amo sa for 6år siden:

I en eller annen diskusjon jeg leste i går, var det linket inn en bloggartikkel om hvordan hun oppsummerte oppdragelse i Norge. Ikke kumlokket jeg finner den igjen.
Jeg skulle så gjerne funnet den igjen, noen som kan hjelpe?

Ru sa for 6år siden:

Jeg aner ikke, men dette uttrykket skal jeg vurdere å adoptere. :gruble:

Maverick sa for 6år siden:

Det var i tråden om fordommer om nordmenn.

Myria sa for 6år siden:

Det var denne. Jeg følger bloggen og synes serien om det å være (amerikansk) mor i andre land er veldig fin. Anbefales!

-ea- sa for 6år siden:

:knegg:

amo sa for 6år siden:

Kumlokket :knegg:
Tusen takk for hjelpen.

Polyanna sa for 6år siden:

Ja, den var fin!

Interessant set hun sier om hvor LIKT alt er, med bare EN måte å være mor på. Jeg har i grunnen ikke tenkt sånn på det, det er da både folk som triller i vogn og bærer i sjal og folk deler da eprimisjonen både 90-10 og 50-50. :humre:

Det minner meg om en dame fra et nabolag ikke langt unna meg, oppi markagrensa, et sånt typisk borettslag med rekkehus der folk flytter fordi de vil bruke marka, og der det klokken 20 hver kveld om vinteren, når barna er i seng, smeller i boddører over det hele, og fedre og mødre i skitøy fyker av gårde på tur. :knegg: Damen ble spurt om det ikke var veldig homogent der oppe, mye like folk? "Neeeida, her bor det ALLE slags folk! Både folk som går langrenn og folk som sykler og folk som løper orientering! :jupp:"

:haha:

tink sa for 6år siden:

Så herlig! Jeg følte meg truffet og litt stolt over å være en av de norske, konforme mødrene.

På tunet der vi bor er det noe som legger barna kl. 19.30 og noen som legger de kl. 19.45. :knegg: Vi er VELDIG individuelle altså...

Divine sa for 6år siden:

Alle nabodamene her ser klin like ut, samme hårfarge, klin like kropper, like brune, samme klesstil. Pluss at de løper. Alle sammen. Jeg har store problemer med å se på dem som individuelle enheter, må jeg innrømme. :sparke:

Myria sa for 6år siden:

Jeg likte spesielt denne: When we lived here for the first time, eight years ago, I baked a lemon poppy-seed cake for my neighbors after they had a baby. When I brought it over, you would have thought I had handed them a severed head. :knegg: :knegg:

Polyanna sa for 6år siden:

ALLE slags folk!

Tallulah sa for 6år siden:

Nordmenn ER nok temmelig like, men det handler kanskje like mye om at vi ikke definerer oss så veldig. Når vi ammer så er det bare noe vi gjør, det er ikke et stort politisk statement. Når vi strikker så er det bare noe vi har gjort i årtider, det er ikke et kulturelt hipsterstatement hvor alt må lages for hånd. Vi er ikke bæremødre, bærefedre, samsovere og alt annet amerikanere har så behov for å sette inn i en innmari definert sammenheng. Sånn sett så sklir nok de norske foreldrestilene over i hverandre i større grad, og virker dermed likere siden vi bare plukker litt herfra og derfra. Også slår vi ikke ungene våre da, i motsetning til mange amerikanere.

gajamor sa for 6år siden:

Norge er blant de landene i verden som har strengest sosiale normer, så at det også gjelder småbarnsmødre er ikke så overraskende: forskning.no/sosiale-relasjoner/2011/06/strenge-nordmenn

Tallulah sa for 6år siden:

Forundrer meg ikke. Jeg har slektninger som forarget forteller at folk har hilst på dem! At det går an! Makan til frekkhet! :tullerdu:

Gaia sa for 6år siden:

Jeg må innrømme at jeg syns refleksjonene hennes var gjennomsyret av at hun lengtet "hjem" til et helt annet sted enn Norge. Det var noe sårt, og litt ensomt, over hennes refleksjoner rundt den norske foreldrerollen.

Polyanna sa for 6år siden:

Syns du? Jeg syns det var varmt skrevet og med fine refleksjoner, men med den fremmedheten det er naturlig å kjenne litt på.

