Hver morgen fra og med 1. til og med 24. desember blogges en luke i kalenderen, og her kan man finne noe hyggelig eller morsomt eller nyttig eller fint eller gøy; bilder, vers, aktiviteter, oppskrifter, sjokolade ... Det er bare lukeutøvernes fantasi som setter grensene.
It takes a forum …
… to raise a child.
Sannere ord har ikke vært skrevet siden it takes a village to raise a child - men det begrepet hører jo hjemme i pre-digital tid.
Noen ganger lurer jeg på hva livet mitt de siste 14 årene ville vært uten forum – og de siste 7 uten foreldreportalen? Ville jeg vært venneløs? Hadde jeg lest flere bøker? Strikket mer? Gått på dressurkurs med hundene? Lært meg et nytt instrument? Lært meg å slå nupereller? Skrevet ferdig PhD-en min? :knegg: Hvem vet.
Det har kanskje blitt mindre hjemmestrikka greier hos meg – men til gjengjeld har jeg funnet min helt egen, digitale landsby. Dere er bare best!
It takes a forum …
Mitt første møte med diskusjonsforum var dr. Phil’s discussion boards. Der fikk jeg luftet og bearbeidet et stort traume – jeg fikk venner for livet – og i 2007 fløy jeg av sted for å treffe fire helt ukjente damer fra USA – fra California, Conneticut, Maryland og NY state. Faren min var bekymret da jeg skulle dra og kunne fortelle at han hadde lest i avisen om unge jenter som var blitt lurt til å treffe fremmede på internett og blitt skjendet på det groveste. Jeg var godt inne i førtiårene, og syntes det var veldig søtt at pappaen min syntes at jeg fortsatt var en ung jente. Vennene derfra har jeg fortsatt.
It takes a forum to bake a cake.
Jeg pleier å lete på FP før jeg spør hele google når jeg skal bake. Ikke noe er som en god oppskrift anbefalt av en god forumvenn. Og «hva skal du ha til middag i dag?» er en tråd jeg ofte leser – hver gang de sære folka jeg bor sammen med, ikke ANER hva de har lyst på til middag. Det hjelper å klage over denne matleiheten og manglende evne til å komme med forslag til dagens varme måltid i «hva irriterer deg mest»-tråden. Eller å juble over at alle likte maten i «hva har gjort deg glad i dag?»-tråden. Dere er bare best!
It takes a forum to throw a party.
Menyforslag, bordplassering, bordekorering, invitasjoner, hvem må inviteres, hvem kan inviteres og kan jeg la være å invitere svigermor? Og et samlet forum kan selvsagt bidra med tilstrekkelig antall tøyservietter og riktig porselen, med kakeoppskrifter eller kakebaking, med vintips og det siste i skikk og bruk. Dere er bare best!
It takes a forum to raise a dog.
Valpetråden er fast innslag i mitt daglige forumregime. Ikke noe er som å dele gode hundehistorier, erfaringer, bekymringer og å akke og oie over hvor knuspesøte FP-hundene er. Og trenger man hundevakt når det skal arrangeres konfirmasjon, så stiller FPere opp. Etter litt forhandlinger fikk jeg hundene tilbake igjen når selskapet var slutt også. Dere er bare best!
It takes a forum to get dressed.
Når det er kleskrise – hva SKAL jeg ha på meg? Eller ser jeg tjukk ut i denne? Er utringningen OK? – Kan man egentlig ha rød kjole i bryllup? Hvem har gode bukser som ikke glir opp i eller ned fra? Hvilke vintersko passer for frosne forumdamer, og hvilke passer for ville forumunger som sliter ut flere par sko i sesongen? Hvilken bunad har du? Hvor får jeg kjøpt denne buksa/skjorta/munnspillet med fire toner i/ditt og datt? Dere er bare best!
It takes a forum to make you feel much better.
Hjertesorg, gråvær, oppoverbakker, livskriser og sykdom. Livet som butter imot og folk som er slemme eller dumme. Unger som gjør dumme ting, eller noen som gjør dumme ting mot ungene. Ellevill toårstrass som driver hele familien til vanvidd. Tenåringen drikker seg full eller isolerer seg på rommet. Som smeller i dører og brøler. Partnere som svikter litt eller veldig mye - som er fjerne og ikke tar ansvar for voksenoppgavene i familien. Noen ganger er det lettere å åpne hjertet sitt og legge frem fortvilelse overfor noen man IKKE er ansikt til ansikt med. Og når man har et helt laug med kloke kloke kvinner (og et kvart laug med kloke menn), som muntrer opp, klemmer digitalt, som deler av sin visdom og sin empati - så er det forbausende hvor bra – og hvor fort det virker. Dere er bare best!
