I helgen var vi i bryllup, og datteren min spurte meg hvilken kjole jeg hadde (vi har noen bilder hengende, men ingen store, bare små svart-hvitt bilder). Jeg viste frem et bilde, men i sted da jeg skulle henge opp bunaden så så jeg at brudekjolen henger der i posen sin, og som et innfall så tok jeg den på. Gøy at den fortsatt sitter ordentlig fint, men enda gøyere at jeg fortsatt virkelig liker den. Det er faktisk slett ikke utenkelig at jeg hadde valgt samme kjole i dag. Altså, jeg ville ikke brukt samme kjole med en ny mann :hehehe:, men teoretisk kunne jeg valgt samme stil og snitt.
Det er 17 år siden, så jeg er litt imponert av meg selv som klarte å velge noe som tydeligvis var "meg" mer enn mote. Det er ikke gitt, jeg har ikke akkurat noen "stil".
Hva med dere? Hva tenker dere om kjolen? Fin da, ville valg noe annet nå? Ville valgt temmelig likt? Valgte noe moderne da, ville valgt noe moderne nå? Ta gjerne med hvor lenge siden det er, da.
Nå er ikke jeg gift, men når jeg ser på bilder tror jeg nok at sjansen er størst for at de som giftet seg på 80- og 90-tallet ikke ville valgt samme kjole nå. Ekstremt "over the top", de fleste kjolene da. :knegg:
Jeg giftet meg i en penkjole fra en eller annen klesbutikk. Den var jo kledelig nok den, men det er jo 17 år siden så jeg hadde garantert valgt noe annet i dag. Og garantert ikke brudekjole.
Jeg har vært gift en gang og ville ikke valgt samme kjole. Eller samme mann. :knegg: Det var noe prinsesseaktig med perlebrodert overstykke og stort satengskjørt. Jeg var 18 år og det er jammen 17 år siden.
Vi har nettopp markert 20 års bryllupsdag. I 1998 var det fortsatt en del puffermer og ganske få ermeløse kjoler, men en gammel ringrev i en brudesalong mente at det burde jeg absolutt ha. Ei venninne sydde kjolen av stoff mamma og jeg kjøpte i London. Prinsessefasongen er jo litt utdatert nå, men jo - jeg kunne definitivt hatt noe liknende.
Hm, jeg skulle nok ønske at jeg hadde hatt mer penger da jeg giftet meg og hadde gjort mer research på hva jeg kledde og ikke. Min kjole ble bestilt billig skreddersydd fra Kina eller noe på qxl. Den satt ikke perfekt, jeg kler heller ikke den type fasong så godt. Men jeg følte meg fin og blir ikke flau av å se bildene.
Har ikke sjans til å få den på meg, da. Giftet meg for 12 år og sikkert 12 kg siden.
Jeg kjøpte kjolen på Finn og jeg så ikke at det var slep på den før jeg så den live. Tok den fordet.
Mamma klipte av slepet og laget bolero. Hun var livredd og gråt da hun klippet men jeg stod bak og pushet.
Det ble fint. Jeg hadde sett Martha (prinsessen) hadde sånn fin jakke med stiv krage så det var det jeg så for meg.
Den er litt sånn JAckie Kennedy stil. Ville valgt den igjen.
Jeg giftet meg for 22 år og 1 dag siden. Min bestemor sydde kjolen min, i thaisilke med smal overdel og stort skjørt. Jeg har den fortsatt liggende. Kunne valgt samme kjole og og helt klart samme mann.
Absolutt ikke. Jeg hadde en forsåvidt enkel i stoffet, men allikevel klart marengs-type kjole, og jeg synes fortsatt den er pen, men det passer til et stort bryllup, og det ville jeg ikke hatt igjen. Har ingen planer om skilsmisse eller nytt bryllup noen gang, men sånn reint hypotetisk ville jeg hatt et lite, enkelt bryllup på en ambassade eller noe sånt, bare oss. Mannen og jeg har snakka om det, at hvis vi kunne valgt igjen, så ville vi heller hatt det. Jeg synes det høres helt strålende ut å bare stikke innom og gifte seg et eller annet sted uten at andre enn de som må veit det - og det synes jeg fordrer en mye enklere kjole enn den jeg hadde. Men den henger i skapet, og der blir den vel værende. Søstera mi lånte den da hun gifta seg, og jeg kan gjerne låne den ut igjen.
