Denne uke var det en artikkel i Adresseavisen. Finner den desverre ikke på nett.
Poenget var at teaterforestillinger før jul beregnet på familien var for dyre. Spesielt fordi alle måtte ha biletter.
De mente det var uhørt at de måtte ha biletter for barn som var for små til å dra nytte av forestillingen.
Er jeg virkelig så sær som mener at barna de da ikke bør ha dem med.
Klart det er unger som er i grenseland, og ganger der man velger å gå ut fordi en har feilberegnet. Likevel mener jeg dette at man skal kunne ha med alle på alt går vel langt.
Det er jo også brannforskrifter som krever at alle i publikum har bilett og plass.
Er det virkelig bare meg som synes at barn som er så små at de ikke har glede av forestillingen ikke har noe der å gjøre? Ikke bare for deres del men også for de andre publikummerenes.
Jeg synes det blir småabsurd at barn som ikke har glede av forestillingen skal betale mindre enn andre. Én ting er om det er ledig kapasitet, altså mange tomme stoler i salen. Men dersom det er kamp om billettene så vil jo små barn med billetter fortrenge andre potensielle publikummere. Det sier jo seg selv at de da må betale det samme som større barn. Dersom små barn skal få billigere billetter må det være i form av en subsidiering, at det er kulturpolitiske ønsker om å få barn tidlig i gang med teatergåingen, eller noe i den duren. Det kan jeg vanskelig forestille meg at er et reellt ønske.
Det er ikke alle som har mulighet til barnepass, og for at de større barna i det hele tatt får dratt på forestilling må man da eventuelt ta med minsten også. Jeg synes et barn som kan sitte på fanget ikke burde betale.
Men da kan man jo heller ikke bare gå ut, om barnet slår seg vrangt? I den artikkelen jeg fant var det snakk om mor far og tre barn, det er jo da mulig at en voksen blir hjemme.
(Jeg mener f.eks. også at noen som ikke har plass på ett flysete må betale ekstra, ettersom det blir ett sete som da ikke kan selges til noen andre. Det blir samme prinsipp)
Jeg er enig og uenig. Første gang man går på en forestilling, enten det er kino eller teater eller annet, med en unge på la oss si 2 år, ved man ikke om barnet vil ha glede av det eller ikke. Man vet ikke om barnet vil sitte i ro eller helst gå igjen med en gang. Derfor blir jeg litt irritert på feks. kinoene som skal ha betalt i dyre dommer for barn uansett alder. Første gang vi fikk på kino med Camilla ble vi sittende i en halvtime før vi måtte gå, hun gadd ikke se mer av filmen. Nå går det helt greit, heldigvis.
Jeg synes iallfall at barn under feks. 4-5 år kunne fått hatt med seg en voksen gratis eller til veldig redusert pris.
Hvis det er sånn at barn under fire (f.eks) skulle gått gratis eller til veldig redusert pris ville inntektene gått såpass ned at jeg ser veldig godt at de ikke gjør det. Det ville nemlig ikke bare vært 1 eller 2 treåringer i salen, for å si det sånn. I tillegg kan det da lett virke som om forestillingen faktisk egner seg for de små også. (Eller at foreldrene ikke tenker på om hvorvidt de minste får utbytte av den. Sånn à la: Det er jo gratis, da bare tar vi'n med)
Iset du sier dere måtte gå, kanskje det da ville vært bedre om de refunderte biletter om man måtte gå innen en halvtime. Det ville jo også føre til at folk faktisk gikk når de ble et uromoment.
Det er jo en del 2 åringer som har utbytte av og klarer å sitte gjennom forestillinger beregnet for 4-5 åringer. Ettåringer derimot mener jeg sjelden gjør det.
Her i Trondheim er det forresten hvert år en barneforestilling beregnet for 1-3 år. Det er kjempekoselig og passe langt.
Nei, det er ikke bare deg. Barn som ikke har noen glede av forestillingen vil med all sannsynlighet ødelegge mye for de andre i publikum.
