... og i samme slengen: Et bedehus, en domkirke og en katedral? :confused:
Jeg har fått det for meg at navnet sier noe om hvem som leder det religiøse innholdet, men er usikker på om jeg er lurt av navnelikheten. Jeg tenker da at et kapell har en kapellan som leder og en domkirke har en ... prost?
Domkirke er det ei av i kvart bispedømme. Som oftast i den byen der bispesetet ligg.
Både kapell og kyrkje er vigsla hus. Det er vanlig at i eit sokn er det ei hovudkyrkje som heiter kyrkje og eventuelle andre, mindre, vigsla kyrkjebygg er kapell. Kapellan er ein prestestilling som ikkje er soknepresten. Det er mogleg kapellanen bar knytta til kapella i gamle dager. Men nå er det meir og meir vanleg at ein menighet har ein sokneprest (hovudpresten) og at andre stillingar er kapellan-stillinger. Eg har inntrykkav at det er ein stillingsbetegnelse som har betydning for rang og lønn.
Bedehus er ikkje vigsla bygg, men forsamlingshus som blir brukt av organisasjoner som ikkje er tilknytta Den norske Kirke.
Katedral er eg litt meir usikker på definisjonen, men eg har inntrykk av at det som skil ein katedral frå andre kyrkjer først og fremst er arkitektonisk. Men her eg på tynn is.
Nokon, Wikipedia sier at en katedral er en domkirke, altså hovedkirken i et bispedømme.
Og: «Ordet katedral brukes også ofte om store og prestisjefylte kirker, noe som ikke er korrekt. I bispedømmet Roma er det Laterankirken som er pavens katedral, men det pavelige kapellet Peterskirken blir ofte oppfattet som byens hovedkirke.»
Jeg har inntrykk av at mange av bedehusa er forsamlingshus som er drevet av forskjellige (lutherske) organisasjoner tilknyttet Den norske kirke. :har gått på søndagsskole i en:
Ja. Men dei er ikkje drive av kyrkja. Eg ser eg var litt upresis der. Det er mange lutherske organisasjoner som er innunder kyrkja. Nyleg meldte vel NLM seg ut, på grunn av homofilisaken. Men dei er eigne organisasjoner. Det er og ein del andre retningar som har forsamlingshus som blir kalla bedehus, for eksempel Frikirken, som ikkje er tilknytta kyrkja.
Ok. Det stemmer ikkje heilt med det som er vanleg praksis i folke-språkbruk i Norge. Men det kan godt hende det er det korrekte og opprinnelige. Vågan kirke, Lofotkatedralen, er eit eksempel på ei vanleg kyrkje som har fått katedral-namnet på grunn av arkitektur. (SNL rekner og inn arkitektoniske kriterier i tilllegg til domkyrkje, ser eg).
Er ikke katedral en stor, fin og veldig utsmykket bygning? Hvis bispesetet i trondheim ble flyttet til vår frue så ville vel ikke den plutselig blu dn katedral? Eller?
Ikke på norsk nei.
Den ville blitt domkirke. I engelsk oversettelse ville den bli kalt Cathedral.
På folkemunne ville den nok ikke blitt kalt katedral pga at den ikke er prangende.
Det er veldig sjelden Nidarosdomen blir kalt katedral på norsk.
Det er Tromsø domkirke som er «Tromsø cathedral» selv om begrepet «Ishavskatedralen» brukes om det som heter Tromsdalen kirke.
I Trondheim er det to cathedrals. Nidarosdomen og St.Olavs domkirke.
Prester i DnK finnes i flere kategorier:
Biskop
Prost (domprost er prost i domprosti)
Sokneprest
Kapellan
Så finnes det spesialprester:
Sykehusprest, fengselsprest, sykehjemsprest Osv
Gateprest, barne og ungdomsprest Osv finnes også.
Kapellaner finnes bare i folkerike sokn. Det er vanligere at en sokneprest dekker to-tre sokn enn at et sokn er så stort at det finnes både sokneprest og kapellan der.
Det er forskjell på offentlige bygg, de kan være eid av det offentlige eller de kan være eid av private (firma eller organisasjoner). Bedehus og forsamlingshus er vel typisk i siste kategori.
Nei de regnes ikke som offentlige i betydningen «offentlig eierskap», men i lovverket regnes de som bygg som brukes av allmennheten og derfor stilles det andre krav enn det gjør til boliger.
Forsamlingshus av ulike slag kan også innlemmes i lokal beredskap og på den måten få offentlig funksjon.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.