Tidlig morgen på nærbutikken, du kommer susende ut etter å ha handlet til jobben og bukserer varene i sykkelveskene.
En sliten og skjelvende dame kommer bort og ber om 30 kr. til ei øl, hun sier hun er helt på felgen og trenger ei øl for å makte dagen som kommer.
Hva gjør du?
Jeg kommer med min fasit om en stund.
Dilemmaet her er for meg at hun ber meg spesifikt om penger til øl eller aller hlst at jeg kan gå inn å kjøpe den til henne.
Jeg gir aldri penger til folk som spør sånn. Men om de står i kassa og mangler en tier eller to bidrar jeg gjerne, uavhengig av hva de kjøper og hvem det er.
Her lokalt hadde jeg nok ikke det fordi sjansen er veldig stor for at jeg kjenner vedkommende gjennom jobb. Tviler på at jeg hadde gjort det uansett egentlig.
Nå gir jeg vansligvis ikke penger til de som tigger, men her hadde jeg faktisk vurdet det, om jeg hadde tid... Kontanter har jeg aldri, men skulle jeg nå uansett inn på butikken, så er det godt mulig jeg hadde slengt en øl eller to i handlevogna, fordi personen var så dønn ærlig!
Lett å tenke at man da bidrar til at personen ruser seg mer, men her tenker jeg også t denne personen allerede er såpass på kjøret at en øl faktisk har gjort dagen bedre... Tullete nok, på en måte.
Jeg prøver å være raus der jeg kan. Kontanter har jeg som sagt aldri, så mange blir jo utelatt av den grunn. På vår lokale butikk så sitter det daglig en kjempekoselig kar. Han tigger ikke, men selger et magasin. Jeg har ikke kjøpt av han, pga mangelen på kontanter, men stopper gjerne for å slå av en prat, og har et utall ganger satt igjen poser med tomflasker til han. Han blir så superglad for begge deler!!
Og så har jeg flere ganger opplevd at rusede har kommet løpende bort til meg i byen om jeg på gata har tent en røyk. Da kommer de og spør så pent om jeg har en å avse. De får, alltid!
Jeg ønsker ikke å finansiere andre menneskers rusmisbruk. Dessuten har jeg blitt immun mot det å snakke sant, da det for noen år siden var skrekkelig inn her i Oslo å være ærlig. "Få penger til et skudd, a'" eller hva det nå var de sa var noe jeg falt for både én og to ganger. Men ikke ti.
Usikker. Prinsippene sier å ikke støtte kjøp av rusmidler, men det hender hjertet protesterer. Jeg tror nok det er mer sannsynlig at jeg ville gitt penger på nærbutikken tidlig om morgenen ( har okke opplevd det selv) enn i byen på ettermiddag/kveld.
Jeg har aldri kontanter på meg. :niks: Men OM jeg hadde hatt penger tror jeg at jeg ville ha gitt det. :nikker:
I praksis ville jeg sikkert ha beklaget, og dratt videre. Jeg tror ikke jeg hadde gått inn med innkjøpte varer på nytt for å kjøpe en øl :vetikke:,
Gir egentlig aldri penger, men gjorde ett unntak for over 20 år siden da jeg møtte en som faktisk spurte etter penger til øl (i stedet for penger til bussen eller hva det var som var vanlig å spørre etter på den tiden). Så ja.
Dessverre er det nok mange der ute som trenger denne ølen. Og kanskje er den denne ene ølen som hjelper de gjennom dagen, uten at de tyr til sterkere stoffer...
Synes det å si at ingen trenger denne ølen er naivt. I avhengelighetens navn så er det kanskje akkurat bare en l man trenger.
Jeg har aldri cash, og dras uansett som alltid mellom empati (hun har det mye verre enn meg) og rasjonalitet (én øl løser ikke problemet). Jeg er 1 % T og lander på det rasjonelle,
Her er min fasit.
Jeg gir ofte penger til lokale tiggere, og kjøper gjerne flere gateblader av samme utgivelse. Jeg gir ikke til reisende folk ettersom jeg aldri blir klok på om dette er organisert og det er bakmenn som tar pengene.