Stompa sa for 6år siden:

Jeg kikket litt i kommentarfeltet, og det var interessant å se hvor mange som tydeligvis oppfattet innlegget hennes som veldig negativt, gikk rett i forsvarsposisjon og var utrolig opptatt av å si at det slett ikke var sånn som hun sa. :snurt:

Samtidig tror jeg kanskje man må vite litt om amerikansk kultur for å forstå hvordan hun tenker om noen av de tingene hun trekker fram. Jeg bet meg særlig merke i at hun snakket om hvor vanskelig det var å finne ting å gjøre med ungene på dagtid de første månedene, før de begynte i barnehage, fordi det ikke finnes tilbud på dagtid siden alle er i barnehage. I kommentarfeltet ramset folk indignert opp diverse babyaktiviteter (babysang, babysvømming o.l.), og hadde tydeligvis ikke fått med seg at hun snakket om større barn. Jeg vet at i USA, der det er mange hjemmeværende mødre, er det veldig mye å finne på for denne gruppa, i hvert fall i større byer, så det var nok en overgang for henne, ja.

IzziCreo sa for 6år siden:

Enig! Jeg likte det veldig godt, og har null problem å se det fra hennes ståsted.

Gaia sa for 6år siden:

Ja, det syns jeg. Men det er muligens fordi jeg leste det med kulturelle briller på. Hun var veldig uamerikansk i sin beskrivelse av Norge og hvordan det er å være mor her. Hadde det vært en av mine amerikanske venninner hadde jeg vært dypt bekymret og lurt på om hun burde snakket med noen om en mulig depresjon. På den andre siden kan det hende hun er "smittet" av mannen sin. Hadde hun vært norsk, hadde jeg tenkt at det var en fin og "nedpå" beskrivelse.

Tjorven sa for 6år siden:

Jeg synes det var en relativt korrekt beskrivelse av hvordan vi i Norge håndterer barn.

Men jeg tenker at Tallulah har rett i at vi i Norge gjør mye av det samme, men at vi ikke definerer oss inn i roller selv om vi gjør noe annerledes. Knerten ville ikke spise vanlig mat da han var liten. Så fant vi ut at hvis han bare fikk hele kjøttstykker, hele brødskiver og generelt spise mat i hele biter, så spiste han faktisk helt greit (fungerte dog aldri med grønnsaker :dåne: ). Først i ettertid fant vi ut at dette faktisk er en slags "bevegelse" - det å la selv helt små unger spise mat i hele stykker. Det hadde til og med et navn. Vi gjorde det jo ikke på grunn av noen overbevisning, men fordi det var det som fungerte for vårt barn.

Og så diskuterer jeg rammer og grenser i barneoppdragelse litt for mye til at jeg tenker at vi gjør alt likt. Men nokså likt er det kanskje allikevel? :vetikke:

My sa for 6år siden:

Vi tenker ganske likt når det gjelder veldig mye, tror jeg, uten at vi tenker så mye over det. Dette med utetid og friluftsliv for eksempel. Jeg har ei venninne fra et annet land, som var innom og snakket med flere barnehager før sønnen hennes skulle begynne, for å finne ut hvilken hun likte best. Hun var litt forundret over hvor opptatt alle var av å framheve hvor mye de var ute i barnehagen. Hun var interessert i å høre om helt andre ting. Pedagogikk, kosthold, størrelse og aldersammensetning på grupper, rutiner, sikkerhet, lokaler m.m., men uten unntak reklamerte alle med at de var ute i all slags vær, og resten var sett på som underordnet (i følge hennes inntrykk).

I tillegg har jeg hørt flere utenlandske foreldre snakke om hvordan det er vanskelig å dyrke fram barnas talenter her, og at det er tabu å si at de er dårlige til noe (blant annet en utenlandsk mor på foreldremøte på skolen, som lurte på hvorfor vi ikke bare kunne si at et barn er dårlig i matte hvis barnet faktisk er dårlig i matte). Og at det er en selvfølge at barna skal delta i en eller annen organisert (helst lag-)idrett.

Myria sa for 6år siden:

Enig i dette. Jeg synes det var en fin og ganske riktig beskrivelse av norske foreldre.

Resten av serien er også vel verdt å lese.

Lykken sa for 6år siden:

Jeg kjenner jeg er veldig glad for at man ikke må definere seg inn i en retning/bevegelse/filosofi som forelder i Norge. Det My nevner med valg av barnehage (gjelder vel skole også) har bakgrunn i at her har vi såpass gode offentlige alternativer at vi ikke må shoppe rundt. Det er rett og slett ikke såå stor kvalitetsforskjell, som regel. Rutiner, lokaler, kosthold og sikkerhet er sånt jeg tar for gitt er bra i norske barnehager.

