Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Som den rake motsetningen til trønderfilmen som var oppe til debatt tidligere i sommer, så har NRK laget denne oppsummeringen om Troms og Finnmark. www.nrk.no/troms--finnmark--sant_-1.14091977
Hva syns dere? Både om oppsummeringen, og om selve saken.
Må si jeg forstår dem, finnmarkingene.
Det er langt, dette landet.
Det har jo åpenbart ikke vært en god prosess, dette.
Et par ting jeg stusser over:
Det med navnet: Kan ikke den nye regionen hete Troms og Finnmark? Akkurat den er det litt vanskelig å begripe skal være en dealbreaker. I vest endte det med Vestland, tross alt, så det kan virkelig bli uendelig mye verre..
Avstander: Vi bor i et langt land, ja. Avstandene i nord er enorme, og i Finnmark ekstremt enorme. Og med relativt få folk. En sånn region kan uansett ikke basere seg på geografisk nærhet mellom regionsentrum og folk. ALLE vil bo LANGT unna et sånt sentrum. Man må finne andre måter å samhandle på, som ikke krever geografisk nærhet, slik man sikkert gjør i stor grad allerede? Helsetjenester må drives annerledes, polititjenester, skole. Jeg tror finnmarkingene har helt rett i at politikerne i sør forstår avstanden for dårlig, og forstår at det gjør dem forbanna, men er ikke sikker på at små (i folketall) enheter gjør de utfordringene noe mindre.
Synes oppsummeringen er grei. Jeg synes det er vanskelig, jeg opplever at det vi gjør i Norge nå er å omstille oss i forhold til magrere tider, og Finnmark har aldri vært "langt oppe" på prioriteringslisten. Jeg tenker de kommer enda lengre ned nå ... Men dette gjelder jo ikke bare dem, men nesten alle sammenslåingene, de fleste får en lillebror og en storebror - også i Trøndelag.
Hele regionreformen er jo en fadese. Det blir jo et sammensurium av veldig ulike regioner nå. Ja, Trøndelag ville det, at Agder ville det er en sannhet med modifikasjoner. Det ble flertall etter at noen FrP-representanter stemte motsatt av hva partiet mente de skulle stemme, og det var det som liksom viste at det var frivillig, men folket i Aust-Agder ville det ikke. Men selv om Agder fremdeles blir en av de minste regionene, så er det jo allikevel noe helt annet enn Troms og Finnmark med enorme avstander. Og så Viken-regionen da, enorm region både i folketall og areal, og med Oslo som en øy i midten! :dåne: Mens Rogaland fikk lov til å bli igjen alene, visstnok takket være en sentral FrP-er som fredet dem.
Kommunesammenslåinger ble det også veldig få av. Kunne de ikke heller bare tegnet kartet på nytt og tvunget det gjennom? Hardt og brutalt? Nå er det jo verken fugl eller fisk.
Jeg synes det mest problematiske er den runddansen vi er blitt vant med her i landet, ETTER at demokratiske prosesser er lovlig gjennomført. Det virker som om det bare er å protestere seg bort fra stortingsvedtak og kommuneflertall, og taperne kan holde på i det UENDELIGE for å få snudd en avgjørelse. Et sted må liksom Stortinget ligge, og det blir for dumt å hele tiden snakke om Ring 3 og at politikere i Oslo ikke VET hva FOLKET vil. Stortinget er jo valgt inn fra hele landet, og det må jo være en forutsetning at stortingsvalgte faktisk er representanter for fylket de er valgt fra.
Hvis ikke Stortingsvedtak betyr noe, mener jeg vi har et demokratisk problem.
Apropos å tegne kartet på nytt. Spennende tanke. Tenk større. Nordkalotten med nordre deler av Sverige og Finland og kanskje en snei av Russland også, hadde ikke det vært noe?
Nja.. det blei jo ein del samanslåingar? Spørs kva forventning ein hadde. Dette var berre første runde. Det kjem nye prosessar. Elles har eg også mang ein gong tenkt at kanskje det beste var om karta blei tegna og presentert fiks ferdig - slik det vart gjort på 1960-talet :P
Eg syns denne kraftsalva var interessant å lese. Eg reagerte i går på ein del politikarar som snakka om stakkars, stakkars Finnmark "der oppe ved russergrensen" (Støre). Det finst sikkert gode argument for at Finnmark skal vere eigen region, men vi bør ikkje snakke om dei som nærast ei U-land.
Jeg synes det er merkelig at vi ikke har endt med regioner a la sykehus og politidistrikter. Da kunne fylkesnavnene beholdes (som jo er en stor greie) og så kunne man hatt alle nødvendige felles oppgaver i regionene.
Men korleis skulle fylkesnamna behaldast? Helseregionane er mykje større enn fylka, og det er vel politidistrikta også? Tenkte du at ein også skulle behalde dei gamle fylka under regionen? I så fall får vi fire nivå - og det trur eg ingen ønskjer.
