Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Jeg har vært forskånet fra å måtte arrangere begravelser, og min erfaring med gravferdsbyråer er derfor kun annenhånds. Jeg har hatt et inntrykk av at det er en ganske gammelmodig bransje, og der man tidvis kan utnytte den situasjonen at folk ikke akkurat setter begravelsen ut på anbud, eller begynner å prute på pris, eller sier "nei, vet du, den kista skal uansett i jorda, jeg vil ha en rimeligere type".
Nå går investorene bak Cutters inn og skal etablere et "litt enklere" tilbud, ikke MacDonalds, men mer standardisert, og hakket rimeligere.
Er dette noe folk vil gå for? Vil det føles "kjipt" å velge "billigfirmaet"? Stemmer det at det er en gammelmodig bransje overmoden for litt mer innovativ konkurranse?
(Jeg må si at jeg syns Cutters-kjeden er genial. Ikke for MEG, jeg betaler med glede det hvite ut av øyet til frisøren min, men for de som bare skal ha det "kjapt og greit" så har det vært å enten betale dyrt for noe som strengt tatt er veldig enkelt, eller gå til "150 kroner for en klipp på Grønland, men fåglarna veit om de betaler skatt eller har ok arbeidsforhold", eller å bruke maskinen hjemme. Nå går mannen til Cutters, og jeg slipper å klippe hjemme. :glis: )
Ja, jeg tror folk vil velge dette. Når man sitter der i møte med begravelsesbyrået og på veldig kort tid skal bestemme seg for om man vil ha det sånn eller slik, så ser man ikke på hva det koster. Eller man føler ikke det er tidspunktet for å spørre om pris, for man vil jo ikke virke kjip overfor sitt avdøde familiemedlem.
Det er jo ellers mye man kan gjøre selv, og som man gjorde selv i større grad før, men som folk nå for tida tror at man må betale byrå for å gjøre. Noe så enkelt som å stå i kirkedøra og dele ut gravsanger f.eks., det kan man fint få noen litt uti familien til å gjøre.
Jeg har arrangert begravelse hvor jeg måtte tenke på kostnadene for avdøde eide ikke nåla i veggen og jeg hadde dårlig råd. Jeg er såpass kynisk at jeg ikke skjønner hvorfor en svindyr kiste er bedre enn den billigste, og den skal bare brennes/begraves likevel. Det er ikke hvor mye kista koster som avgjør om det er en verdig begravelse eller ikke.
Det er mye man kan ordne selv billigere. Jeg synes det er bra at noen vil konkurrere på pris. Jeg håper da at mine etterlatte ikke ruinere seg på min begravelse, bruk heller pengene på noe fornuftig.
Jeg har måttet være med å arrangere to begravelser, men i begge tilfellene hadde avdøde penger nok til begravelsen, så det spilte egentlig ikke så stor rolle. Vi valgte det vi ville ha, og betalte det det kostet. Egentlig sjokkerte det meg strengt tatt mest hvor sinnsykt dyr den dødsannonsen i avisa ble da mamma døde. Vi er en stor familie, og ingen av oss tenkte på priser, vi hadde ikke gravlagt noen før, så vi kjørte på med navn på alle etterkommerne (og det er mange!) og noen velvalgte ord - og publiserte i tre aviser :knegg: . Men som sagt, vi betalte i grunn ikke dette av egen lomme. For pappas del brukte vi sjukt mye penger på minnestund etter begravelsen, 100 mennesker med middag og kaker og kaffe, men jeg vet at han ville ha elsket den minnestunden, og han betalte strengt tatt for den selv.
Personlig var jeg glad for å slippe å gjøre så mye selv, begravelsesbyrået tenkte på alt, og de gjorde en god jobb. Det var også åpenhet om prisnivået hele veien.