My sa for 6år siden:

Det er åpenbart ikke så stor forskjell på utetida heller. :knegg:

Gaia sa for 6år siden:

Er man norsk, så er man ute. Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær. Når man shopper barnehage så er de viktigste spørsmålene om man kan bestemme selv at poden skal være kledd i GoreTex, eller om barnehagen insisterer på å bestemme det for deg. Og om det tillates prim på brødskiven eller ikke. :nemlig: :knegg:

Jeg har lest flere av de andre beskrivelsene, men ingen som jeg oppfattet som så "melankolske" og ensomme som beskrivelsen av å være mor i Norge. Og kanskje er det faktisk ensomt å være utenlandsk mor i Norge, hvis man ikke har et nettverk av likesinnede rundt seg.

Tallulah sa for 6år siden:

Jeg tror det kan bære ensomt å være hvem som helst fra utlandet i Norge. Jeg vet om flere som har giftet set norsk og sliter virkelig. Nordmenn gjør ikke mye for å bli kjent med nye folk. Særlig ikke om de ikke snakker norsk.

My sa for 6år siden:

Men det trenger ikke bety at det ene er bra og det andre dårlig, eller være snakk om kvalitetsforskjeller, hvis en barnehage legger stor vekt på musikk og kreativitet, og en annen legger mer vekt på utetid og fysisk aktivitet. Eller om de støtter seg til den ene pedagogiske tradisjonen framfor den andre. Det er bare forskjellige måter å tenke på, der det ene passer bedre for noen og det andre passer bedre for noen andre. Og det er jo forskjell fra barnehage til barnehage, når det gjelder f.eks lokale, gruppeinndeling (base vs avdelingsbarnehage), hvilken pedagogikk de støtter seg på etc. Og det var jo det som var hele poenget til min venninne, hun skjønte jo at det var forskjeller, men det var ingen som la vekt på å fortelle noe særlig om disse tingene, bare om hvor mye de var ute. Så for å få vite mer om barnehagen og hva som foregikk innendørs, måtte hun virkelig spørre og grave. For henne var det f.eks viktigere med små grupper og ro rundt de aller minste, enn at de var så innmari mye på tur, siden hun hadde et engstelig barn.

liefje sa for 6år siden:

Norge er utrolig ensomt for utlendinger, særlig dersom de ikke jobber. Ift tilbudene i andre land, finnes det omtrent ingen aktiviteter for foreldre/barn på dagtid. Det er også mange som synes det er uhørt å starte samtaler med fremmede på lekeplasser etc. Dvs. hvis man over hodet treffer noen der.

Charlie sa for 6år siden:

Takk for tips om blogg, interessant. Vet ikke om det er helt riktig at alt er så likt i Norge, det har nok en del å gjøre med hvilken omgangskrets man har, også. Er man UD-frue i Oslo (som det ser ut til at hun er/ har vært) vil man ha en annen omgangskrets enn i indre Agder, hvor det kanskje er mer... "amerikansk" :knegg: Der er det vel flere kommuner med 4-dagers skole fordi "ingen" mødre jobber. Hvilket blir en selvoppfyllende profeti, for hvilken arbeidstaker vil flytte til en kommune uten SFO-ordning, alternativt SFO-ordning hvor det er barn tilstede.

Men klart det oppleves mer likt med gode sosiale ordninger og god barnehagedekning. Folk vil benytte seg av det.

Tjorven sa for 6år siden:

Det finnes områder i Oslo hvor langt lavere andel med barn i barnehage, og hun hadde heller ikke vært den eneste utlendingen der. Men det var kanskje ikke et slikt miljø hun så etter heller.

Men det skjer ting også i de områdene. Gratis kjernetid i både barnehage og Aks gjør at flere benytter seg av det tilbudet selv om man ikke jobber. I Norge synes vi det er godt integreringsarbeid og en heldig utvikling, men det er jo vårt syn på saken.

Lavender sa for 6år siden:

Min svigerinne fra California flyttet inn i rekkehus på Langhus engang tidlig på 90 tallet. En sen kveld, kanskje kl 22, ringte hun på alle dørene i rekka og presenterte seg. Folk var sjokkert, hun fikk ingen venner det året hun bodde der. :). Hun kan le av det i dag, men den gang var hun nedstemt over tause naboer.