Ja, det skal heite regionar - så vidt eg veit. Og eg syns helseregionane hadde vore ei bra inndeling - med namn som Region Vestland, Region Sør-Norge, Region Øst-Norge osv. Dei gamle fylkesnamna hadde levd vidare som geografiske inndelingar i regionen - men utan eit eige administrativt nivå.
Nå er det definitivt et spørsmål om lovlighet rundt prosessen, (joa, jeg vet også at departementet frikjenner seg selv). Jeg mener det er et demokratisk problem at krav til sammenslåingsprosesser ikke nødvendigvis er fulgt. Det blir ikke riktig av at tilhengerne presser gjennom et vedtak hvor forventede prosesser ikke er fulgt. Det er f.eks. ikke gjort lønnsomhetsanalyser i forkant.
Nei, ikke fire nivåer! :skremt: Gud forby! Jeg synes fylkeskommunen bare burde vært fjernet og så hadde vi hatt to nivåer, men hvis vi nå skal beholde tre nivåer, så burde styreformen ha vært i fire-fem store regioner og at alt ble samkjørt. Videregående skole, sykehus, polit o.s.v. skulle hatt samme regionsinndelingen. At man beholder fylkesnavnene ville da bare handle om å si noe om hvor en fysisk bor. Jeg bor i Telemark vs. jeg bør i sør-øst Norge.
Ja, ok. Eg ønskjer tre nivå. Mange kommunar er altfor små til å ligge direkte under staten. Det er også behov for koordinering og samkjøring på tvers av kommunane - men som ikkje handlar om statlige forhold (transport-og arealpolitikk i byregionar f.eks). Der er eit fylke - eller ein region rett knagg.
Eg er glad i fylkeskommunen, men har også jobba i fylkeskommunar i mange år :P
På meg virker det ikke som om Troms og Finnmark har blitt hørt i denne saken. Og ut fra hva Strå sier, så er det slett ikke sikkert at det som har blitt gjort er lovlig.
Et poeng med å slå sammen fylker må jo være at fordelene i overveiende grad veier opp for ulempene. Strå påstår i sitt innlegg at det ikke engang har blitt foretatt lønnsomhetsanalyser. Da lurer jeg litt på hva som egentlig var greia?
Jeg forutsetter at vedtak i Norges forvaltning gjøres i henhold til lov og forskrift. Hvis det er tilfelle at Eivind Smith har rett i sine påstander om at Troms og Finnmark ikke har blitt tilstrekkelig hørt OG det spiller en rolle for sammenslåingen, vil det selvsagt være riktig med en ny behandling.
Min tese er allikevel, at Finnmark hadde satt seg på bakbeina UANSETT, og at det synes som om alle slike vedtak og prosesser som man ikke liker, skal protesterer på og krangles på i det uendelige. Landet vil ikke utvikles eller rustes til noe som helst, hvis vi hele tiden skal ta omkamper om veitraseer og hvor hovedkontoret skal ligge. Noen ganger må vi bare godta at "sånn er det". Det er etter Stortingets anmodning nedsatt et ekspertutvalg bestående av professorer og kunnskapsrike folk fra universitet og høyskoler. De har uttalt seg om størrelse og innbyggerantall
på områdene som skal overta oppgaver fra Staten. Jeg synes det er veldig betegnende at Trygve Vedum umiddelbart er ute og sier at det disse kompetente forskerne har funnet ut, er FEIL. Tenk det.
Jeg kjenner ikke reformen godt nok til å kunne utdype innholdet så veldig. Men jeg er veldig enig i et fylkeskommunene as is, er et oppblåst byråkratisk nivå, med mange ressurser og lite å gjøre. Det å gi store regioner mer ansvar, tror jeg bare er fornuftig. Sammenliknbare land har også dette, og vi behøver ikke alltid finne på noe selv - hvis vi kan dra nytte av andre nasjoners erfaring.
Hele regionsprosessen var dømt til kaos, fordi man begynte i feil ende. Vi har ikke tre nivåer i Norge, vi har fem. Stat, statlige etater med 36 forskjellige geografiske inndelinger, fylkeskommuner, regionråd, og kommuner.
Jo større fylkeskommunene er, jo mer makt flyttes til regionrådene. Disse opprettes av kommunene på eget initiativ, og gjør at man mister den direkte demokratiske kontrollen på hva som skal gjøres. I Västra Götalandsregionen fungerer de tidligere länene som kommunalförbund, og det går store pengestrømmer dit fra regionen. Samtidig, jo mindre kompetente fylkeskommunene oppfattes av staten, jo mer oppgaver flytter de til statlige etater.