It takes a forum to be a nissemann (ok – dame, da.)
Hemmelig nissing er veldig stas! Å sende en pakke med greier i til en FPer man ikke ville kjent igjen på gaten – det er bare SÅ stas. (Jeg har nemlig akkurat pakket ferdig hemmelignissepakken min. Og fått en i posten selv. Jeg ble bare SÅÅÅ glad!) Dere er bare best!
It takes a forum to widen your horizons.
Kloke folk som mener noe annet - viser hvordan ting ser ut fra et annet ståsted, forklarer hvorfor og hvordan de har kommet frem til en sannhet som er en annen en din – de får meg til å bli klokere, mer ydmyk, til å ønske å vite mer, lære mer, dele mer. Hvis det er noe jeg er helt sikker på, så er det at FP-livet har gjort meg klokere og smartere. Og gladere. Dere ER bare best.
Så det jeg egentlig ville si, FP er at jeg bare elsker dere! Dere er så bra! Jeg håper dere får en helt fantastisk jul og et forumaktivt og bra nytt år. Dere er best!
:slengkyss all around:
PS: Nå kan dere være glade for at jeg ble så overveldet av kjærlighet til dere alle sammen – da slapp dere nemlig at luke 6 i år ble et langt innlegg om kristen julemusikk fra middelalderen og renessansen. Men hvis noen har lyst til å høre julemusikk fra middelalderen og renessansen, så send meg en PM, så skal jeg fortelle nøyaktig hvor og når koret mitt og jeg og proffe musikere på renessanseinstrumenter kan sees og høres denne helgen.
Sånn som dette blir å høre der:
Det er helt sant (og jeg har hatt det i signaturen min i flere år). Forum har har vært livsviktig for meg i de dypeste kriser og de høyeste topper. Vennene fra Internettet er noe helt spesielt, de vet nemlig mye mer om meg og mitt liv enn mange andre. Det er veldig fint å vite at man har en digital vennekrets som stiller opp, det burde igrunnen alle ha. :grouphug:
Noen ganger synes jeg forum forsurer livet mitt og lurer på om jeg ikke burde kutte det ut. Men så er det jo så mye positivt også. Mye mer enn det negative ... sånn totalt sett.
Og sånn apropos "å møte folk fra internettet". Pøblis og jeg har felles slekt, og de synes det er så underlig at vi to kjenner hverandre ... og at vi har møtt hverandre på internett ... det kunne jo vært farlig. Jeg tror vi konkluderer med at det KAN være farlig å møte folk fra internettet, men at det stort sett ikke er det. Særlig ikke når man er voksne damer som møtes i gjeng. :knegg:
Fin! Og det er så rart, når man har delt så mye med nesten-ansiktsløse-FP-folk, og så møter du dem, så vet noen av dem mer om deg enn en del av de andre vennene dine.
:elsker: Jeg har fått et helt annet perspektiv gjennom FP. Jeg har fått uendelige mengder gode råd og innspill. Og noen skikkelige, gode latterkramper. Og selv om jeg innimellom kan bli skikkelig muggesur av tråder, innlegg eller svar, så minner jeg meg selv om at det er sunt å ikke leve i et ekko-kammer, der alle er helt enige med meg. Det er veldig sunt, faktisk. :hjerter:
FP. :hjerter: Tror de største oppvekkerne for meg har vært når folk jeg i min arroganse har avskrevet som håpløse, plutselig har kommet med noen gullkorn, masse fagkunnskap eller en uventa forhistorie.
Man vet lissom aldri.
For oss rotløse (okei, meg) har FP blitt familien som manglet. Vi krangler, men kjærleiken ligger i bunn. :hjerter:
Jeg tror jeg fikk tilbake litt av FP-crushet mitt jeg, nå. :hjerter: Nydelig innlegg!
Jeg husker også veldig godt første gang jeg møtte noen fra nettet for første gang. FP-barselgruppa 08 i Frognerparken. :elsker: Har aldri angra på at jeg turde det.
Ååå! Jeg savner å henge masse her. Jeg ble mye klokere og rausere av FP. Og så blir jeg alltid glad når jeg slentrer innom og ser at Norm fremdeles sitter i baren sammen med Cliff, Sam pusser glass og Carla er i full gang med å hudflette en eller annen! :hjerter:
Tusen takk for nyttig (!) påminnelse, Pøblis! Jeg har vært altfor lite på forum i det siste. Og Facebook gir meg egentlig ingenting annet enn tankeflimmer. Det er på Foreldreportalen de ordentlige diskusjonene, tipsene, og kjærligheten finnes.
