Nå er det blitt nesten som et mareritt å ta lillegutt på 9 mnd ut på tur i vognen, det er roping nesten fra starten av og jeg mener jeg har prøvd alt av stimulasjon i form av leker, jeg passer på at han ikke er for varm/kald, at han er mett og har fått nok å drikke, men det er bare roping, jeg mener han vil opp og bli bært, jeg har bæresele som ofte brukes men jeg er redd han er blitt godt vant til den nå... noen som har noen tips til å få han rolig i vognen? Jeg må ofte gi han mais puffs inne i butikker for at han skal være stille så jeg får handle raskt... uff, han var ikke slik før og turen ut i vogna var himmelsk for begge to, frisk luft for oss begge :) setter stor pris på tilbakemeldinger :)
Min erfaring er at noen barn blir høylytte i den alderen. Om han er roligere i bæresele så bruk den i butikken. Kanskje han er utrygg? Barn kan ikke bli bortskjemte eller godt vant når der gjelder nærhet mener jeg.
Er han vendt mot deg i vogna? Mange barn får jo en utrygg periode på den alderen. De oppdager også mye mer enn før og merker mer hvordan de er i samspill med andre barn/voksne så at det kommer endel lyd er slettes ikke uvanlig. Snakk med han og ta han med på handleturen.
Jeg er enig med Trixie her. Det ligger litt i utviklingen at det er en urolig periode. For godt vant til å bli bært er det det vel heller ikke noe som hetter siden man ikke kan skjemme borm små barn med nærhet. I den alderen hadde jeg barns mye på ryggen. Jeg har aldri bært mine fremover i bæresele så når de ikke lenger var mage mot mage havner de på ryggen. Der satt de godt og ryggen min tålte det godt. I tillegg er man friere når man ikke har noe på magen.
Ofte er der sånn med små barn at alt går i faser og ingen er like. Dette er en ny fase dere må finne ut av sammen. Hvilke behov for nærhet og kommunikasjon barnet har nå. Min eldste hadde store behov for å se verden, mens til yngste måtte jeg kjøpe ny vogn for hsn måtte se meg ellers ble han redd. De tar til seg intrykkene på en annen måtr enn tidligere og ditt barn har nok mer brhov for deg og din nærhet til å takle disse intrykkkenen.
Trixie og Isolde, tusen takk for tilbakemelding :) ja jeg er enig med dere, og jeg elsker å bære han, men får høre av f.eks. Mamma og partner at jeg har skjemt han bort med bæring osv. men jeg føler det har vært det rette for han hele tiden. Vi er begynt sånn smått med ryggbæring så skal teste dette ut når vi er ute også. Jeg har han vendt mot meg i vognen, og prater og synger og klappe søte for å roe han ned. Som dere sier så er nok dette en fase og han trenger litt ekstra oppmerksomhet og nærhet :)
Hvis ungen trives med å bli bært og du trives med å bære så er det ingen grunn til å tvinge igjennom vognbruk. Du gjør det som er best for dere to og bry deg ikke med hva andre sier. Jeg vet om unger som aldri har blitt annet enn bært og som har blitt helt fantastiske, u-bortskjemte når de blir større, tvert i mot så tror jeg det har gitt barnet en trygghet som de trengte der og da.
Det går veldig fint an å føle seg trygg og ivaretatt og få masse oppmerksomhet i vogn, og uten å måtte bæres rundt hele tiden, altså. Mine unger har kost seg i vogna og verken de eller jeg har hatt behov for mye bæring, men det er jo sikkert litt hva de blir vant til også. Bare for å nyansere litt, med uttrykk som «tvinge gjennom vognbruk» hørtes det jo nærmest ut som vogn er barnemishandling. :humre:
Må legge til at jeg hadde vogner med barnet mot meg, kan godt forstå at de kan føle seg litt ensomme i vogn der de ikke ser den som triller.
Det at man kan skjemme bort babyer er noe en del fra den eldre garde tror og som enkelte av neste generasjon har fått overført. Det var noe man trodde, men så forsket man mer på tilknytning og hvor viktig dette har for videre utvikling for barnet. Et barn som blir møtt på sine behov og som lærer seg at jeg kan hente trøst hos andre, mamma/pappa/annen voksen er der for meg vil etter hvert som det vokser til bli flink til å regulere seg selv uten behov for å ha oss i nærheten fordi der har fått det de trenger i starten. Et lite barn møter verden ved å gå små mentale sirker ut i verden og komme tilbake for å fylle på hos den trygge omsorgspersonen. I perioder av de første årene vil behovene for påfyll barriere fra et lite blikk mot deg til at man trenger mye nærhet og kroppskontakt.
Forskningen på både tilknytning, traumer, emosjonell utvikling osv har hatt ekstremt utvikling de siste årene og vi vet utrolig mye mer nå enn for bare 10år siden. Derfor kan vi med hånden på hjertet si til besteforeldre og bedrevitere som mener at man kan skjemme vekk babyer at NEI det kan man ikke.