Jeg er aldri tidligere blitt spurt om penger til noe konkret, og ble litt satt ut av hennes direkte spørsmål, men ettter en kjapp indre diskusjon med meg selv kom jeg til at jeg vill gitt henne penger om hun ikke sa hva det skulle gå til, og kjøpt gatemagasin om hun solgte, og at jeg da ganske trolig finansierer et rusmisbruk uansett.
Jeg gikk inn på butikken igjen mens hun passet på varene og elsykkelen min og tok ut 200 kroner til henne. Fikk verdens varmeste klem og takk og ønsker om en nydelig dag fra henne da vi skiltes.
Jeg gir ikke penger, syntes tidligere det var et etisk dilemma, men nå har jeg aldri kontanter, så det er upraktisk i tillegg. Ser flere og flere får vipps, men ... tja, jeg er ikke der at jeg opplever vipps som en integrert del av min hverdag.
Jeg har som regel ikke cash, men ser ikke noe problem med å gi penger til øl. At jeg nekter å gi henne penger til øl løser heller ikke problemet, om man skal rasjonalisere det. Hver gang man gir penger til tiggere med rusproblemer finansierer man ny rus, enten direkte eller indirekte. Man kan selvsagt si at en øl ikke løser problemet, eller at det å gi penger til rumenske tiggere så de kan få seg et måltid ikke løser problemet, men så lenge ingen jobber for å løse problemet, så kan jeg like gjerne gi litt for en kortsiktig "løsning"(når det er sagt; jeg gir så godt som aldri penger til rusa tiggere, de få gangene jeg har cash og gir til tiggere er det som regel rumenske mødre). Men jeg hadde aldri kjøpt rusmidler til en fremmed person som ba om det.
Dere som ville gitt øl til en alkoholiker dere ikke kjenner, ville dere ha gitt øl til mora/tanta/søstra deres om dere visste hun var alkoholiker/rusmisbruker?
Ja, har gitt til et par familiemedlemmer som er/var alkoholikere, til jul/bursdag. De drikker uansett. Og vet at selv om vi gir dem ei flaske vin, så betyr det ikke at vi liker drikkingen deres.
Om jeg ga en øl eller ikke ville ikke endret det at han eller hun er alkoholiker, men det å gi en kunne gitt vedkommende en grei dag. Og det ville jeg tenkt om det var noen jeg kjente også.
jeg hadde nok gitt om jeg hadde kontanter i dette tilfellet. Jeg kjøper ikke alkohol til tilfeldige. Om vedkommende er blitt nektet å kjøpe øl, så ville jeg blitt en langer og det vil jeg ikke.
Har "aldri" kontanter lenger, har kun mobil med kort som lommebok, og gir derfor ikke lenger.
Har aldri gitt til reisende jeg heller, nett pga at jeg ikke blir klok på hvordan dette forgår.
Jeg kjøper gatemagasiner. Jeg kan også gi penger til selgere av magasiner hvis jeg har kontanter men ikke nok til å kjøpe bladet. Jeg gir ikke penger til tiggere. Det er en ryggmargsrefleks som stammer fra oppvekst i et land der mange barn tigget i stedet for å gå på (offentlig gratis) skole og jeg lærte meg derfor at det var feil å gi dem penger. Om det er en etisk forsvarlig ryggmargsrefleks vet jeg ikke. Men jeg synes det er vanskelig å vite om pengene jeg gir faktisk er til det beste for mottakeren eller ikke og jeg har endt opp med å holde på den.
Ikke ubedt, men om jeg ble spurt, så ja. Man kan ikke redde noen ved å nekte dem tilgang, det må et profesjonelt hjelpeapparat til, og mens de venter på det, tror jeg ikke de får det noe bedre av å nektes tilgang.
Vi har alkoholmisbruk nært oss, og det blir ALDRI servert en dråpe alkohol fra oss. Jeg hadde ikke servert fremmede heller. Om man er tung alkoholiker vet jeg at abstinenser gjør en syk, men å fortsette misbruket er langt mer skadelig, og veldig trist for dem rundt.