Det er over tjue år siden jeg giftet meg, og selv om jeg syns kjolen er fin, ville jeg ikke valgt den til meg nå, men til en ung dame hadde den gått fint. :nikker:
23 år siden, og hadde kanskje ikke valgt samme kjole nå, men ville heller ikke vært flau over den. Den var mer klassisk enn moderne, og den ble sydd til meg (av Teofelia), så den satt perfekt.
Hadde ikke brudekjole. Giftet meg i smalt skjørt og enkel bluse hos sorenskriveren for over tredve år siden. :knirk: Antrekket ble brukt sammen og hver for seg etterpå, og jeg tror det hadde gått fint å bruke nå for tida også. Men har det ikke lenger, og ville ikke passet det heller. :humre:
:knegg: Jeg giftet meg i skinekeemer, høy krage, svært skjørt med krinoline på 80-tallet, med ord-white drakt med ankellangt skjørt på 90-tallet og i svart, enkel kjole i 2007. Etterpå ha sett fem sesonger av «say yes to the dress» vet jeg hva slags brudekjole jeg ville hatt hvis jeg skulle giftet meg nå. Den likner ikke på noen av de jeg har giftet meg i før.
Venninnen min designet og sydde brudekjolen til meg. Hun fikk ganske frie tøyler, og hun lagde en kjole som var veldig meg. Hun hadde kjent meg siden vi gikk på ungdomsskolen så hun visste hva som var meg. Jeg hadde nok endt opp med en ganske lik igjen.
Min var ikke strengt tatt en brudekjole, men en hvit selskapskjole. Jeg hadde ikke valgt den nå, den er rettere i fasongen enn figuren min strengt tatt kler, så jeg ville nok valgt noe mer figursydd.
Jeg har den hengende i skapet fortsatt, men jeg veier en del mer enn den gangen, så det spørs om den fremdeles passer.
Ja, jeg kunne valgt den om igjen. Den var veldig enkel og relativt tidløs. Jeg er fremdeles veldig fornøyd med at jeg insisterte på kritthvit kjole, selv om brudesalongen mente at ingen kler det. Den hadde nok passet greit, men den er omsydd til dåpskjole. Og ville sånn sett passer dårlig.
Det er straks 36 år siden vi giftet oss, det sier seg selv at både kropp, moter og jeg har endret seg siden da. Kjolen jeg brukte var en rosa ballkjole med 80-talls puffermer. I tillegg ble den kortet fra lang til midt på leggen da jeg brukte den som forlåverkjole noe år senere. Jeg veier noen kilo mer, men vet at kjolen passer, men det gjør egentlig ikke jeg. Kroppsfasongen er helt anderledes, får jeg en sjanse blir den sikkert brukt igjen. Dog ikke til ektesksapsinngåelse.
Jeg spontangifta meg på ferie i hvit t-skjorte, olashorts og havaianas, så jeg hadde nok valgt noe annet til et ordentlig bryllup. :humre: Men til spontangiftemål kunne jeg sikkert valgt det samme.
Jeg skulle egentlig gifte meg i bunad - splurget og kjøpte meg brudekjole som en overraskelse for "alle". Vi bodde i paris da, så jeg kjøpte den eneste kjolen den digre brudesalongen hadde som kom i min størrelse (44) og med ermer (spesialsydde til kjolen).
Jeg hadde nok ikke valgt den samme igjen, men liker den allikevel. Men jeg husker det var litt kjipt å ikke ha noe å velge i - fant ikke undertøy som passet heller i Paris, eller sko - og hadde ingen andre muligheter. Jeg hadde valgt noe mer ... voksent? Litt mindre uskyldig? nå. Giftet meg i 2000, solgte kjolen da jeg skilte meg.
Giftet meg i 40 graders Toscana, i en debutantkjole fra Debenhams i London. Billig og enkel, og VARM! Min mor og jeg kjøpte den på vårtur i London, og glemte hele greia i baren på hotellet når vi dro til Liverpool Street Station for å ta toget til flyplassen. Glemmer aldri hvordan taxisjåføren kjørte som en villmann tilbake til hotellet for å hente kjolen. Han var helt sjokkert over at det gikk an å GLEMME brudekjolen min - hallo!
