Jeg er vel bare dager fra å avslutte den faste stillingen som regnskapsmedarbeider i entreprenørfirmaet jeg har jobbet i siden august 2013. Den jobben som fikk meg til å hoppe ut på dypt vann og flytte fra alle venner jeg hadde opparbeidet meg på Østlandet. Jeg hadde ingen tvil om at det var et valg som ville bli både tøft og vanskelig, men også et valg som ville gi meg vekst på det personlige planet. Og det har det vært. :nemlig: Det er ikke enkelt å komme inn i etablerte vennegjenger, selv om det er de samme vennene jeg hadde da jeg gikk barne- og ungdomsskolen her.
Nå er det dypt vann igjen altså. Jeg har brukt nesten ett skoleår på å overlevere praksis og kunnskap til etterfølger på jobb, og i det siste har jeg omtrent ikke vært der. De klarer seg uten meg og de holder sikkert tråden i alle ulike ting minst like bra som meg. :jupp: Så jeg regner med at mitt forhold som ansatt der blir avsluttet i løpet av denne uken eller neste, og jeg er over i rekken av løsarbeider. Jeg har startet som tilkallingsvikar på sykehjem og skal være sommervikar der i sommer. Til høsten skal kullet mitt i praksis. Totalt 14 uker med samling, praksis og oppgaveskriving. Jeg må bare stole på at jeg får nok jobb innimellom til at jeg klarer meg økonomisk. :jupp: Heldigvis har jeg fått tilbud om, og takket ja til, en helgestilling i miljøtjenesten. 26,17 % er ikke mye å bli feit av, men det er en start. :knegg:
Dette med å skifte arbeidsområde så totalt, å ta utdanning nå som jeg runder femti (til høsten) og det med å stole på at alt ordner seg... det er ikke bare-bare. Men jeg nekter plent å sette meg på baken og anse livet som over bare fordi jeg ikke trivdes i jobben min, jeg bare må jobbe på og videre og ikke minst lære meg å stole på at livet ordner seg. Jeg er kapteinen på denne båten. :ja:
...og så hadde jeg en date sist uke som var veldig hyggelig og han dro ikke herfra før vi hadde vært sammen et døgn. Jeg merker at det også er litt dypt vann det også. Klarer jeg å svømme? :confused:
Jeg tar vernepleie nå, og er ferdig om tre år. Dvs at jeg er nå ferdig med 25 % av studiet, og har C som snittkarakter så langt. :jupp:
Takk dere, det er godt å høre at jeg ikke er helt sprø som synes det er litt stritt selv om det er selvvalgt, og selv om jeg synes det er gøy også. :nemlig:
Du er supertøff, og jeg er så glad på dine vegne at du tok steget :klemme: Å bli værende i en jobb som er feil, suger jo ut all energi. At det er stritt er jo ikke det minste rart!
Så kult at du hopper i det, og er det noen som trenger gode, flinke kloke mennesker rundt seg så er det de skrøpelige eldre på sykehjem.
Masse lykke til videre med alt! :hjerter:
(Jeg har selv skiftet beite for bare halvannen uke siden, og det var skummelt, men kjennes veldig rett).
Jeg synes du er kjmpetøff som tør å hoppe idet, igjen og igjen. Og jeg har helt trua på at det er noe du ikke kommer til å angre på. Selv om det tidvis sikkert blir litt tøft økonomisk.