Hele greia burde begynt med den prosessen som skal gjøres i oktober; omfordeling av oppgaver fra stat til fylkeskommune og kommune. Samtidig burde man ryddet opp i den geografiske inndelingen til de statlige etatene slik at den stemmer sånn omtrent overens med fylkesinndelingen. (Helt kurant å ha 2-3 fylker i enkelte av etatene, men i dag har vi flere eksempler på at fylker er delt på midten. Det skaper kaos.) Innretningen av statlige etater har staten fullstendig råderett over, det hadde man ikke trengt å spørre noen andre enn seg selv om.
Det at staten har valgt å ikke gjøre noe med sitt eget rot bidrar ikke til motivasjon for nivåene under. Hvis man hadde begynt prosessen med å sikre Finnmark (og de andre kommende utkantstrøka) statlige arbeidsplasser, så ville man sannsynligvis dempet krisestemninga noe. Slik det er nå er alt bare kaos, og usikkerhet. Hvordan kan man organisere en ny fylkeskommune når man ikke veit hvilke oppgaver man skal ha? Skal det være egne miljøavdelinger, i tilfelle ansvaret for forurensing overføres? Hvor stor kommer planavdelinga til å bli? Skal videregående skoler flyttes til kommunene, eller Statped flyttes til fylkeskommunen, og hva vil det bety for organisering av opplæringsavdelinga?
Et eksempel på hvor vill vest hele greia er, er at Miljødirektoratet midt i det hele fant ut at de skulle ta fra fylkeskommunene ansvaret for vannregionsarbeidet. Dette er store prosesser, med flere ansatte, betraktelig økonomi, styringsgrupper, arbeidsgrupper, etc. Og det var midt i forberedelsene til utarbeidelse av nye planer. Så midt oppe i at man var i dialog med naboene om ny organisasjon, så måtte man legge en plan A og en plan B for vannregionsarbeidet; hvis det ble overført så måtte de folka få nye oppgaver, hvis det ikke ble overført så måtte man sette i gang planarbeidet fort som fy. Og det politiske nivået måtte mobilisere for å svare ut høringer og drive lobbyvirksomhet. Det hele endte med at vannregionsansvaret forble hos fylkeskommunen. Snakk om å kaste bort offentlige midler.
Sverige har hatt (og har vel fortsatt) en omfattende regionsprosess, der de slår sammen länene til regioner. Og der er prosessen relativt frivillig, med store gulrøtter. Jo større du blir, jo større oppgaver får du. (eksempelvis har regionene overtatt sykehusene). Det ser ut til å ha fungert vesentlig bedre enn prosessen i Norge. Samtidig har vel svenskene større tendens til å gjøre som de blir fortalt, enn det nordmenn har.
Og derfor er det enda mer interessant at svenskene har basert reformen på frivillighet og gulrøtter, at de har brukt såpass god tid, og at de lyttet til folket i nord når de sa at den foreslåtte Region Norrland ble alt for stor.
...med forbehold for at jeg ikke har full oversikt over svensk politikk, bare har lyttet til kollegaer på andre sida av grensa når de diskuterer regionreform.
Det er rimelig stor forskjell på å si "hvis dere blir x antall innbyggere, så får dere overta sykehusene", og "dere skal slå dere sammen slik og sånn, og etter at det er bestemt så skal stortinget avgjøre hvilke oppgaver dere får. Kanskje dere til og med kan få sykehusene tilbake, men det kan vi ikke si før etter at dere har valgt hvor de nye grensene skal være".
Ja, de var litt vage, gjerne, de gulerøttene. Jeg er enig i at det har vært en klønete reform, altså.
Jeg skulle også ønske at man kunne tegne kartet på nytt, rett og slett. Når man skal prøve å lokke og lure og så skal det være litt frivillig og så er det kommune A og B og C der A+B +C åpenbart er fornuftig, men der C ikke vil fordi de vil beholde kraftpengene sine for seg selv, men A gjerne vil fordi de er blakke og B bare vil hvis de får beholde kommunesenteret men det gir ingen mening hvis man ser på helheten, og så blir det A + B i stedet. :gal:
Eller man får Viken med Oslo som et hull i midten...
Det er jo fullstendig idiotisk at en beboer på Lysaker i Bærum vil få krav på skoleplass i Halden, men ikke på en evt vgs plassert på Røa/Skøyen.
Jeg synes saker oftere kunne blitt konkludert, eller speedet opp. Det gjelder denne reformen og det gjelder UNE-saker. 8 års behandlingstid er sjelden godt for noen.
Jeg mener helhjertet at det MÅ komme en regionsreform, og deler Billas bekymring om at man tar omkamp på eller nekter å forholde seg til stortingsvedtak, bare fordi man er uenig.
Ellers er jeg enig i at dette bærer stor preg av mindretallsregjeringsproblematikken, kompromisser og vage gulrøtter. Men det blir ikke bedre av sabotering av prosessen, trenering og press på KrF til å skifte mening. Det er nesten så jeg synes litt synd på dem - de kommer til å bli syndebukk, uansett, og ikke på en sak de vinner kjernevelgere på.