:elsker:
Det er helt rart å tenke på hvor lenge vi har vært her nå! Og det er så fint at mange fortsatt henger her. Det går vel opp og ned for flere av oss med tanke på hvor aktiv vi er, men jeg er nå innom daglig fortsatt :D
Det er utrolig hvor nær mennesker man har møtt en gang eller to, eller kanskje aldri kan bli. Og hvor godt det er å ha et sted der man av og til kan være litt ansiktsløs og få hjelp.
Det eneste egentlig problemet er at det er en litt lite troverdig kilde i diskusjoner der ute i verden. "Jammen! En veldig smart dame på Internettet sa det! På sånn foreldreforum". :knegg:
Veldig fint innlegg. Og jeg kan skrive under på det meste.
Jeg skal likevel driste meg til å nevne at for noen av oss kan Foreldreportalen også oppleves som et sosialt fellesskap med klare hierarkier og status-grupper. Det er noen som alltid får oppmerksomhet og feedback, og så er det kanskje noen av oss andre som noen ganger føler seg litt usynlig, aldri helt "inne i varmen", eller i alle fall ikke like viktige eller nødvendige å diskutere med. Noe av dette handler selvsagt om å skrive på en måte som treffer eller engasjerer, eller by på seg selv på en måte som interesserer andre. Men når man prøver, og føler at man ikke helt når frem, kan det likevel være litt sårt. Dette er vel og merke ikke ment som en kritikk av noen (eller noen andre), men folk er folk, på godt og vondt, også på forum.
Takk for fin luke, Pøblis,- og akkurat sånn er det. :nemlig: Å ha samlet så mange fine, gode, kloke og tidvis irriterende mennesker inne i laptopen er magisk. man kan bare plukke de frem og spørre om råd og tips og krangle litt, fnise litt eller få masse kjærleik.
Jeg glemmer ikke mitt første møte med en forumdame, jeg var så spent og det var så rart å skulle møte et menneske jeg var blitt kjent med på den måten, jeg var ganske sent ut med min forumdebut og hadde ikke så mye kjennskap til dette opplegget.
Og der kom du. :hjerter: Det fantastisk morsomme og kloke mennesket, og vi delte både hemmeligheter, latter og ikke minst, vin. I mengder. Under en varmelampe på Aker brygge en sen kveld i november.
Mye vann har rent i bekken siden da, og jeg er så utrolig glad for å ha blitt kjent med deg.
-og alle de andre flotte forumfolkene. Dere er best!
Jeg tenkte på det for litt siden, at nå var det lenge siden jeg hadde truffet en del av folket. Og mon tro om tenåringene vil være med på nytt leketreff i Frognerparken, lizzom. :knegg:
Og Heilo, du har helt rett. Det er ikke alle dager jeg elsker forumet, jeg heller. Jeg har opplevd å bli skikkelig lei meg og skikkelig sinna her inne også. Jeg har blitt oversett og overdøvet. Folk er ikke alltid greie. Men her på FP er mange veldig mye greiere enn veldig mange andre. Og i går var jeg egentlig veldig kjei og lei og trist og sliten og syntes livet var litt ræva. Og så leste jeg noe fint her inne som fikk meg til å huske på hvor bra forumet er og hvor bra dere folka er. :elsker:
For en sannhet! Jeg har vært på forum i over 16 år nå, det er ufattelig! Føler at jeg kjenner mange jeg aldri har sett, har møtt flere, og noen har blitt mine beste venner! Vet ikke hvordan livet hadde vært uten!
Så fint, Pøblis! :elsker: Godt å bli minnet på dette, jeg har nok vært mindre fastsydd i forumet det siste året, men det er jo fortsatt - og har vært - veldig viktig for meg. Tusen takk for alle de fine ordene!
Fine fine påminnelsen! Du har rett i alt, veldig gjenkjennbart!
(Og du glemte å si at hundeforhandlingene ble løst pga mottilbud av obskøne mengde konfirmasjonskakerester som sikkert hadde delvis FP-opprinnelse. :hjerter: )
Selv om jeg tidvis er sur/irritert/illsint/fornærmet på FP, så er dere de nære og kjære. Jeg mener bestemt at FP har gjort meg til et bedre menneske. :elsker:
