Sambo's arbeidsgiver that is.
Det er alltid så vanskelig når sambo må ha fri på grunn av syke barn, selv om det jammen ikke skjer ofte. Han er borte hele uka, kommer som oftest veldig sent hjem på fredag, og må ganske så ofte ut igjen på søndag ved 15.00 tiden. Han er da hjemme et døgn i uka ca. Han har like mange "syke-barn-dager" som alle andre, men han bør helst ikke ta dem. Befrakter tar på seg turer, uten å spørre han om det er greit, slik at han ofte må ut på søndager selv om han strengt tatt ikke skal gjøre det mer enn hver 3. helg. Det er jo mer som en vits. Så når barna er syke er det stort sett alltid jeg som er hjemme, fordi det er enklest.
Vel - nok om det. Årsaken til frustrasjonen er dette. Minstemann er syk, og jeg er som kjent i praksis og kan ha totalt 3 fraværsdager før jeg ikke får bestått. Får jeg ikke bestått mister jeg et halvt år.
De hadde følgende samtale pr telefon idag, da sambo ringte for å si ifra.
S "Jeg kan ikke ta mer enn en tur til Oslo denne uka, jeg må rett ned, og rett opp igjen for sønnen min er syk, og sambo kan ikke være borte fra jobb på tirsdag og onsdag. På tirsdag har vi ordnet barnevakt, men på onsdags morgen må jeg ta over."
A "Ja, knegg knegg, sånn går det når man begynner på skole når man har unger og full pakke knegg knegg " "Da blir det vanskelig knegg knegg" og han klarte å få det til å høres ut som om sambo var en dott som måtte hjem for å passe på barna sine.
Med andre ord så sier han at det sambo gjør er viktigere enn min jobb?
Jeg lurer på om ikke jeg skal bli med på det julebordet allikevel.
Kanskje han trenger hjelp til å knyte slipset sitt.
Jeg reagerte ikke så veldig på det han sa. Det er jo sannhet. Det er vanskeligere å gå på skole når man har barn. Det trenger vel ikke bety mer enn akkurat det. :vetikke:
Men jeg leser ikke tonefall og sånt da. Men han virket ikke sur i det minste... ?
Han var skikkelig nedlatende og ekkel.
Og det jeg reagerer på er at han gjør min jobb mindre viktig enn samboers jobb. Det er ikke det at jeg går på skole som er poenget her, men at det jeg gjør ikke er viktig nok. Jeg kunne ikke vært hjemme ubegrenset om jeg hadde en betalt jobb heller. Så det er holdningen hans jeg er ute etter. :(
Det hadde vært akkurat det samme om sambo hadde sagt at han hadde sykt barn om jeg hadde vært i jobb også.
Da er det vel greit at det alltid er kvinnene som er hjemme med sykebarn også da eller? Tilbake til kjøkkenbenken dere :)
Mennene kan bare være med på moroa med å lage dem, så var de ferdige med sitt.
Jeg hadde nok ikke tatt det så personlig.
For han så er det nok viktigere at mannen din er på jobb enn at du er det.
Lov å prøve seg, tenker jeg. Han prøvde vel å gi mannen din dårlig samvittighet da.
Klart det ikke er BRA at en arbeidsgiver sier sånt, men .. je je. :neidaså: Det har skjedd meg og. Uten at jeg finner noe kvinnesjåvinistisk i det.
Nei, det var mest tonefall og måten han sa ting på som signaliserte at samboer var en idiot som ville ta ansvar for barna sine.
Men det er mange andre ting også, som virker inn - jeg er ikke akkurat positivt innstilt til jobben hans for å si det sånn.
Det er generelt null respekt for de ansatte.
Ja det er det - og et bytte av jobb er nok ganske på trappene tror jeg. Går ikke an å ha det sånn. Du vet aldri hvor du skal, når du skal det, hva du skal gjøre når du har losset osv. Og de tar på seg turer uten å spørre selv om de vet at han har fri, og desverre er han litt for pliktoppfyllende slik at de kommer unna med det hver gang.
De får ikke reparert bilene sine med en gang det er noe - og da snakker jg ikke om et blinklys etc, men ting som kan være farlige. Nei, må ha frem lasset først, så kan vi vurdere. Det kan gå flere dager før de får lov til å sette inn bilen. De får heller ikke lønn mens de står på verksted - dvs grunnlønna får de, men det er ikke mye å juble for. Og bilene har gått fra 400000 og oppover - da sier det seg selv at de står litt på verksted.
Møkkajobb.
Det er enkelt å finne seg sjåførjobb, men det er ikke enkelt å finne en som passer helt, ellers hadde han byttet for lengst.
Jeg skjønner godt at du reagerte på det han sa her, mens han lo i telefonen.
Jeg kan ikke se annet enn at det han sier mellom linjene er at når man har unge og full pakke, så gjør man det vanskelig (for mannen?) hvis man går på skole. Med andre ord: Bedre om kjerringa lot være, og heller var hjemme med unger og full pakke. Når han ler mens han sier det, så ufarliggjør han det på en måte,- men det er jo ikke så vanskelig å forstå hva han mener.
En god sjef holder seg for god til å komme med slike kommentarer.
En god sjef viser forståelse og respekt for arbeidsgivers grunner til å måtte være hjemme med barn innimellom. (det er jo derfor man har rett på "hjemme med sykt barn -dager)
Har denne mannen barn selv? Jeg har inntrykk av at det er de sjefene som ikke har familie eller barn selv, som har minst forståelse for slike tilfeller.
Hadde jeg vært deg, og truffet denne mannen, tror jeg ikke jeg hadde greid å la være å komme med en aller annen kommentar om hva jeg mente om saken,- så det er godt mulig at jeg må ha holdt meg hjemme fra det julebordet....:nemlig:
Jeg skal nok IKKE holde meg hjemme fra det julebordet, og jeg kommer HELT sikkert til å komme med noen kommentarer. Det går ikke an å ha så forhistoriske holdninger. Det skal han få høre.
Han trenger nok kanskje litt hjelp til å stramme knuten, ja.
Men det finnes mange slike sjefer.
Min ex lå på Riksen med brukket rygg og store lammelser. Da jeg ringte min sjef og sa at jeg ble borte fra jobb en stund, og forklarte hvorfor, svarte h*n; Det passer veldig dårlig akkurat nå.