Jeg ble overtalt av eksmannen og ekssvigermor til å velge en typisk brudekjole, med gigantisk skjørt og tusen lag tyll, og hadde absolutt ikke valgt den igjen. Jeg hatet den dypt og inderlig, men de sa jeg kom til å angre om jeg ikke valgte "ordentlig kjole", så... :sparke:
Skal gifte meg igjen i mars, og jeg har bestilt bunad som jeg skal gifte meg i da. Mannen får også bunad til bryllupet. Tror det blir veldig fint. :hjerter:
Jeg fikk skreddersydd/modellert en kjole av en flink syerske som var uten ermer eller stropper og med utringing bak, drapert i stoffet som gikk til knærne. Giftet meg på ambassaden i Roma og følte ikke for sid kjole. Har den ennå, og tanken var jo også at den kunne gjenbrukes i en annen anledning, men den kom aldri før jeg vokste fra den. Men siden jeg fikk den så spesialtilpasset så har jeg liksom ikke hatt lyst til å selge den. Selv om jeg skulle komme ned i vekt og inn i den igjen, og jeg mot formodning skulle finne på å gifte meg igjen, så føles det ikke riktig å bruke den igjen. Men kunne glatt valgt samme kjole igjen altså, for den er veldig fin og var helt tilpasset min figur.
Jeg hadde ikke valgt samme igjen i dag. Kjolen jeg valgte var en vanlig enkel ballkjole i hvit. Den ble sydd i knyting bak men satt ikke fint på bak. Fremme satt den helt ok. Burde hatt en annen form. Mem ville ikke bruke penger og den andre jeg likte kostet 8000 mot denne til 1800. Fikk mye skryt for den men var ikke helt fornøyd selv. Hadde nok sikkert med at jeg var overvektig etter graviditet og større enn noen gang før. Følte meg ikke vell i noe.
Jeg giftet meg for 2 år siden, fant en fin hvit brudekjole-aktig kjole fra Kina på internettet og kjøpte den og den passet heldigvis. Kunne fint brukt den igjen. :) og den var litt for lang så måtte klippe den av litt. ;)
Eg gifta meg for 11 år sidan, klassisk bryllup og klassisk, ermelaus A-forma kjole med perlebroderier. Allereie før desserten hadde eg gnagsår på undersida av overarmane og eg forbanna perlebroderiene. Så eg ville ikkje vald den kjolen igjen. Eg ville heller ikkje vald den typen bryllup viss eg skulle gifte meg nå. Det var ein del element som var styrt av forventningar og nå ville eg nok gjort som Matilda skisserer - hatt ein enkel vielse i kombinasjon med ein ferietur.
Ja, jeg hadde lett valgt den samme om igjen (11 år siden vi giftet oss). Jeg er ikke begeistret for vanlige brudekjoler og valgte en veldig fin blå kjole som jeg fremdeles har. Jeg ville valgt samme type bryllup om igjen også.
Jeg kjøpte brudekjolen min da jeg var 19 og giftet meg da jeg var 20. Smaken og moten har endret seg endel siden den gang, og jeg hadde aldri i verden valgt samme kjole i dag.
Kjolen var diger med puffer, blonder, sløyfer, tyll og perler, og så langt fra min stil (både nå og da) som en kan komme. Men jeg hadde en formening om at sånn skulle en brudekjole se ut, i tillegg pushet både mamma og ekspeditøren på at dette var The One. :hehehe:
Om jeg skulle giftet meg på nytt så hadde jeg giftet meg i kjole. Jeg giftet meg i sort bukse og en gammelrosa skjorte. Jeg brukte ikke kjole på den tiden, så ville ikke bruke penger på det når vi gifta oss fordi ingen visste om at vi gifta oss.
Jeg har ingen planer om å gifte meg igjen, men om jeg noengang skal det så skal jeg ha stort bryllup med mange gjester.
Brudekjole og brudekjole, fru Blom... Over 20 år siden jeg giftet meg i rød, ganske uformell kjole kjøpt i en vanlig klesbutikk. Kjolen satt fint, og passet perfekt i det superenkle sommerbryllupet vårt i Kragerø, men jeg ville aldri gått med den kjolen i dag.
Jeg hadde aldri kommet inn i den, måtte ned 15 kg elns. Men utover det, ja. Ganske enkel kjole som gikk ut nederst på ermer. Er vel nesten moderne nå faktisk.