Jeg har vært med på å-/arrangert fire begravelser. I alle tilfeller var dette preget av nøkterne valg, og overhodet ikke noe press fra begravelsesbyråets sin side om dyre løsninger, likevel, det ble grisestygge regninger. Selv begravelsen til jenta vi mista i svangerskapet - enklest mulig kiste, ingen blomster uten de vi plukka sjøl, og ingen seremoni uten kistenedsettelse på kirkegården, ble så dyr at det knapt ble dekka av gravferdsstønaden vi automatisk fikk ved begravelse av et barn. I alle tilfellene ble vi forresten vist prislister med mange ulike alternativer, og vi fikk opplysning om hva vi kunne gjøre selv for å minske kostnader. De to byråene jeg har forholdt meg til har framstått som seriøse, empatiske og etiske og ikke som selgere, takk og lov, og jeg har aldri følt meg pressa til å gå for dyrest mulig alternativ. Jeg håper dette er standard skikk og bruk blant gravferdsagenter.
To av begravelsene ble dekket av dødsboet, og en av gravferdsstønaden. Lillemann sin begravelse kosta vi sjøl og hadde, takk og lov, økonomi til å ikke tenke på regninga, så vi klarte oss, vi trengte ikke tenke kostnader i det heletatt. Det er mange som ikke er så heldig stilte som oss, og som dermed risikerer økonomiske bekymringer midt i sorgen. Jeg tror det er mange som vil tenke seg benytte et billigere alternativ dersom dette blir et tilbud.
Jeg synes detter høres ut som en fin ting. De som ikke synes noe om det kan jo bare velge de tradisjonelle. Jeg synes det er fint at det er muligheter for de som enten ikke vil bruke så mye penger, eller som ikke har så mye penger.
Jeg synes det er bra at det kommer aktører som fokuserer på lave priser. Jeg synes utviklingen de siste årene har gått i retning av å utvide med allverdens unødvendig produkter som tilbys mennesker i sårbar situasjon, mennesker som ikke synes det er lett å velge bort ting. Mange føler at de må ha «det beste» selv om det ekstra ikke betyr noe som helst i grunnen.
En annen ting jeg håper at dette tilbudet kan bidra til er kunnskap om hva som egentlig trengs og hva man kan gjøre selv.
Byrå trengs ikke under seremonier til annet enn kistetransport. (Ikke det heller om man har egnet kjøretøy selv, men det er det få som har)
Jeg ville valgt «lavpris» hvis ikke avdøde selv hadde store visjoner om hvordan begravelse/seremoni skulle være, og når jeg dør håper jeg de rundt meg vil velge enklest/billigst også.
Når jeg dør kunne kroppen min like gjerne blitt kasta i søpla eller brukt som mat til sultne ulver eller hva som helst. Jeg er jo død. Kroppen min er ingenting.
Jeg varierer i hva jeg tror og ikke tror på, og hvor åndelig/ikke åndelig jeg er, men kroppen min er ikke den som verken drar til himmelen/helvete eller blir født på ny eller noe slikt.
Det er helt klart enklere for den døde at kroppen blir behandlet på hvilket som helst vis enn det er for de gjenlevende. Det er derfor godt at det er pårørende som tar avgjørelsene.
At den døde kroppen blir behandlet respektfullt og fint og ikke behandles som søppel er viktig for mange, ikke alltid på et kynisk materielt plan, men på mer symbolsk/følelsesmessig plan.
Den døde er død, men for de etterlatte kan prosessen ta tid og da kan håndtering av den døde bli viltig for den mentale prosessen.
Hvordan helsevesen, byråer, gravere, prester og andre som arbeider med gravferd håndterer den døde betyr mye.
Jeg tror dette kan håndteres like bra av lavprisselskap, men de bør satse på kompetanse.
Kistekvalitet og minnesider med digital lystenning er ofte mindre viktig, selv om det kan bety noe for noen.
Saken tidligere i år med at SAS byttet kister illustrerer hvor mye riktig håndtering kan bety.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