Jeg leste Mor i Italia, barnebursdager til midnatt og middag kl 20 selv for småbarn på en hverdag. Ikke rart de er sene når de slapper av på ferie.

Polyanna sa for 6år siden:

Jeg liker den italienske døgnrytmen for barn. I Norge er det om å gjøre å få dem til å slutte med dagsoving så tidlig som mulig, slik at vi kan få dem tidlig i seng og få "kvelden for oss selv". I Italia sover de, eller hviler, på dagtid til de er mye større, slik at de er opplagte til å være sammen med familien sin på kvelden. De er en mye mer dagligdags del av hele familielivet, ikke "barnetid" og "voksentid".

My sa for 6år siden:

Men dette følger jo også av arbeidstidene. I andre land slutter folk på jobb mye senere, og de ville ikke sett barna sine i det hele tatt hvis leggetidene var slike som her. Mange i Norge har jo tid sammen med barna sine fra kl 16 og utover.

Polyanna sa for 6år siden:

Du slutter senere fordi de har lang lunsjpause, da, og i mer tradisjonelle samfunn og småbyer så drar mange hjem i lunsjen, og spiser med familien. Da er det gjerne bestemor som stiller opp og lager mat for små og store. Det er annerledes i storbyer, der er det en helt annen rytme. Og det fordrer jo en ganske gammeldags familiestruktur å kunne ha det sånn, noe som kanskje er en av grunnene til at mange velger å ikke få barn...

Da jeg jobbet i en italiensk småby så jobbet vi 8-12, lunsj 12-14, der mange dro hjem, jobbe til 18 igjen. Da jeg jobbet i Milano jobbet vi 8-20 med lunsj i farta. :knegg:

My sa for 6år siden:

Polyanna sa for 6år siden:

Hvis de sover uansett da, så er det jo ikke store poenget. :knegg:

Maverick sa for 6år siden:

Hah. Var det jeg visste! Ungene mine og jeg er egentlig italienere. :nemlig:

Myria sa for 6år siden:

Det er da flere land med lang lunsjpause (f.eks. Frankrike) hvor det er helt vanlig for skolelever å dra hjem for å spise. Noen jeg kjenner flyttet nylig til Sveits og der er skolen stengt de to timene lunsjen varer så barna må hentes. Jeg kan selvfølgelig ikke si noe om det er likt overalt og jeg tror også det er forskjell på storbyer og mindre byer.

Tallulah sa for 6år siden:

Så vidt jeg erfarer har dette med de veldig lange lunsjene begynt å endre seg. Det er mindre alkohol, kortere lunsjer og en sakte overgang til mer skandinaviske arbeidstider på gang, hvertfall i Frankrike. Det er stor forskjell fra 15 år siden (erfaringer fra Paris).

Polyanna sa for 6år siden:

Ja, det er jo et mønster som krever hjemmeværende mor og bestemor, så ikke så likestillingsvennlig, akkurat...

Charlie sa for 6år siden:

Så er barnehagene også oppe til kl. 18-19, fordi det må de jo, når folk ikke er ferdige før. Og selvfølgelig andre barnehagepriser, må melde seg på tidlig for å komme inn i den "riktige" barnehagen, osv. Det blir store forskjeller mellom barn - the haves and the have nots.

Polyanna sa for 6år siden:

De har fødselsrate på ca 1, tror jeg.

Myria sa for 6år siden:

Nei, definitivt ikke likestillingsvennlig så det er bra det er i forandring.

him sa for 6år siden:

Polyanna sa for 6år siden:

Men i den norske modellen så virker det av og til som om det er om å gjøre å få ungene så tidlig i seng som mulig så man kan få "voksentid"...

My sa for 6år siden:

Polyanna sa for 6år siden:

"Voksentid" er mindre av et begrep i de latinske landene, der er barna mer en "del av livet". De er med ut og spiser, og så fuzzer man ikke så mye med det. Jeg liker det. :nemlig:

Myria sa for 6år siden:

Jeg også. :jupp:

Jeg er halvt fransk og jeg tror min franske familie ville gjort store øyne om de fikk høre at det i Norge ikke er uvanlig at mindre barn får servert barnevennlig middag alene først og så sendes de i seng slik at de voksne kan spise sin middag i fred og ha voksentid.

