(altså paraden, spesifikt). Selv synes jeg at dette er en av de få "togene" som det er verdt å gå i - mye her handler om holdninger, det er ikke direkte påvirkningstog (som feks mye på arbeiderenes dag eller kvinnedagen er, jeg opplever som oftest at hvis det er påvirke man ønsker er det mange, bedre og mer effektige metoder enn å gå i tog.)
I år syntes jeg dog at de ble "nedrendt" av folk som skulle "sko seg" på dem. Mulig det har vært slik flere år, men jeg bare ikke har vært klar over det?
Morsomt å høre at dette med reklamen stemmer (jeg har ikke hatt linær TV på mange år, men får nå masse reklame på feks candy crush, så vanskelig å vite hva som har vært reklamert med tidligere år)
Jeg synes pride er strålende. Jeg blir lykkelig både av regnbuer og glade mennesker. Og her i Bergen fikk vi jo strålende vær også så alt var gøy.
Personlig har jeg ingenting i mot at næringslivet slenger seg med. Det gjør pride enda tydeligere og synligere. Og det viser at aksepten begynner å bli mainstream og det har jeg ingenting i mot. Jeg synes ikke at det er et ideal at man skal fortsette å måtte slåss for synlighet.
Einig. Pride er veldig viktig, men eg skjønner heller ikkje korfor denne kommersialiseringa er nødvendig. Eg er einig med Jonas Brenna i det han skriv. (Input, det mangler eit : etter http i lenka du har lagt inn).
Samtidig er det vel litt sånn på alle områder. Handelstanden «feirer» og «markerer» alt folk er opptatt av. Verst syntest eg det var då eg feil mailer om «Green Week, vårens svar på Black Friday», frå nokre aktørar. Green Week er jo det stilk motsatte og det går ikkje an å markere ei kjøpefri veke med gode tilbod på mascara eller garn. :tullerdu: Eg har inntrykk av at alle desse «markeringane» bedrifter har, heng saman med at dei ønsker å bli fotografert eller likt og delt i sosiale medier. Bedrifter må tenke alternativt for å nå ut, når ikkje «alle» ser reklamen før 21-nyhetene på TV2, lenger. Og det fører til at dei gjer seg sjølv synlege på nye måter.
Jeg syns egentlig ikke all «kommersialiseringen» av pride er ille. Jeg syns det er bra at store aktører tar side og viser støtte. Det har en effekt utover salg av produkter. Det er jo på ingen måte i strid med budskapet, slik oppfording til kjøp under green week er det.
At store aktører kler seg i regnbuefarger og viser støtte synes jeg også er topp, men jeg reagerer når det kommer "VI FEIRER PRIDE MED GODE TILBUD, BESØK NETTBUTIKKEN VÅR I DAG!" uten noe "overskuddet doneres til LGBTQ+-organisasjoner" eller lignende.
Jeg syns det er fantastisk at Pride har tatt av og blitt mainstream, som Blå sier. Det eneste jeg har lagt merke til av kommersialisering er at store bedrifter som DNB, Telenor og Statoil har regnbuelogo på SoMe, og det syns jeg er helt storartet.
Det har jeg ikke tenkt så mye på. Kommer vel an på hvordan det blir gjort. Så de hadde regnbuegarn på Nille, jeg har alltid likt selvstripende garn så ble litt glad av det. Men var visst akrylgarn, så da kjøpte jeg ikke.
Det er jo ganske flott at vi har kommet dit at store bedrifter tør å assosieres med pride. Det betyr vel at størstedelen av kundene deres enten er positive eller iallefall likegyldige til det.
Jeg syns prideparaden og pride som sådan er gode greier. Jeg blir glad når jeg ser regnbueflagg på busser og offentlige bygg og det er helt fint at butikker markerer det også.
Vårt land har på lederplass vært kritiske til "kommersialiseringen" - at det er "omtrent som å melde seg inn i motstandskampen 7. mai 1945". De får et ok motsvar i dag, fra to fra USN, som sier at "om kommersielle krefter fører til en hverdagsliggjøring av seksuelt mangfold, er det en god ting i seg selv. Engasjerer de seg ytterligere er det selvsagt bedre, men hvorfor la det beste bli det godes fiende? Og hvilken målestokk skal vi bruke for å avgjøre om noens bruke av regnbueflagget stikker dypt nok".
Og så viser de til en masse statistikk som viser hvorfor det slett ikke er 7. mai 1945 i kampen for seksuelt mangfold, og at det at store aktører som DnB faktisk kan bidra når de er tydelige på hva de står for.
