupp: Jeg stortrives fremdeles med studiet, og nå har jeg også klart å finne min greie når det gjeler å lese/notere og å samkjøre det hele med notater fra forelesninger og powerpointpresentasjoner. Det tar tid å komme i gang, så jeg regner ikke med å få kjempegode resultater på første eksamen. Og det er greit nok egentlig, jeg ser på den første tiden nå som en læretid for å finne ut av studietilværelsen. :nemlig: som jeg stortrive i altså; fine medstudenter og så langt ei god basisgruppe. En av de på gruppa mi har jeg hengt sammen med en del på siste samling. vi har lest sammen, laget mat og gått på kino sammen. Diskutert samliv og jobbliv og studiet, og jeg koser meg med alle de nye opplevelsene jeg får. Av medstudentene er det de eldste jeg har fått best kontakt med. Egentlig ikke så unaturlig siden mange av dem er i nokså lik situasjon som meg. Snapchatter til hverandre gjør sitt til at vi føler kontakten blir bedre også. :jupp:

Jeg har også klart å lande litt mer i det å ikke ha noe som er mitt eget som bolig. Det å rydde og sette opp leseplass i leiligheten, finne ut at jeg må skru opp flere hyller og sånt tror jeg har vært med på å få meg litt mer rotfestet. Litt etter litt blir det mer MEG i den leiligheten. Jeg har jo bare bodd der i 2,5 år. :knegg: Jeg pleier aldri å gjøre sånne småting de plassene jeg bor, for jeg har hele tiden den følelsen av at jeg skal jo snart flytte igjen. Jeg hadde det også slik da jeg var gift og vi hadde kjøpt hus sammen; jeg må gi slipp på det 'hastverket' med å flytte vekk fra alt og heller lære meg å bli i ro. Jada, jeg har vært inne på dette før. Hver gang jeg kommer tilbake til samme tema så er det med en ny innfallsvinkel, nye erfaringer.

Og alle disse tingene blir som et delemne, små steg på veien til et større resultat. Jeg savner Østlandet og venner der, jeg blir fremdeles overrasket over at folk i butikker jeg er inne i snakker min dialekt og jeg savner hundemiljøet jeg var en del av sørpå. Men enn så lenge er det helt greit å ta delemnet "Bo i Vesterålen" faktisk.


#2

Heilo sa for siden:

Det høres lurt ut, å tenke i "delemner". Egentlig er det vel ingen av oss som nødvendigvis blir akkurat det vi trodde vi skulle bli når vi blir store. Livet er liksom en evig videreutdanning, formelt eller uformelt.

Så bra at du føler deg litt mer landet. :ja:


#3

gnuri sa for siden:

:klemmer:


Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i bloggen, så kan du gjøre det her.