Kalenderpiken sa for siden:
[CENTER]FORELDREPORTALENS FANTASTISKE FØRJULSTRADISJON
-
- årgang -
9
:julemania:
[1 Høst] [2 Palmen] [3 Tink] [4 Heilo] [5 Candy Darling] [6 Pøblis]
[7 Harriet Vane] [8 Maverick] 9 Pappalille [10 Skilpadda] [11 Koma] [12 Nessie]
[13 Ru] [14 Inagh] [15 LilleLeo] [16 Che] [17 Tallulah] [18 Matilda]
[19 Toffskij] [20 Svanen] [21 Kanina] [22 Tangerine] [23 Albertine] [24 Tåtti][/CENTER]
Nå har jeg alt skrevet et langt innlegg om Alva, men dere tåler litt til!
I fjor fikk vi besøk av alven Alva i adventstiden, og barna elsket henne. Jeg hadde ingen dukke de kunne se, det var bare en dør, med en stige opp og en postkasse på utsiden. Den hang på veggen i gangen ved siden av vår egen ytterdør, og det var nakent og rart i starten. Hun fikk etter hvert sin egen julepynt rundt døra, et lite juletre, et selvlysende, stjerneformet teppe, og det så svært så koselig ut etter hvert.
Datteren min var i fjor på tampen av sitt syvende år, hun har bursdag i januar, og trodde fullt og fast på Alva. Hun opplevde dog at noen i klassen hennes mente at dette var en stor bløff og at foreldrene hennes nok løy for henne! Hun kom indignert hjem fra skolen en dag og fortalte dette, og jeg stålsatte meg, forberedte meg på å lyve mer overbevisende, og så ytret hun; «Mamma, hva kan jeg gjøre for å få Henne (dette gjaldt særlig ei jente) til å forstå at dette er sant?» Min fantastiske jente var ikke rokket ett sekund. Dette er magi, dette er sant!
I år skrev vi brev til Julenissen allerede i november, Alva er tross alt hans alv og ansatte, og spurte om han kunne tenke seg å unnvære Alva i desember i år og. Vi fikk ikke noe svar, mamma likte at barna spekulerte og lurte på om hun kom til å komme i år. Gleden var da også stor, og det var ikke rent lite lettelse å spore, da de våknet første desember til Alvas dør i gangen, akkurat som i fjor. Og akkurat som i fjor er troen der. Troen på denne magien som gir en liten dør på veggen sånn makt til å skape en hel liten verden. Tro på at det finnes noe virkelig stort der ute, og det er ikke noen grunn til å tro noe annet enn at det vil oss vel.
Da jeg var barn levde jeg i en svært håndfast verden, der pappaen min ofte var svært sint, mammaen min veldig fokusert på at han skulle holdes fornøyd, og så var hun svært ung og uerfaren og jeg havnet litt i bakevja. Ingen glede kunne unnes meg uten at det ble tydeliggjort hvem den kom fra, og hverken tannfeen eller julenissen eksisterte hjemme hos meg. Det var ikke det at jeg ikke fikk penger for tennene mine, det var bare det at de voksne ikke evnet å la meg tro at dette på magisk og vidunderlig vis kom fra en fe. De måtte la meg forstå at det kom fra foreldrene. Det var lite magi i min hverdag som barn, og det er sånn det er for enkelte. Jeg ønsker det motsatte for mine barn.
Det gir meg sånn glede å se barna mine tro fullt og fast på alver, nisser, feer og magi. Mannen min kjøpte til og med en julegave til meg fra Alva. (Han er nemlig min magi :hjerter: ) Jeg skulle likt og sett mitt eget ansikt da det gikk opp for meg at det var pakke til meg fra hus-alven, hadde ikke Mannen skrevet på lappen selv hadde jeg aldri gjettet det. :knegg:
Barna mine er godt plantet i den virkelige verden begge to, det er ingen fare for at de ikke forstår hva som er ekte og virkelig, men det er fint avbalansert med litt magi sånn innimellom og «til pønt». Jeg tenker at virkeligheten kommer kjapt nok for barn i dag, og jeg skal gjøre mitt for at mine barn skal tenke tilbake på sin egen barndom og føle at den varte litt, ikke på den dumme, kjedelige og vonde måten som jeg tenker på min egen barndom, men på den fine og lune måten. Den med vaselin på linsa. Dere vet.
Så husk å trekk litt magi inn i verden, det er ikke bare bra for barna, det er godt for oss voksne og. God advent!
[CENTER][yt]DiXjbI3kRus[/yt][/CENTER]