Jeg var ikke akkurat noen bridezilla verken da jeg var 21 eller 36. Da jeg var 21 ville jeg egentlig ha noe mye enklere enn den jeg fikk tak i, det var ikke så lett på åttitallet. Men det var en pen kjole i blank silke med smalt liv og vidt skjørt til midt på leggen. Det jeg likte minst med den var noe gjennombrutte blomstergreier i utringningen, men jeg var jo veldig ung og tynn og kunne vel se ok ut i det meste. Jeg gjorde et snev av opprør ved å ha åttitallsmoderne hvite lakksko med snøring og hullmønster istedet for pumps.
Neste bryllup: Fant vel ikke heller nøyaktig det jeg var ute etter, da hadde jeg ikke brudekjole men en fotsid enkel gullbeige kjole med silkeskjørt og ermeløs overdel i et annet stoff, og draperinger/knytting bak. Jeg hadde flate gullsandaler og veldig kult oppsatt hår. Kjolen passer fortsatt, og jeg har brukt den i et par selskaper, men den føles som brudekjole for meg.
Nå skal jeg ikke være brud flere ganger, men om jeg skulle valgt en kjole til ville jeg nok brukt mer tid på å virkelig finne en perfekt en.
Det er litt vel hypotetisk, for jeg ville aldri hatt den typen bryllup igjen, og da ville det sett rart ut med en sånn kjole. Men til å være fra 94, er jeg fortsatt fornøyd med valget. Det var fortsatt midt i marengstiden (og rett før de enklere 60-tallskjolene kom tilbake), men den var uten puffermer og sløyfer og sånn, et enkelt snitt med blonder på hele overdelen og nydelig kremfarge på skjørtet.
Jeg må innrømme at vi fniser litt av noen av 90-tallsbrudekjolene i gjengen. Jeg har en venninne som hadde puffermer større enn hodet. :knegg: Jeg tror ingen av dem ville valgt samme kjole igjen. Det roet seg veldig til tidlig 2000-tall...
Nja. Jeg syns fortsatt kjolen var fin og veldig meg. Men jeg hadde nok ikke valgt den igjen, fordi motebildet er et annet i dag enn da jeg giftet meg for 17 år siden. Min var todelt, med et digert skjørt. Overdelen kunne jeg glatt brukt igjen med et annet skjørt.
Giftet meg i 2003 i lang hvit aformet stroppeløs maggie sottero kjole. Var veldig fornøyd med den og den passet fint til det store hotellbryllupet vi hadde. Jeg synes kjolen er fin og kunne hatt den igjen, men skal verken ha den typen bryllup, eller samme mann, så det blir jo litt rart. Er forlovet nå, og planen er vielse på tinghus, middag med nærmeste familie og så ferietur. Må bare spare først... Blir en mye enklere kjole neste gang.
Jeg hadde ikke den typen bryllup, giftet meg i det fineste plagget jeg hadde, og hypotetisk er det så kreisi absurd å tenke på å gifte meg på nytt noen gang at jeg ikke klarer å mene noe om type kjole.
Ingenting i veien med kjolen, men skulle jeg giftet meg på nytt hadde det ikke blitt aktuelt med nytt bryllup av den sorten. Var ikke så opptatt av kjolen og brukte ikke så mye penger på den. Ganske enkel brudekjole uten slep eller ermer.
Ja, siden jeg giftet meg etter 30 og kanskje var mer sikker på hva som var min smak enn jeg ville vært om jeg giftet meg som 20-åring. Min brudekjole var mer klassisk (!klassisk meg" iallfall :knegg: ) enn en vanlig brudekjole, det er sikkert derfor.
Og så er jeg imponert over alle som har giftet seg som 20-åringer, eller 18-åringer. :what: Jeg trodde det var mer foreldregenerasjonen vår som gikk til alters så tidlig. Jeg håper og tror at min 18-åring velger å vente litt, iallfall.
Jeg giftet meg i 2006 og da var kjolene ganske enkle. Selv syntes jeg at jeg var flink til å velge en kjole som passet figuren min. Nå har kroppen min blitt ganske forandret siden den gang, så jeg ville nok ikke valgt samme kjole igjen. Men fremdeles valgt noe som i større grad passet meg enn moten?
Jeg ville egentlig gifte meg i bunad, men mannen min ville at jeg skulle ha skikkelig brudekjole. Hadde han også hatt bunad, så hadde jeg insistert mer, men siden han skulle stille i dress, så var jeg enig i at jeg kunne ha brudekjole.
