Jeg opplevde nemlig at venninna mi ble rasende på en familie som kom bort til en DNT-hytte hvor vi satt og rastet. Hun mente at den voksne i følget snakket for høyt, lagde for mye oppstyr og generelt oppfordret til høylytthet (bl.a. synging)og herjing. Vi bare gikk vekk fra området etter en stund, men venninna mi vurderte sterkt å gå tilbake og gi voksenpersonen tilsnakk. Jeg likte heller ikke at det kom folk bort dit og ødela idyllen, men hva skal man kunne tåle? Venninna mi mente at dette var et helt åpenbart brudd på kutymen, men var det det? Hvor mye lyd og "vigør" må man kunne tåle i naturen? :vetikke:
Nå var jeg ikke tilstede, men jeg syns ikke det hørtes ut som noe å klage på. Det hadde vært noe annet om det var sent på kvelden og folk prøvde å sove.
Ikke kafé, tror jeg. Men bålplass og overnattingsmuligheter. Litt i uren-luren, veldig idyllisk. Ikke Ullevålsseter, akkurat.
Som sagt, JEG aner virkelig ikke hva som er normalt. Jeg ble overrasket over hvor sint venninna mi ble, men følte meg helt lost når det gjaldt å bedømme om det var legitimt eller ikke.
Denne venninna mi har alltid hysjet på meg og ungene mine når hun mener vi har vært for høylytte på tur. Hun er MYE mer turvant enn meg helt fra barndommen av, så jeg har alltid trodd at hun visste noe der som jeg ikke hadde lært, men etter denne opplevelsen ble jeg litt usikker på hvor allmenn og åpenbar denne regelen er. Dagen etter ropte sønnen min "EKKO" inne ved et skogsvann, og da ble han hysjet på av henne.
Jeg synes venninna di er på jordet. :jupp: At man tar hensyn til andres leirplasser og slikt skulle bare mangle, men det er selvfølgelig innafor å leke og synge på rasteplasser, eller å rope «ekko».
Å rope ekko er vel nesten påbudt, mener jeg. :nemlig: Da Hiawata var liten ropte vi alltid EKKO i en gangtunnel, og opplevde mer enn en gang at voksne som var under der samtidig ble med på leken. Husker spesielt en godt voksen mann i dress på sykkel som ropte "JESS! Det er for lite ROPING i hverdagen! EKKO!" :rofl:
Dette er helt klart noe hun er oppdratt til å mene. Ikke noe hun har funnet på i voksen alder.
Selv misliker jeg all slags form for "støy" selv. Jeg blir sur bare folk snakker litt høyt på bussen, men jeg er heldigvis klar over at det er jeg som eier problemet. :knegg:
Det går ikke an å klage på leking, herjing, synging ved ei hytte vel? Som er offentlig tilgjengelig? Jeg syns dette var i overkant snerpete og merkelig.
Jeg foretrekker noen ganger å kose meg i svært fredelige omgivelser, og da raster jeg på steder der jeg skjønner at ingen andre gidder å gå. Og så går jeg tur på små stier uten merking.
På fisketur må man være stille. Ellers fritt fram, så lenge ingen prøver å sove. Synes venninna di høres veldig sensitiv ut. Hvis man tåler så lite får man heller raste på litt mer bortgjemte steder enn ved DNT-hytter og langs DNT-merkede ruter altså. Som deg liker jeg heller ikke bråk og høye lyder, men det som er det nydelige med naturen (i motsetning til på bussen) er at da kan jeg bare gå vekk. :hjerter:
Særlig på bynære bål- og rasteplasser synes jeg man skal være litt raus når det gjelder bråk fra andre. Jeg blir glad for å se at folk er i godt humør på tur jeg. Hadde jeg rigget meg til langt unna folk der det ellers ikke var tilrettelagt for hverdagsfriluftsliv, kunne jeg nok irritert meg litt hvs en eller annen kom og var helt bajas rett ved siden av meg. Samtidig ville jo det også vært ganske komisk, så kanskje jeg hadde begynt å le?