My sa for 6år siden:

Jeg har forresten aldri vært vant med at de voksne og barna spiser ulike middager hver for seg, slik Myria beskriver. Er det mange som gjør det slik altså? :undrer: Det hadde jeg aldri giddet, det holder i lange baner å lage en middag om dagen. :knegg:

Nenne sa for 6år siden:

Jeg vet ikke om det er så mye lettere noe annet sted heller å få nye, gode venner i voksen alder. Det går an her også, men ting tar tid. Det er virkelig alfa og omega for å bli kjent og ha en sjanse til å passe inn at man lærer språket og det så fort som mulig. Det har jeg sett i Sveits og Tyskland og det samme har mannen min sett både på New Zealand og i Norge da han kom hit. Det er det samme over alt akkurat det der.

Tangerine sa for 6år siden:

Abolutt ikke. Vi spiser sammen. Jeg kjenner ingen som lager to middager.

Myria sa for 6år siden:

Det har jeg da lest om her på FP flere ganger i alle fall. Ikke til hverdags, men ofte i helgene. Vi har aldri gjort det slik da.

My sa for 6år siden:

him sa for 6år siden:

him sa for 6år siden:

Hmmm ... Noen her på FP har snakket om slike "date nights" hjemme. :gruble: Hvor de har vanlig dag, mens ungene er våkne og når ungene er i seng er det mat, film og vin på de voksne. Er det det du tenker på?

Myria sa for 6år siden:

Vet ikke om de kaller det date nights, det er ikke det uttrykket som har vært brukt etter det jeg husker. Det er jo ikke noe galt i å spise egen middag sammen etter at barna er i seng. Jeg bare sier at det er et fenomen jeg utelukkende har hørt om i Norge/Norden.

Tallulah sa for 6år siden:

Jeg forbinder det i hovedsak med USA, egentlig.

Isprinsessen sa for 6år siden:

Jeg forbinder det også med USA.

Tallulah sa for 6år siden:

Men jeg har hørt om det her også. Det hendte selvsagt når Hiawata var mindre at vi så på film og spiste litt ekstra god take away etter at han var i seng. Men at det gjøres på jevnlig basis har jeg ikke hørt om, verken her eller der. Det tror jeg ikke er vanlig.

Nenne sa for 6år siden:

Jeg har heller ikke hørt om separat spising som noe vanlig fenomen. Hvis vi gjør det er det fordi vi har lyst på noe ungene ikke vil ha, men etter som de vokser til blir det mindre og mindre i den kategorien.

Myria sa for 6år siden:

Ja, stemmer, det er vel også vanlig i USA.

Pelle sa for 6år siden:

Vi spiser jevnlig mat uten barna. Mat de ikke vil ha/veldig sent/rekker ikke lage til alle, men har rester barna kan få osv.

vixen sa for 6år siden:

Vi gjorde dette av og til når barna var små. Altså barnehagealder. Da hendte det at vi på helg lagde god mat og delte en flaske vin etter at var lagt. Med større barn er jo ikke dette mulig. Og det er helt greit. Toåringer er ikke akkurat som skapt for sakte måltid og samtale ved bordet. Nå deltar begge i 'helgekos'

vixen sa for 6år siden:

Jeg er jo så vant til den norske måten å gjøre det på at jeg ofte har tenkt at 'de hadde hatt det bedre i sengen sin' når jeg ser små barn vippe med hodet på en stol på restaurant eller delvis i søvn i en liten trille klokka ti på kvelden når jeg er i italia/spania.

Maverick sa for 6år siden:

Den "norske" måten er ganske upraktisk for de av oss som så vidt rekker hjem før "vanlig" leggetid for treåringer jevnt og trutt. :jupp: Men vi blir jo ganske herda mot "uff, stakkars lille barn som ikke sover"-blikk fra A4-folket, da.

Chablis sa for 6år siden:

Mitt inntrykk også.

Pelen sa for 6år siden:

Språket er nok veldig viktig. Jeg må si at jeg veldig veldig lett, fremst gjennom skolen, men også på andre måter, fikk venner når vi flyttet til USA. Nå er jeg en utadvendt type, men en stor del av forskjellen er nok kulturen. De er åpne og spør om man vil bli med på en kaffe/brunch etc. I tillegg er det mange nyinnflyttede i Miami, stort sett alle kommer fra et annet sted om det så er siden barnsben så de fleste er veldig åpne for ny vennskap.