Jeg giftet meg som 20-åring i 1992, og det var langt fra vanlig. Vi var verken religiøse eller gravide, vi ville bare gifte oss. Når jeg som voksen ser tilbake synes jeg det er galskap å gifte seg så ung, og er glad ungene våre er enig.
Det gikk fint, vi er fremdeles gift. Og jeg har aldri angret, jeg ville valgt han igjen. Men ikke kjolen eller den type bryllup.
Ja, det går jo bra noen ganger, men jeg ville ha ha frarådet min ferske attenåring å gifte seg nå, eller de neste fem årene (:knegg: ), tror jeg. Det samme gjelder det å få barn, tror jeg, selv om jeg håper at han får det før han blir altfor gammel.
Rine, at jeg sier at jeg giftet meg som attenåring er ikke nødvendigvis en anbefaling til andre om å gjøre det samme. Det hender - en sjelden gang - at det IKKE er superlurt å kopiere mine valg. :nemlig:
Som pur ung brud giftet jeg meg i en kjole som lignet ganske mye på M^2s, utringningen var litt mer hjerteformet, ellers var den ganske lik. Veldig streit, glatt, pen kjole i tungt stoff. Jeg ville ikke hatt nubbesjans til å få den på meg i dag, den var en liten str. 36 og sydd mye inn i livet. :knegg: Jeg ville ikke valgt den i dag, selv om den var fin. Den passet til en ungpikebrud. (Og ja, det var GALSKAP å gifte seg så ung, spesielt med den mannen.)
Da jeg giftet meg igjen giftet jeg meg i bunad med krone og det var mye mer meg. Det hadde jeg glatt gjort igjen og bunaden sitter som et skudd. Jeg elsker bunaden min og følte meg fantastisk fin med krone, bånd og alle fargene som er i bunaden.
Denne krona:
og jeg har bunaden til høyre.
Vi giftet oss nesten på impuls for 11 år siden, og jeg fikk sydd en kjole jeg fint kunne gått med i dag om den ikke var omsydd til dåpskjole.
Lett gyllen, smal sak i 2 deler, med korsettliv med litt sånn brokadeaktig innvevd mønster og smalt skjørt med 2 plisseer foran slik at det ble gangbar vidde nede.
Vi giftet oss for ni år siden, og jeg kunne kjapt valg den samme kjolen igjen. Ganske enkel kjole men med langt slep. Det jeg imidlertid hadde valgt annerledes var tilbehøret; jeg hadde flate sko fordi jeg ikke villevære høyere enn mannen (hadde ikke brydd meg om de nå) og jeg hadde ikke slør fordi jeg bare var fast bestemt på å ikke ha det. Nå hadde jeg nok kjørt en mye mer utagerende stil bare fordi. :knegg:
Men skulle jeg giftet meg på nytt (med samme mannen, han bytter jeg ikke ut for alt i livet), hadde jeg sannsynligvis valgt en 40/50-tallsinspirert kjole.
Jeg var 23 og håper virkelig sønnen min venter lenger. Men samtidig tenker jeg at det ikke er krise å gifte seg med feil mann, den potensielle krisen er å få barn sammen.
Jeg giftet meg i 2001, og hadde en kjole jeg fortsatt synes er nydelig og forsåvidt like gjerne kunne valgt i dag om jeg skulle ha den typen bryllup. Men om jeg gifter meg igjen (det håper jeg!), så ville jeg nok valgt noe enda enklere, siden det vil bli mitt/vårt andre bryllup.
Jeg var veldig fornøyd med kjolen min. Den er relativt enkel, kremhvit og med skulderstropper, og en god venninne strikket en nydelig bolero til. :hjerter:
Det er for øvrig et spenn mellom "verdens fineste kjole i mine øyne" kontra "hva ser greit ut på meg". :humre:
Vi giftet oss for 13 år siden etter 12 år som kjærester og samboere. Med tanke på brudemoten som var på 90-tallet er jeg glad for at det tok oss såpass lang tid :knegg:
Jeg er en som alltid har hatt tanker om brudekjole, så jeg hadde klare ønsker da jeg skulle finne min. Jeg elsker store kjoler med vakre, klassiske detaljer, tiara, slør og slep :hjerter: Valget falt på en Maggie Sottero kjole som var så fullstendig meg at selv om jeg prøvde mange etter den, så var både jeg og min forlover skjønt enige i at den var i en liga for seg selv. Og når jeg ser den i dag, så er den fortsatt veldig meg, og selv om brudekjolemoten har endret seg så tror jeg absolutt at jeg kunne brukt den igjen. Det måtte i så fall blitt renewal of vows, for mannen vil jeg så absolutt ikke bytte ut :humre:
Jeg giftet meg som 20-åring og anbefaler det gjerne. Jeg og mannen har vokst sammen. Ser mine single venninner sliter med kjærester som har utviklet mange særheter på veien som blir dealbreakere gang etter gang.