Jeg gikk tur med mannen min i vår, en merket tur som er ganske kjent, så det var en del folk der, noe vi var forberedt på. Men det var et dansk par som gikk der og som vi ALLTID havnet i nærheten av samme hvor vi gikk eller tok pause eller rastet eller badet. Og hun damen snakket i mobilen HELE tiden. Det var SÅ irriterende. Og hun snakket tydeligvis med noen som heter det samme som meg, for jeg kvapp hver gang jeg hørte navnet mitt. Og det skjedde mer enn en gang, fårråsidetsånn. Da "tenkte jeg mitt", må jeg innrømme, og lurte på hvorfor i all verden hun ikke kunne legge fra seg den der j**** mobilen. :gaah:
Djises. Jeg må innrømme at hvis jeg hadde blitt snakket til av et voksent menneske for å snakke for høyt ute i friluft, så hadde hun sannsynligvis blitt bedt om å ta seg en bolle og finne seg et sted uten folk overhodet. Hun må gjerne irritere seg, men jeg hadde ansett det som mye mer uhøflig av henne om hun hadde snakket til dem, enn at de er støyete. Joda, det går an å ta hensyn til andre. Jeg er enig i det. Men utestemmen har man faktisk lov til å bruke når man er nettopp ute. (Med mindre det er en særdeles god grunn til at man skal være stille.)
Det skulle virkelig vært ille for at jeg skulle snakket til en voksen person som hoiet på utendørs rasteplass, jeg ville nok trolig trukket meg litt tilbake og funnet et annet sted å spise. Jeg ville blitt irritert, da, men det blir jeg jo stort sett alltid av voksne folk som gauler og står i når jeg bare vil være i fred. :nemlig: Dersom jeg selv hadde behov for å holie og skråle med en gjeng jeg hadde med meg (ser for meg at jeg hadde hatt med elever på tur i skogen) ville jeg valgt å plassere meg litt unna de som satt der fra før. #tar hensyn
Hun er sikkert oppdratt supertstrengt på dette hjemmefra, og tatt det med seg ut i verden. Noen (kremt) har for eksempel totalt overdrevne reaksjoner på barn som støyer i kirken eller på konserter, etter intens indoktrinering som baren... :flau:
Jeg hadde heller ikke likt veldig godt at folk kom helt oppi der jeg satt på en sånn rasteplass og nøt skogens ro og pustet med magen, og lagde halloi og skrål og skrik. Men jeg hadde vel bare skrevet det på kontoen for "folk er forskjellige", ikke blitt rasende, tror jeg.
Jeg syns også venninna di er på bærtur. Utestemmer er til for å bruke ute, og vi synger relativt ofte "Jeg gikk en tur på stien" med ordentlig utestemme når vi går på stien (med barn). Det er ikke noen voldsom mangel på øde steder i dette landet.
I sommer opplevde jeg at noen folk kom kjørende med bil til den lille, øde plassen vi var ved en elv og begynte å brøle til oss/barna at vi måtte holde kjeft fordi de skulle fiske. Det fikk vi sjempelyst til. :snill:
Enig! Jeg hadde med hengekøye og la meg nede ved vannet i nærheten av ei ubetjent DNT-hytte. Etterhvert kom det er familie med flere barn og spesielt en av de gråt og trassa og var bråkete. Det ødela idyllen min, men det falt meg ikke inn å si noe. Jeg pakket bare sammen og gikk.
Jeg synes man godt kan prøve å ikke lage spor i naturen og for meg så innebærer det også lydnivå. Ved en DNT hytte må man tåle litt mer bråk og ihvertfall fra barn.
Men jeg synes at det å kjefte på noen for det hadde vært et mye større brudd på skikk og bruk.
Jeg ville nok prøvd å holde lydnivået litt nede på et sted med mange mennesker og har selv opplevd at foreldre har hysjet litt på barn som har vært veldig høyt oppe på DNT hytter om kvelden. Der kan det jo bli litt tett i stuen og det er greit at man moderer seg litt.
Men å ha som hovedregel at man skal være helt stille i naturen og til og med gå så langt som at man hysjer og kjefter på andre, det er virkelig ikke innafor. Det hadde aldri falt meg inn og jeg ville blitt veldig overrasket (og litt sur) om noen andre gjorde det. Og jeg definerer meg også som forholdsvis turvant.
