Hver morgen fra og med 1. til og med 24. desember blogges en luke i kalenderen, og her kan man finne noe hyggelig eller morsomt eller nyttig eller fint eller gøy; bilder, vers, aktiviteter, oppskrifter, sjokolade ... Det er bare lukeutøvernes fantasi som setter grensene.
It’s coming on Christmas, they’re cutting down trees
They’re putting up reindeers, singing songs of joy and peace
Og det er fullt! sier Grinchen. - Fullt på bussen, fullt på trikken, fullt i sentrum, fullt på Oslo City! Go home, nothing to see here!
Jeg husker hvor magisk det var å stå foran Sundt-vinduet og se nissene danse og spise julegrøt, drømmer Melankolikeren. - Hvordan jeg sto med store øyne og så på alle som hastet hit og dit, som om de var en del av en komplisert, koreografert dans, som bare jeg kunne høre. Slaps på bakken, men lukten av snø i luften.
I wish I had a river I could skate away on
Vi trenger foreldre til å bidra på juleverksted og pepperkakebaking, to dager fra 10-13! kvitrer læreren muntert på mail. - Jeg kan! Jeg kan! kvitrer mammaen til Phillip og mammaen til Agnethe i kor.
Noen av oss har da for fanden jobb! freser Grinchen.
Jeg husker julefølelsen som boblet i meg hvert år når mamma pakket frem den stadig voksende populasjonen av dorullnisser med rødt glanspapir og skjevt bomullsskjegg, hvisker Melankolikeren. - Og den halvveis ødelagte reinsdyrsleden i rød og hvit plast som alltid sto på peisen. Alltid fast plass.
I wish I had a river so long
I would teach my feet to fly
Julepresset er hardt på Oslo West. - Maren har TRE julekalendere, hun! utbryter 10-åringen fortørnet. - En pakkekalender, en sjokoladekalender og en aktivitetskalender fra besteforeldrene!
Det er for svingende ikke vanskelig når du har rævva full av penger og en bortskjemt drittunge av et enebarn, grynter Grinchen inni seg, men sier det ikke høyt.
Vet du hva? Den kalenderen jeg likte aller best da jeg var liten, var en med bare bilder i. Den så ut som et dukkehus, og jeg lekte med den i flere år etterpå, med de minste dukkene mine, mimrer Melankolikeren.
Og jeg husker hvor misunnelig jeg var på søskenbarna mine, som hadde en diger pakkekalender, selv om det stort sett var valnøtter og mandariner i den, tenker hun inni seg.
I‘m so hard to handle,
I’m selfish and I’m sad
Pepperkakehuset ligger fortsatt i boksen sin. Ferdige deler fra IKEA, bare til å sette sammen. Insta flommer over av store, selvlagede kompliserte byggverk.
Men UNGENE bryr seg ikke, flirer Grinchen. - De vil jo være med å sette sammen et skjevt, overlesset hus, ikke se på pappa som banner mens han holder ungene unna med foten
Jeg husker det ene året vi faktisk klarte å få opp huset før jul, sukker Melankolikeren.
I made my baby cry
Jeg gleder meg til julen er over, grynter Grinchen.
Men du koser deg når den først er der, smiler Melankolikeren. - God jul, da, Grinchen.
... Joda. God jul. Din sentimentale raring. God jul.
Singing songs of joy and peace.
I wish I had a river.
Jeg husker julekalenderen jeg fikk (av naboen?) som veldig liten. En stall med bilder i lukene på taket. Tror vi brukte den i to år, da gikk ikke lukene igjen lengre. :hjerter:
Akkurat sånn er det! :rørt: :hjerter: :nemlig: Jeg strever sånn med å holde gryntingen inni meg med mine skjønne, julomane døtre og ditto mann. Jeje, fikk da bestilt julekort i går mens jeg drømte meg tilbake til sommerferien når jeg så gjennom bildene. :elsker:
Kan ikke vaske vekk bildet av pappa som banner mens han holder ungene borte med beina. :knegg: Ser for meg mannen, men mistenker at det godt kan være meg, bortsett fra det med banninga.
De tre barna er i ferd med å gjøre meg til Grinch - det er mengder med pliktsamvær. To arrangement i barnehagen, ikke inkludert Lucia; tilsammen tre på skolen; pluss en avslutning på fritidsaktivitet. I tillegg mengder av jobb, ispedd litt sjukdom og prematurnevøer og sånt. Bare jeg overlever fram til den 20. eller så, så skal nostalgikeren få ta over!
Åh, Celenbelen, den tror jeg jeg også hadde - en sånn som ble brettet ut i 3D? Samme konseptet som dukkehuskalenderen. :hjerter:
Godt å høre at det er flere som kjenner litt på personlighetsspalting i en hektisk juletid. Jeg er jo velkjent for å være antimartyrsk og opprørsk mot juletradisjoner som jeg ikke synes gir added value. Og ganske misunnelig på dem som ser ut til å FÅ overskudd og energi av det. :knegg:
Spot on. Til nå leder Grinchen, men nærmere jul, når kaoset brgynner å komme under kontroll, kommer nostalgikeren mer frem. Første drypp av julefølelse kommer til helga når vi skal se trettenåringen danse i Kulturskolens oppsetning av Askepott. De førjulsballettene er så vakre.
Jeg tilhører de heldige som reelt bare får energi og glede av juleforberedelser. Men så har jeg også selvinnsikt nok til å holde det på et ganske lavt nivå.
Jeg har definitivt vært mest Grinch tidligere, men med større unger kommer julegleden mer tilbake. Det hjelper jo at man søndag spontant kan utbryte: «Nå kan dere få bake colakaker helt selv!» De jublet, fikk penger til ingredienser og sprang på butikken. De laget dobbel porsjon slik at jeg kunne ta med to små bokser med colakaker til jobbens julekalender. :tøff:
"Juleavslutning for klassen sier du? Nææææh, jeg drar på konsert med Fagottkoret med jentene jeg!"
"Komme i barnehagen og hjelpe til med å pynte kaker den 5 eller 7 desember sier du? Nei, helledussen, jeg har en stor oppgave PLUSS hjemmeeksamen, ærru gæærn jeg ha'kke tid!"