Jeg er litt avventende. Det er jo ikke min kamp, det koster meg null å sette på regnbuefarger på profilbildet. Jeg synes det er litt rart at Nille kjører pride på samme måte som Halloween, men hvis det er bra for bevegelsen at det blir mer mainstream, er jo ingenting bedre enn det. BM Tror sterkt på markedskreftene :knegg:
Jeg må innrømme at jeg er litt nysgjerrig på hvor forskjellig vi opplever reklamen er (i og med det ikke eksisterer et sentralt sted lengre)? Virker som om flertallet i tråden er enig om at det er ganske nytt at Pride "når lengre ut enn paraden" (da innkluderer jeg både leserinnlegg, nille-pride, reklame og deltakelse i paraden, forretninger setter pridefargene på profilbildet etc), men at det varierer en del på hva folk ser.
Jeg tenke i utgangspunktet at "rosavasking" er like ille som "grønnvasking", men Pride har en annen funksjon enn miljøsaker, så kanskje ikke? Er litt usikker egentlig - var egentlig derfor jeg startet tråden, men nå er jeg like nysgjerrig på hva folk ser av reklame etc :humre:
Det jeg reagerte på var i alle fall:
Terje Søviknes (FrP) meldte at han ville delta i Pride, men det ble en del bråk og han trakk seg.
DNB hadde en ren reklame som gikk på Pride
Jeg mener jeg så flere rene salgsannonseringer, men klarer ikke nå å huske konkrete saker (også litt rart med en del reklame)
Dnb støttet Pride fordi de er en stor arbeidsgiver og ønsker ansatte med ulik legning. Det var vel ikke akkurat det de sa, leste noe på fb, men ingen ansatte skal diskrimineres. De skal vite at det er OK å være ansatt i DNB, uansett legning.
Jeg var i en større by Canada i fjor sommer og der var det mye pride-greier før Pride-uka og opptoget. Reklame i alle former og regnbueballonger, servietter og pynt, tskjorter og det meste. Butikkene og cafeene i sentrum flagget med regnbueflagg og jeg synes det hele var kjempeflott og et tegn på at Pride var viktig for alle. Det at det er kommersielt lønnsomt for bedrifter å vise sin støtte til Pride synes jeg viser at vi tross alt er kommet et stykke på vei.
Jeg synes det er flott når store aktører går inn og sier at de støtter pride, for selv om det er naivt å tro at de ikke gjør det for en viss form for kommersiell vinning så tror eg det er viktig for saken at så store aktører som DNB, Telenor og Choice (som er de tre jeg har merket mest i år) går aktivt ut og sier de støtter saken. For gudene skal vite at samfunnet trenger det, for det er på langt nær så åpent og inkluderende som man har lyst til å tro. Når 19 prosent av sørlendinger og telemarkinger grøsser ved tanken på homofile menn, ja da er vi ikke akkurat i mål.
Det jeg reagerte mest på i år er når aktører går ut og støtter pride omtrent kun for å tjene penger på det, som jeg for eksempel oppfattet Nille gjorde, da føler jeg det blir nesten like mye ødeleggende som støttende.
Ja, jeg reagerer også annerledes på Nille, som bare skal selge stæsj og ikke har en eneste politisk statement utover Be Proud, og organsiasjoner som uttaler at de gjør det (også) for dem de har av ansatte og kunder. Jeg skjønner jo at det fortsatt er fordi de mener det lønner seg, men fortsatt.
Jeg forvillet meg inn i kommentarfeltet under profilbildet til DNB. Det var ikke hyggelig lesning, og viste at det er mye grums i folkehavet, mange som overhodet ikke støtter pride og som truer med å bytte bank fordi DNB støtter det. Det var så drøyt til tider at jeg nesten ikke har ord. Så det er nok delt effekt av å gå ut og støtte pride. Noen synes det er fantastisk, mange er likegyldige og noen hater det.
Ja, det gjelder jo å finne en balanse. Jeg syns absolutt det er ting med DNBs reklame som er problematisk. De har fått kritikk for å være unnvikende når de får spørsmål om hva de gjør for lesbiske og homofile i land hvor det er langt mer problematisk å være annet enn hetero. Samtidig så er det også en vei å gå i Norge, og det er bra at de har en tydelig profil på det her. Dere kan jo ta en titt på kommentarfeltet på DNBs regnbuelogo på Facebook, eller lese Espen Hiltons blogg hvor han har hentet ut noen av kommentarene.
Den siste der hadde jeg ikke sett før, men den har et helt klart poeng. DNB er dritgode på marketing, men de har en vei å gå når det gjelder mangfold i den visuelle profilen sin og i kommunikasjonen sin forøvrig. Det er en felle det er utrolig lett å gå i om man ikke er oppmerksom på og opptatt av det, og de er dessverre ikke alene om akkurat den feilen her. Man tror man presenterer mangfoldet, men så har man kanskje bare tenkt på mangfoldet innenfor den spesifikke målgruppen man snakker til og knapt nok det.
Jeg var usedvanlig enig med Blå. Hun formulerte deg jeg tenkte usedvanlig godt.
Jeg jobber som konsulent i et av disse skikkelig store selskapene som valgte å ha regnbue-logo på facebook. Jeg vet dog at det ikke skjedde uten en del diskusjoner ettersom de har en del ansatte som med stor sannsynlighet ikke har et like avklart forhold til LGBT. Og kanskje nettopp derfor synes jeg det er enda litt viktigere. At selskapet på toppen står frem og sier klart fra at dette er greit for dem.
Og så ble jeg bare trist over kommentarene på facebooksiden til fotballaget mitt da de gikk tilbake til "vanlig" logo. Det var jo et greit bevis på at dette dessverre fremdeles er nødvendig.
Særlig innen fotballen; for det er jo smått utrolig at det blant landet eliteseriespillere på herresiden ikke er en eneste som står frem som åpent homofil. Det er jo egentlig skrekkelig trist. For med så mange spillere er det ganske sikkert at de finnes.
Ja, jeg er skikkelig masete på det der i min jobb. :knegg: "Vi MÅ ha folk med ulik alder, utseende, bakgrunn m.m." For det gjør noe med en når de man ser ut som eller føler tilhørighet til ALDRI er avbildet i de vanlige sammenhengene. Jeg husker jo arkitektbyrået som lagde første forslag til Tøyen Torg ikke hadde en eneste person med annen hudfarge enn hvit på illustrasjonsbildene.
Hvordan hadde vil følt det om ALLE reklamer var befolket av menn, for eksempel? Da er det veldig lett å mene at dette ikke angår meg.
Synes det er flott at store næringslivsaktører tar standpunkt ifbm Pride, og tenker at det selvfølgelig har betydning for å bygge lag i bedriften overfor ansatte og kunder, men at det jammen kan ha stor betydning å f.eks. farge logoen på Facebook ifht forretningsforbindelser og følgere i andre land hvor homofili o.l. er uglesett, straffbart eller voldsmagnet.
Jeg jobber i en organisasjon som har stort fokus på mangfold i sin kommunikasjon og markedsføring. Og jeg kan skrive under på at mangfold ikke kommer av seg selv. Man må være bevisst i absolutt hele prosessen: - Har vi begge kjønn blant fotomodellene? Er flere etnisiteter representert? Også kommer utvelgelsesprosessen, der hensyn til produkt og kontekst skal ha hovedfokus, og man velger ut og re-velger og eliminerer gang på gang. Og og plutselig har man valgt vekk alle bilder med mangfold likevel. Helt uten å legge merke til det. Og da er det utrolig viktig at noen har ansvar å sjekke slikt i siste instans. Og, ikke minst, har fått myndighet til å si «sorry, dette må vi ta en ny runde på».
Jeg jobber i en bransje som stort sett er fylt med hvite menn som pusher femti, og det er jammen ikke lett nei. Også tror jeg faktisk det er litt kjipt for de som må være med på alle mulige slags bilder og videoer fordi de tilfeldigvis er damer eller har mørkere hud. De klager ikke, men jeg syns det er kleint å spørre. Jeg sier det er fordi de er så pene og smarte da.
Skjønner hva du mener, Neket. Samtidig er det ho bare å være ærlig på st ønsker Nan at også den bransjen skal bli mer mangfoldig, må man vise de som er der allerede. De skal selvsagt slippe å «representere» kun i form av kjønn eller hudfarge, men å vise at de også er der er jo bare positivt.
Jeg jobber av og til med et firma som på forsiden sin har et gruppebilde, også er det BARE (hvite) menn. Også viser det seg at det jobber damer der, bare ikke direkte med fag. Med et så homogent ytre vil jeg tro at de heller ikke får mange kvinnelige søkere.
Det å bruke bare hvite menn signaliserer ganske kraftig hvem bedriften passer for, ja. For en del år siden gikk jeg gjennom nettsidene til alle sykepleiestudiene i landet, og med ETT hederlig unntak var det utelukkende hvite kvinnelige sykepleiere på bildene. De få mennene som var avbildet var alle pasienter. Da er det utrolig vanskelig å overbevise guttene om at sykepleie passer for dem også.