I dette tilfellet ville jeg kanskje gitt penger dersom jeg hadde noen kontanter på meg. Eller det er kanskje mest sannsynlig at jeg ville sagt nei som ryggmarksrefleks, og hastet videre.
Ja, hadde nok gitt penger til øl dersom jeg hadde tilgjengelige kontanter. Hadde jeg hatt god tid så hadde jeg nok gått inn i butikken igjen for å kjøpe øl dersom det trengtes.
Om jeg hadde hatt kontanter så er det mulig jeg der og da hadde bikket over pga empati, men prinsipielt gir jeg ikke penger til rus til rusmisbrukere, fordi jeg oppriktig mener at det er til skade og ikke til gagn.
Nei aldri, jeg har alkoholisme i nær familie og NOPE - aldri. Jeg nekter å være medskyldig til både alkoholikere, rusmisbrukere, og tobakks(mis-)brukere for den sakens skyld, uavhengig av om det gjør deres dag bedre. Med andre ord kjøper jeg ikke sigaretter for min mor på taxfree for å spare henne noen kroner, eller går på butikken for henne hvis hun skal ha sigaretter, en gang. Og all drikke (også min) er alkoholfri hvis de det gjelder er på besøk.
Men jeg gir penger til hjelpeorganisasjon/støtteorganisasjon, donerer når jeg har noe som er brukandes til steder de tar imot slikt, kjøper magasin og lignende.
Det er litt merkelig mange som sier ja til at de ville kjøpt en øl eller gitt penger her - tror ikke dette akkurat er snittet blant "mannen på gata" for da hadde det vel omtrent vært giverkø til tiggerne i Oslo sentrum? :gruble:
Veldig usikker. Jeg hadde nok sett an personen. Jeg har blitt med narkomane inn på kiosker for å kjøpe milkshake eller noe å spise, alkohol har jeg ikke gitt noen. Jeg jobbet i studietiden på Narvesen ved Kirkeristen og fikk et lite innblikk i enkeltes skjebne, så jeg er "svak" når det kommer til de narkomane i Oslo.
Jeg tenkte det samme, m^2, og lurer på hva som er grunnen til at såpass mange ville gi ikke bare penger, men tildels ganske mange penger. Er det fordi det var en dame (og ikke en mann)? Fordi hun ba om penger til øl (og ikke til et skudd eller til en togbillett)? Fordi hun sa hun trengte det for å komme seg gjennom dagen?
FP har da aldri vært noe tverrsnitt av befolkningen og selv om de av oss som bor i Oslo gir penger til tiggere, er vi fremdeles svært få.
Jeg gir som sagt mye penger til tiggere, det er helt uavhengig av kjønn, alder og oppgitt forbruk. (Altså ikke mye penger til hver av dem, men mye totalt fordelt på mange.)
Jeg syns fortsatt det er rart at man vil gi rus til en rusmisbruker, sånn på generelt grunnlag, selv om jeg også har blitt mjuk og lite prinsipiell der og da et par ganger.
Ad HI, så kunne jeg gitt penger til øl, men jeg ville ikke kjøpt øl eller noe annet med salgsrestriksjoner for vedkommende av den enkle grunn at vedkommende kan være nektet handling på butikken av en grunn.
Generelt: Jeg gir av og penger til tiggere, men sjeldnere og sjeldnere fordi jeg nesten aldri har kontanter på meg lenger. Dog kjøper jeg =Oslo med SMS-betaling ganske ofte.
Jeg kan kun svare for meg selv. Jeg bidrar ofte til lokale tiggere i byen min, både i form av penger og ved å kjøpe gatemagasin x flere pr. utgivelse, og kan gjerne ta med et par av de jeg fast gir til på nærmeste bakeri og kjøpe mat og kaffe til de.