Men må vente til riktig mann er til stede da - uansett alder.
Klart man blir mer kresen jo eldre man blir, men det er jo lov å treffe partneren tidlig, prøve ut om man passer til å bo sammen, har samme prioriteringer og verdier etc, før man gifter seg. Nå er det jo kanskje ikke så mye styr å skille seg om man ikke har barn, da, men litt dyrt med bryllup er det jo ofte. Når det er sagt, jeg synes det er mye villere å med vitende og vilje få barn med en person man har kjent i noen måneder, mye skumlere enn å "bare" gifte seg med vedkommende.
Og så synes jeg "vokst sammen" høres litt skummelt ut? Men det kan være jeg som tenker i baner som felles FB-konto og leser hverandres SMS. :knegg:
Spørsmålet fikk meg til å gapskratte her. Jeg giftet meg i 1996. Ønsket meg i utgangspunktet en helt enkel kjole, men med min post-nylig to gangs-gravide kropp trengte jeg noe som var stikk motsatt mente både moren min og damen i brudekjolebutikken. Kjolen var gedigen med masser av blonder og rosa påsydde blomster. Bare en av de tingene ved bryllupet mitt som var langt fra det jeg ville ha valgt om jeg ikke tok i mot så mange velmendende råd fra utenforstående. :mumle:
Vi har vokst sammen som i blitt voksne sammen, ikke blitt en symbiose der vi deler alt. Vi var absolutt ikke voksne da vi giftet oss, 20 år er veldig ungt!
Jeg giftet meg også som 20åring. Men vi hadde allerede barn sammen så giftemål et var mindre skummelt en barnet som allerede var født. Jeg ville nok ikke anbefalt verken barn eller giftemål så tidlig til mine egne barn selv om vi fortsatt er gift. Hadde vi ikke hatt allt vi har i lag, og vokst opp i lag slik vi har nå så er der ikke sikkert vi hadde vært sammen lenger. Vi er to veldige motsetninger, men på grunn av lang fartstid har vi også mye felles. Gresset er nok ikke grønnere andre steder.
Det å vokse opp i lag betyr jo ikke symbiose eller felles mailkonto. Men at man går igjennom en del av danningen som skjer i alderen 16-25-30år sammen og blir gjerne mer like ut av miljøpåvirkning enn de som møter hverandre satt og voksen med veldig sterke meninger. Mannen var mye mer lik svigerfamilien når vi møttes, nå er han veldig forskjellig fra de.
Det er Sør-Østerdalsbunad. Jeg giftet meg også i min, men hadde blomsterkrans fordi jeg ikke visste at det fantes en krone til den. Mulig jeg hadde for kort hår for krone også.
Jeg bruker bunaden titt og ofte. Skulle jeg gifte meg igjen hadde jeg kanskje valgt en annen kjole, men det er ikke sikkert.
Jeg hadde en veldig enkel, hvit, lang brudekjole da vi giftet oss i 2002. Selv om jeg likte kjolen godt, hadde jeg valgt noe mer utagerende med blonder og slep i dag. :knegg: Men, det blir vel ikke ny brudekjole om en velger å fornye løftene sine, så da lar vi være. Mannen beholder jeg. :jupp:
Det var strevsomt nok første gangen, så det blir ikke noen flere bryllup nei. Men skulle det nå skje noe som gjør at jeg trenger en ny ektemake, så er det sikkert helt greit å dra på seg bunaden og stikke innom tinghuset.
Mulig jeg måtte fått meg en ny en, siden den passer bedre til ungene enn til meg nå.
Absolutt. Vi gifta oss i 2007 og kjolen får jeg på meg ennå - prøvde den faktisk rett før sommerferien da jeg så den i klesboden.
Jeg fikk den sydd til meg i grønt og jeg er veldig glad i den ennå. Planen var å sy den om til vanlig kjole, men det har jeg ikke lyst til å få gjort lenger.
