Kalenderpiken sa for siden:
[CENTER]FORELDREPORTALENS FANTASTISKE FØRJULSTRADISJON
-
- årgang -
23
[1 Høst] [2 Palmen] [3 Tink] [4 Heilo] [5 Candy Darling] [6 Pøblis]
[7 Harriet Vane] [8 Maverick] [9 Pappalille] [10 Skilpadda] [11 Koma] [12 Nessie]
[13 Ru] [14 Inagh] [15 Kalenderpiken stepper inn] [16 Che] [17 Tallulah] [18 Matilda]
[19 Toffskij] [20 Svanen] [21 Kanina] [22 Tangerine] 23 Albertine [24 Tåtti][/CENTER]
Det er dagen før dagen, lille julaften. Snart skal julefreden senke seg, men det er én ting som de fleste må se i dag for at det virkelig skal bli jul. Grevinnen og Hovmesteren, sketsjen som for alltid har sneket seg inn i våre hjerter.
Denne lille perlen ble produsert av Norddeutscher Rundfunk i 1963, og er altså en tysk engelskspråklig sketsj. Den har opprinnelig tittelen «Der 90. Geburtsdag» eller 90-årsdagen, men på engelsk blir den kalt «Dinner for one». Vi kjenner alle handlingen, den engelske grevinnen Miss Sophie får servert middag på sin 90-årsdag av hovmesteren James. Miss Sophie forventer at hennes fire beste venner Sir Toby, Admiral von Schneider, Mister Pomeroy og Mister Winterbottom skal være til stede under middagen; dessverre har alle fire forlengst dødd av alderdom. Grevinnen nekter imidlertid å akseptere dette, og insisterer på at middagen skal avvikles som om alle fire var i live. Det blir derfor butleren James som må agere tilstedeværelsen til de fire avdøde gjestene - dette medfører at han må få i seg alle gjestenes drikke, noe som gradvis gjør ham fullere og fullere.
Mange har den oppfatning at dette foregår på nyttårsaften, men det er nok bare Mr. Winterbottoms stedfortreder som har fått litt for mye å drikke.
Sketsjen ble spilt inn i tre versjoner, alle med de samme skuespillerne, og den versjonen vi ser i kveld er det sveitsiske bidraget til Montreaux-festivalen i 1963.
(Kilde: youtube.com)
Har du lyst til å lage maten som blir servert under middagen?
Her er oppskriftene: Mulligatawny-suppe
Mandelpanert hyse
Kylling med førti hvitløksfedd
Til dessert serveres klementiner dynket i portvin.
I Norge har denne sketsjen blitt sendt lille julaften hvert år siden 1990, men også sporadisk før dette. I 1992 ble den spilt to ganger, da NRK ved et uhell sendte den et kvarter for tidlig. Telefonstrømmen som kom gjorde at de valgte å spille den av en gang til. Det finnes en versjon som er fargelagt digitalt, men de norske seerne vil ha den i svart/hvitt.
Den spilles i flere andre land, blant annet i Tyskland, Østerrike, Sveits, Luxembourg, Danmark, Sverige, Finland, Estland, Grønland, Færøyene, Australia og Sør-Afrika. Her blir den som oftest vist på nyttårsaften, spesielt i Tyskland. Den kan dukke opp på flere kanaler i løpet av kvelden og ett år ble den vist 19 ganger på tysk TV.
I Tyskland vises en versjon som er 18 minutter lang.
(Kilde: youtube.com)
Som regel blir den vist uten dubbing eller tekster, den er såpass enkel å forstå at det ikke trengs. I Norge vises en tekstet versjon. Det merkelige er at den er nærmest fullstendig ukjent i Storbritannia og i Canada, mens populariteten i USA kommer av at den blir hyppig delt på sosiale medier og da er det Youtube som står for visningene.
Britisk TV har flere ganger kjøpt rettighetene fra Tyskland, men den blir ikke vist på TV. Det er uvisst hva de egentlig gjør med den.
Dansk TV viser en versjon uten publikum.
Sketsjen har en imponerende rekord og er å finne i Guinnes rekordbok som den mest viste TV-sketsjen noen sinne.
Den har blitt parodiert en rekke ganger, blant annet av nederlandsk TV i 1977.
(Kilde: youtube.com)
I 1986 ble det laget en punkversjon av Blitz, som ble spilt på Bootleg i Oslo.
(Kilde: youtube.com)
Netflix lagde en versjon i 2016, der gjestene er Saul Goodman fra Breaking Bad, Frank Underwood fra House of Cards, Pablo Escobar fra Narcos og Crazy Eyes fra Orange is the New Black.
(Kilde: youtube.com)
Historie:
Sketsjen er skrevet av Lauri Wylie, og noen vil ha det til at han skrev den allerede i 1920-årene. Skuespilleren som spiller hovmesteren heter Freddie Frinton, og grevinnen spilles av May Warden. Frinton skal etter sigende ha spilt denne sketsjen på britiske pirer siden 1945, og har slitt ut tre grevinner på denne tiden.
Innspillingen skjedde den 8. juli 1962 foran publikum, og skuespillerne ble betalt 4 150 tyske mark for dette.
Trivia:
Freddie Frinton likte ikke sketsjen og ville egentlig ikke gjøre den, men ombestemte seg etter å ha sett den flere ganger, hvis han fikk gjøre den til sin egen.
Han portretterer en skikkelig fyllik, men på privaten var han innbitt avholdsmann etter å ha sett på nært hold hvor stor skade alkoholen kan gjøre.
Det berømte tigerskinnet var i utgangspunktet ikke med i sketsjen, men borgermesteren i en liten by der den ble satt opp ville gjerne ha det med, og da hovmesteren snublet i det fremkalte det så mye latter at de valgte å ta det med. Da den skulle spilles inn var det opprinnelig planlagt å ha et isbjørnskinn på scenen, men Frinton insisterte på å ha med tigerskinnet. Det var så slitt etter bruk at de måtte reparere det med leopardskinn. Det befinner seg i dag i hjemmet til Frintons sønn.
Frinton, en krigsveteran, var så imot at han skulle snakke tysk under sketsjen at han ikke bare nektet dette, men han insisterte på å heller bruke det skandinaviske SKÅL når admiral von Schneider skåler med bursdagsbarnet. Dette er også grunnen til at han i den lange versjonen alltid sier «must I?» når han skal innta admiralens rolle.
Den andre retten som serveres er hyse (haddock), en hyllest til hjembyen til Frinton, Grimsby, som ofte kalles «home of the haddock». Frinton hadde jobbet i fiskeindustrien siden han var 14.
Så avslutter jeg dette innlegget med en aldri så lite quiz. Bruk spoilertagen når du svarer:
Hvor mange ganger snubler hovmesteren i tigerhodet?
Hva heter Miss Sophies beste venn?
Hva drikker hun til fisken?
Hva er det i flaska hovmesteren drikker av?
Hvor blir det av kyllingen?
Hvilket land kommer Mulligatawny egentlig fra?
Sverige nektet å vise sketsjen i seks år. Hvorfor?
Hvilket språk introduseres sketsjen på i den lengste versjonen?
Hvor mange glass alkohol drikker hovmesteren totalt?
Jeg håper at julefreden har senket seg i heimen, og jeg ønsker dere alle en riktig god jul.