Det der med skogens ro og fred har visst ikke barna mine lært heller. Jeg er glad når jeg får dem med meg ut på tur, så får vi heller leve med at vi høres. Når det er tid for pause prøver i selvsagt å ikke sette oss oppå det nyforelskede paret som er på romantisk tur, eller på tante Kaprifol som har sin etterlengtede mindfullness-alene-tur i skogen. Jeg kan nok oppfordre til å holde armer og bein for seg selv og unngå unødvendig masing og gauling når i er nær andre mennesker, like mye for at jeg selv synes det er litt flaut. Men dersom noen hadde kjeftet på meg eller ungene for normal utestemme ville det kanskje har virket mot sin hensikt... :sparke:
Minner meg om en sommeravslutning vi hadde for tvillingenes klasse. Et nyforelsket par hadde akkurat benket seg til ved vannet i skogen, med teppe, nistekurv, rødvin og hverandre, da en hel fjerdeklasse kom rullende inn, med foreldre, småsøsken, lærere, grill, pølser, kaker, kubb, badetøy, fotballer, loddtrekning, sangopptreden m.m. Paret ble sittende der gjennom hele seansen, og da vi omsider pakket sammen og gikk satt de der fortsatt, og det så ikke ut som om de engang la merke til alt som skjedde rundt. Jeg tenkte at DE må ha vært forelsket de. :hjerter:
Jeg mener å huske at vi rullet inn på en ubetjent DNT-hytte en gang, langt i huttaheiti, med ørten små unger og alt det det fører med seg. Hytta var allerede befolket av ETT par, som akkurat hadde sprettet rødvinsflaska og satt og så hverandre dypt inn i øynene. :knegg: De tok det fint, og det er jo bare sånt man må regne med.
Jeg og ei venninne rømte faktisk til ei anna turisthytte en skikkelig tur unna (hvor vi egentlig hadde bestemt oss for å droppe å gå pga været) fordi det veltet inn med en stor gruppe tenåringer fra en kristen menighet på sørlandet, bevæpnet med gitar, høye på livet. :knegg: De skulle egentlig sove i telt, men kom inn pga det samme været. Det ble til at vi trosset været og gikk til neste hytte likevel, der vi fant en håndfull svært avslappede lærerstudenter i stedet.
Å dempe både seg selv og ungene litt inne på hyttene er jo greit. Særlig i nærheten av der det er soveplasser er våre barn opplært til at det kan ligge folk på lading selv om det bare er på ettermiddagen. Har man gått langt og trenger en hvil før middag, er det godt med litt ro. Barn som får bruke korridorer der det er soverom som lekeplass med smelling med dører, roping og skråling, irriterer meg, men det skal bli litt utpå kvelden for at jeg sier noe.
Jeg kom en gang til en hytte med noen venninner. Vi hadde med oss vin og gledet oss til en hyggelig kveld. Den eneste andre på hytten var en mann som gikk alene og som veldig tydelig hadde mest lyst til å være alene. Jeg tror ikke vi var så veldig støyende, men vi var jo veldig "tilstede" i stuen og han satt langt inne i en krok og så ukomfortabel ut. Vi tok bare sånn middels hensyn til det.
Ja, man gjør jo det man kan, men noe lyd ER det når Sirkus Polyannaslekta dundrer inn, bare fordi vi er så mange. Og fordi ingen i svigerfamilien min kan snakke uten å rope. :gal:
Men vi husjer dem ut, da. :knegg:
Vi ankom for noen år siden en helt praktfull dal langt oppi fjellet, der det var satt opp telt noe her og noe der, typisk ett telt ved ett vann. Noen hundre meter mellom hvert. Og der stod folk i ensom majestet og nøt fjellets ro og fisket. Og så kom vi. 7 unger som etter en kjapp opplasting av nødvendig foring og tørt tøy i teltene BYKSET av gårde over lyngen, lekte Capture the flag, sang, "is"badet med de lydene det medfører, og hadde det fantastisk. Da hysjet jeg ikke på dem, altså, det er rett og slett lyder unger skal kunne lage i fjellet. :nemlig:
Men jeg ønsket meg også veldig at det snart skulle bli stille utpå kvelden da nevøer i naboteltet skvaldret og lo og sang og jeg ble så lettet da de sa "jaja, god natt, da!". I ca ett sekund, før de utbrøt "JA, God natt! Vi SYNGER ALLE VERSENE AV JON BLUND!!!" :haha:
Altså, hun venninnen din hadde blitt ganske så frustrert av vår storfamilie på tur. Trenger hun så mye ro får hun finne seg noe annet enn en DNT hytte.
Jeg liker stillhet i naturen, men det er mitt problem, og det kunne ikke falt meg inn å hysje på folk som er ute og leker og herjer. Jeg syns mao at venninnen din overreagerer.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