Kjolen kunne jeg nok valgt om det var nå jeg skulle velge, det er 11 år siden vi giftet oss og kjolen har altså ikke 90-tallets marengs, men 2000-tallet enklere stil.
Men jeg har ikke planer om å gifte meg igjen egentlig, så det blir nok ikke gjenbruk. Trolig kommer jeg ikke inn i den heller da
Apropos, min henger fortsatt i skapet nede. Har noen forslag til et godt formål man kan donere den til? Siden den er noen år gammel, tviler jeg vel på om den har så stor markedsverdi nå, men det hadde vært hyggelig å gi den til noen som trengte den (og evt ville sy om). :avsporing:
Takk. :)
Jeg syns thaisilke er ganske 90-talls – eller 2001-talls, i dette tilfelle. Kjolen min er jo så klassisk som det går an, vil jeg si (ermeløs, fotsid blyantkjole), men thaisilken gjør den likevel datert.
Men jeg hadde absolutt brukt kjolen i dag likevel. (Jeg skulle bare ønske jeg fortsatt kunne. :knegg: )
Du kan gi den til et loppemarked - vi har egen finklær-avdeling på vårt loppis og får alltid solgt både brudekjoler og daterte gallakjoler og sånn. Eller du kan gi den til Jenny SKavlan - eller fretiex - eller lage en morsom "gis-bort"-annonse på Finn.
Min mor hadde en vidunderlig orange ballkjole i thaisilke hun brukte på sitt avslutningsball på skolen da hun var 18, og jeg brukte på ungdomsskoleavslutningen da jeg var 15, i henholdsvis 1969 og 1998. :jupp: Synes det er et nydelig materiale!
Med tanke på at det er tre år siden jeg giftet meg igjen har jeg ikke endret smak nevneverdig. :knegg: Men, jeg tror jeg ville valgt en enklere en om jeg skulle valgt nå. Jeg elsker den, men det ble styrete med slep.
Giftet meg for 11 år siden, i en Maggie Sottero-kjole. Det er minst 11 kg siden også, noe som medfører en glipe på i hvert fall 11 cm i ryggen. :skratte: Den er ganske enkel, selv om den har stort skjørt og slep (som kunne knytes opp). Den satt som et skudd, men det hadde det meste gjort på den tiden. :gruble:
(Jeg prøvde den på, for første gang siden bryllupet, på bryllupsdagen i år. :humre: )
Jeg kunne fint valgt samme type kjole igjen, eller noe helt annet. :gruble:
Nei, hadde definitivt ikke valgt samme kjole igjen. Vi hadde ikke bryllup, giftet oss på tinghuset, og jeg hadde finkjole kjøpt for anledningen, mest fordi den passet:rolleyes: :sukk: - og grunnen til at det var finkjole og ikke brudekjole var en tanke om at den skulle brukes igjen :knegg:. Snittet var egentlig ikke flatterende, det var en stroppeløs kjole,jeg ammet og hadde fortsatt ikke fått kroppen tilbake etter svangerskapet.
Så nei, ikke samme kjole, men gjerne samme mann på nytt. Vi har vel tenkt at det blir en fest etterhvert, da har jeg lyst på en enkel brudekjole!
Nei, jeg kunne ikke valgt samme kjole. Jeg giftet meg i 2005, og kjolen ble valgt rett og slett fordi den passet og satt veldig pent. Jeg var veldig overvektig på den tiden, og trodde ikke jeg skulle finne kjole i det hele tatt, så da jeg tilfeldigvis hadde full klaff på første butikk jeg var innom, så slo jeg til. Kjolen var i svart, med stort sett hvit overdel og svart sjal. Veldig fin kjole, men ikke noe jeg ville valgt igjen. Jeg hadde ikke tenkt at svart var en aktuell farge da heller, men det funket. Jeg brukte kjolen på en FP-fest et par år etterpå, og så ble den gitt bort til Fretex.
Ja, definitivt. Den var sydd til meg på mine instrukser, og jeg var ikke bridezilla eller moteslave så den ble tidløs og veldig MEG. Syersken laget dog en enda finere noen år senere - min søsters. DEN var nydelig den!
Giftet meg i bunad. Kunne ikke giftet meg i den i dag (passer ikke). Ellers greit valg. Har vært gift i 19 år, så har nok endret meg en del, så et nytt bryllup hadde nok vært helt anderledes.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
.jpg)
