Fikk et lass med ledninger og en datamaskinveske igår kl 13.00.
Fikk rom på Sykehushotellet, (som er faktisk er et flott rom)
Registreringen startet kl 23.00 i går kveld og sluttet kl 08.00 i dag tidlig.
Nå har hun tatt av noen og nå har jeg 12 ledninger på hodet.
Ser helt J....... ut og ingen tør å komme å snakke med meg.
Skravlet med ei nybakt mor til ei nydelig jente her igår kveld, og hun synes det så litt skummelt ut.. hehe..
Har jo disse ledningene i ansiktet og, føler meg så fjong og fin.
Nå har jeg hatt 2 søvnregistreringer på dagtid og skal på en ny en 12.30, så har jeg en til ved 14.00 tiden, så er jeg ferdig.
Jeg er jo stuptrøtt, men får alikevel ikke sove.
Jeg glir liksom ut og inn av drømme, men hører allt rundt meg. Herregud å de bråker.
Gjemmer meg under dynen for å dempe lyden.
Jeg sa klart i fra at disse testene er unødvendige på meg da jeg ikke klarer å sovne på 20 minutter.
Jeg bruker ofte lang tid på å sovne når jeg legger meg.
Kommer an på-
Noen ganger dupper jeg i stolen, ved tv, pc når jeg leser, seminarer etc.
Grunnen til at jeg bruker lang tid er jo en "innebygd" sperre for å sovne pga redsel for disse hallusinasjonene og søvnparalyse, og det er jo ubevisst.
Legen vet jo dette, men testen skal taes okke som.
Som da resulterer at denne dagen blir et helvete.
Kroppen bruker da denne halvtimen til å gli sakte inn i søvn, men blir brått forstyrret og jeg må opp.
Og jeg er helt zombie...
ÆSJ....
Tar og opp til 1 mnd før jeg får resultatene..
Skjønner ikke hvorfor det skal ta så lang tid...
Er dritt lei.
Må utvide sykmeldingen også for den gikk ut i går-
Eg skal til søvnregistrering når eg er ferdig med å amme, og gruar meg til det same som du opplever her: at eg ikkje skal få til å sove. Det er jo paradoksalt for min del ettersom eg truleg lider av hypersomni/narkolepsi. Ikkje så alvorleg for min del, men nok til at det gjer kvardagen trøblete.
jeg utredes for det samme som deg.
For meg er dette veldig hemmede.
Klarer ikke jobbe, ungene har en mor som ikke orker noen ting, jeg har rett og slett ikke et liv.
Sove, sove, sove.... Er trøtt konstant.
Han sa jeg hadde en av delene.
Hadde jeg ikke Narkolepsi så hadde (Ideopatisk?) Hypersomni.
De to har veldig like symptomer.
Jeg driter i hva det er bare jeg for hjelp.
Behandlingen var den samme uansett hvilken diagnose jeg fikk.
Har vært under utredning på 3 året nå, inkl alt for lange ventekøer.
Jeg har fått sår i hodebunnen etter limet de brukte, fy fader å vondt.
Kjennes ut som en Donald kul, så hoven er jeg på det ene stedet.
Ømt på de andre stedene på hodet hvor det var elektroder.
Orker ikke tanken på å gå å vaske håret etterpå.
Ikke nok med at jeg fikk sår, før hun oppdaget såret så tok hun å helte på Aceton for å løsne limet og dette gikk jo ned i såret.... FY F..............
Jeg har MASSE lim igjen i håret da de ikke turde å bruke mer Aceton pga såret.
auauauau...
:klemme: Jeg kjenner at jeg er glad for at jeg slapp de utredningene der da jeg skulle begynne i søvnbehandling. Håper du får passende hjelp snart Michayla.
Lykke til! Jeg håper du får hjelp, det høres absolutt ikke gøy å ha det slik som du beskriver. :klemme:
Jeg må fortelle min lille opplevelse med en mann som var inne til søvnregistrering når jeg lå på barselhotellet:
Jeg står i heisen, tre dager etter fødsel or rimelig i tåka. Inn kommer en mann med elektroder på hodet og en liten "radio" i hånda som alt var festet til. Han sier "Ja, vi får håpe heisen ikke stopper" og jeg fniser litt. Så sier han "Når de skrudde den på, så blinket alle lysene i etasjen", og jeg svarer "Er det sant?" Og så omtrent slik ut: :sjokk:
Nei. Han så litt rart på meg og jeg tror han oppfattet meg som rimelig kort i toppen. :knegg:
Det er hemmande for meg også, men eg har ikkje paralyse, sjeldan hallusinasjonar og faller ikkje i søvn sånn på "ekte" narkolepsivis, altså utan forvarsel. Men eg har eit abnormt søvnbehov. Eg sliter enormt med å holde meg våken til tider, særleg i møter og ved bilkøyring. Eg har sove på samtlege rasteplassar langs E16:rolleyes:. Eg drøymer før eg har sovna. Drømmane kjem også ofte når eg kjempar mot søvnen i situasjonar der det absolutt ikkje passar å sove (feks. møter og bilkøyring) noko som gir bisarre opplevelsar.
Under svangerskap og amming har eg det anleis, merkeleg nok.
Dette er slitsomt, og eg håpar du får svar og hjelp!
Såg eit program om den engelske narkolepsiforeininga på NRK ein gong. Dei hadde bl.a. problem med å skrive fullstendige referat frå årsmøta sine ettersom ingen fekk med seg møtet i sin heilhet. Litt vittig, men alvorleg for dei det gjelder.