Eksempel fra nær familien: Mannen min var på kino med guttene våre og minstemann løp av gårde midtveis i filmen, mens eldstemann satt igjen på plassen sin og gaulet: "Jeg sitter alene!". Da var det faktisk bare å gå for å ikke ødelegge for alle de andre. Det beste hadde vært å hatt pass til minstemann, sånn at eldstemann og pappa kunne ha kost seg med hele filmen.
Jeg tar ikke med meg lillebror på forestillinger i år siden jeg tror at han har mer glede av det når han blir litt større. Han er 2,5 nå i jula. Jeg tror dessuten det er bra for storebroren på 5,5 å ha litt alenetid med en eller begge foreldrene. Vi skal på 2 forestillinger: en med både meg og mannen og en bare med meg. Svigermor passer lillebror når vi skal i vei begge to.
Det kan da ikke være kinoens (eller teaterets) problem om foreldre tar med barn som er for små til å orke å se forestillingen? :undrer: Jeg er mot ethvert tiltak som vil føre til at det blir enda flere "for små" barn på kino - for eksempel gratis eller veldig billige billetter for "fangbarn" - for det vil helt sikkert forstyrre resten av publikum. De færreste toåringer orker å sitte i ro og se en kinofilm, og da bør kanskje foreldrene vente til de er større (eller belage seg på å gå når knøttet har gått lei). Jeg har masse sympati med flerbarnsforeldre som ikke kommer seg på kino uten å ta med minstemann, men jeg synes fremdeles ikke dette bør være kinoens (eller de øvrige gjestenes) problem.
Da får man heller foreslå at kinoene setter opp flere babykinolignende arrangementer, der alle på forhånd er klar over at det kommer til å være bråkende småbarn til stede.
Deri var essensen i mine tanker om den artikkelen jeg har nevnt. Her var det forresten snakk om en ettåring som da ikke engang er et tvilstilfelle i mine øyne.
Selvsagt, men problemet er jo at man aldri VET hvordan barnet vil oppføre seg på kinoen før man har prøvd! Og siden de aller fleste vennene mine hadde unger som hadde vært mange ganger (vellykket) på kino da barna var rundt 2,5 år gamle, ville vi prøve. Vi var selvsagt forberedt på at vi måtte gå tidlig, men det er sykt dyrt når en familie skal gå på kino, synes jeg, spesielt om man ikke vet hvordan barnet vil takle en hel film om man aldri har vært der. En 4-åring kan jo også "skape seg" under en hel film, man VET jo aldri før man har prøvd. Mulig jeg bare er gjerrig.
Jeg syns det må være foreldrenes problem om de prøver å ta med seg en 2-åring på teater eller kino. Det er en kalkulert risiko, og må dere gå, så er det ikke etablissementet sitt problem.
Jeg syns barn som er for små til å ha glede av forestillinger/kinofilmer bør være et annet sted. Veldig kjedelig med skrikende babyer og smårollinger som løper fritt rundt, når man har betalt masse for å se noe.
Jeg hadde Iben med da hun var baby, på teater, for barn. Selvsagt betalte jeg ikke for henne, noe annet skulle bare mangle! Vi gikk dessuten ut når hun ble urolig, noe som også bare skulle mangle. Jeg gikk glipp av omtrent 1/3 av stykket.
Men kinoen/teateret kan jo da ikke få solgt billetten til noen andre, så det synes jeg ikke er rimelig. Det blir for meg som å be om å få pengene igjen for en kake man har kjøpt på kafé som barnet ikke ville spise mer enn en liten bit av.
Jeg er enig med skilpadda, selv om jeg synes det er dyrt å gå på kino.
Her er det stort sett samme pris for voksen og barn, det hender at det skiller en 10er.
Nå går man vel ikke på kino eller teater en gang i uka, så jeg ser på det som en selvfølge at jeg skal betale for både meg og ungen når jeg først drar på noe sånt. Joda, jeg reiv meg i håret i fjor da jeg betalte i dyre dommer for Putti Plutti Pott, men på den andre siden så er det en sånn en gang i året greie, så hvorfor ikke.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