Dette er de svakeste blant oss, og jeg har så mye og de har så utrolig lite. Aller helst gir jeg til etablerte organisasjoner som sørger for mat, klær, helse og ei seng til de, men jeg vet at de drikker eller ruser seg og må skaffe penger til det. I tilfellet damen i HI så har jeg råd til den 200-lappen, og jeg håper den lappen gjorde dagen hennes litt mindre bekymringsfull ifht vurderingen om hvilken uverdig, belastende eller kriminell handling hun skulle foreta seg for å få tak i penger.
Jeg vet at det ikke nødvendigvis er riktig å gi penger på denne måten, derav innlegget, det var et etisk dilemma for meg, men i direkte møte med denne svake gruppen i samfunnet greier jeg ikke å bare tenke overordnet og politisk korrekt.
Men går en person som den som her beskrives under begrepet tigger?
For meg gjør hun ikke det. En tigger er en som omtrent lever av å tigge etter penger, mens dette var en person som spurte en tilfeldig forbipasserende i ren desperasjon. Selv om forskjellen er liten, så er den også stor.
Jeg gjør ikke det, som jeg sa i et tidligere innlegg så er jeg så usikker på organiseringen/bakmenn til disse, og har valgt å avstå fra å gi. Nå er det ikke så mange av de her jeg bor, men har vært med varme klær, kaffe og mat til noen av de som satt på gata i iskulde.
Jeg har ingen moralske skrupler/etiske betekninger med å gi penger/alkohol/røyk til trengende/tiggere. De legger seg ikke inn for avvenning fordi jeg sier nei en dag, det må mer motivasjon/andre faktorer enn det. Jeg føler meg heller ikke som en LANGER om jeg gir en utstrakt hånd nå og da. Når det gjelder tiggere på gata gir jeg som regel alltid til de som lager musikk/annen underholdning, det synes jeg gir mye stemning i gatebildet. Samt de som selger blad. Jeg gir ikke til rumenske tiggere pga usikkerhet mht organisert opplegg med bakmenn.
Jeg gir penger ja. Jeg gir ikke røyk eller alkohol til noen fremmede. Røyk riktignok fordi jeg ikke har, det hadde ikke plaget meg å gi.
Jeg gir nok oftest til rumenske tiggere. Man blir jo relativt godt "kjent" med de som sitter på samme sted hver dag. Hender jeg tar med klær og sånn også.
Ja. Dvs ikke alkohol, det har jeg sjelden med i veska, men har jeg cash gir jeg ofte til hun som sitter fast der jeg går til jobb, og sigg da jeg hadde det ga jeg alltid til omtrent alle som spurte. Kjøper kaffe og boller og sånt innimellom.
Jeg ville gitt penger eller kjøpt øl hvis jeg hadde tid.
Og ja - det betyr noe at hun er kvinne - jeg er redd fulle, forsofne menn etter en episode for noen år tilbake, og ville nok ha skygget banen hvis det var en mann som var større enn meg som spurte.
Jeg pleier å gi penger i koppen til tiggere som sitter på gaten også hvis jeg har cash. Jeg kjøper alltid =Oslo, men bare en utgave av hver utgivelse.
Nei, jeg hadde ikke gitt penger eller kjøpt øl. Jeg gjør ikke forskjell på tiggere og jeg gir ikke til noen. Da velger jeg heller å gi til Kirkens Bymisjon og andre organisasjoner som jobber for å hjelpe tiggere med andre ting enn kontanter.
Generelt har jeg motvilje mot alle som stopper meg på gata og vil ha noe fra meg eller prakke noe på meg. Enten det er tiggere, organisasjoner, misjonærer, teleoperatører, kraftleverandører, treningssenter, omega3-dealere, journalister, spørreundersøkelser, utdrikningslag ... når jeg går nedover gata vil jeg være i fred :gaah: (det er i perioder alt for mye sånt i byen). Men er litt mer vennlig stemt ovenfor tiggere, siden de vanligvis er mindre pågående, og jeg skjønner at de er i en håpløs situasjon. Så jeg er vennlig, men jeg gir fortsatt ikke til dem.