Å «ta hykkas» på noen er vel utvilsomt et dialektuttrykk(?), men å hykke (sette krokfot på) noen, er det virkelig et uttrykk som ikke brukes så mange steder?
Jeg så nettopp på Team Ingebrigtsen. Jakob ramler på 1500 m i U20 i Italia i 2017, og han sier etterpå gjentatte ganger at han «ble hykka». NRK tekster sendingen og oversetter det til «jeg ble hooka». Det fant jeg nokså merkelig. :knegg:
Overskriften er feil, av en eller annen grunn ble innlegget postet før det var ferdig. Det skal stå «et dialektuttrykk?»
Det er ikke et ord jeg bruker eller har hørt noe særlig av (nordlending bosatt på østlandet), men Stavangermannen min sier at å hykke noen det betyr å arrestere dem.
Nå vet jeg ikke så mye om hooking annet enn at det er et ord jeg har registrert i overskrifter i media i det siste, men å hykke tenker jeg liksom på mer som å hekte/ en krok etc, og jeg tror det er et eldgammelt ord. Men hva vet jeg. Hook er vel en krok, tross alt.
Hvis man fisker og får kroken i selve fisken og ikke i fiskemunnen, så kan man også si at man «hykka» fisken. Faktisk vet jeg ikke hva jeg skulle sagt i stedet, når jeg tenker meg om...
Ja, 19 år nå, men har han nå fremdeles bodd klart flest år i Stavanger da. Han foreslo selv det måtte være et nytt uttrykk, hehe, men jeg var ikke sikker på om han mente det seriøst eller om det bare var et forsøk på å bortforklare at han ikke visste det
Jeg tror det er et ord som er mer brukt av min generasjon enn av ungene mine, men barn her snakker stadig mer «finslig». Likevel vil jeg påstå at det er et helt vanlig ord.
Ja, jeg regnet med at ord som hykkas, dassas, ånnas, løgnas og andre -as-ord er lokale. Men jeg trodde faktisk at «å hykke» var noe resten av landet forstod. :knegg:
Selv med din forklaring så ser jeg egentlig ikke logikken i det engang. Så nei ;)
Og ikke helt hvofor det vr så galt å tekste hooke. Ok,ikke sånn skam-hooking, men det er vel hooke likevel...mer bokstavelg?
Jojo, men jeg har innbilt meg at hooke var å ha sex/kline eller noe sånt. Og det er litt snålt å høre når han (Jakob I) sier «hykke» med tydelig y, og det oversettes med hooke, det er jo ikke y-lyd i det.
Aporops «snålt», som jeg skriver over her: Det bruker jeg nå på samme måte som de fleste i Norge, altså som i rart/merkelig. Men min besteforeldregenerasjon (kanskje til og med mine foreldre) brukte «snålt» som et kompliment, som i «stilig», eller kanskje til og med «kult». Slik brukte jeg også ordet da jeg var yngre. «Det var en snål jakke!»
'Hykkas' er nok et Stavanger/Sandnes uttrykk ja. Litt usikker på om det fremdeles er i bruk - nå ble jeg nysgjerrig og må spørre arvingen når hun kommer hjem ;)
Spurte ungene mine. De vet godt hva hykkas er, men de bruker svært få av andre lokale uttrykk. De snakker mye penere enn jeg gjør/ gjorde, de sier «godteri» i stedet for «snop», for eksempel, noe vi aldri sa da vi var små.
Det er helt sant. "Gatespråket" som det ble kalt da jeg var liten, er mer og mer på vei ut. Jeg må spør gutta om de bruker "hykkas", jeg bruker det hele tiden. (Ikke at jeg tar hykkas på noen hele tiden da...:knegg: )
Ungene mine sier også hykkas. Jeg hadde ikke hørt det før vi flyttet til Stavanger.
Apro pos snål: Min mor ble superfornærmet da vi flyttet hit og kollega sa at hun hadde på seg en snål bluse. :ler:
(Beddoen derimot, har jeg ikke hørt noen under 70 si ...)
Beddoen lærte jeg ikke hva var før jeg ble voksen. Men vi sa mange ord som ikke brukes av barn i dag: Din drolt, ånnas, din tôg etc. Vannari brukes av min mor til stadighet, og løye er fremdeles et helt normalt ord. :)
Trønder, godt iblandet nordlenning (vefsn) og vestlenning (måløydistriktet), og jeg venter spent på en forklaring her... Aldri hørt, og skjønner ikke et kvekk :P
Vet ikke om jeg klarer å forklare så mye bedre enn jeg allerede har gjort, akkurat. :knegg: Det er vel sannsynligvis kun ett av mange tusen dialektord i vårt langstrakte land. :)
Da pøbelprinsessen og jeg for noen år siden var sammen med noen rogalandsunger, hadde hun det supergøy - og så kom hun bort til meg og spurte: -Mamma, hva betyr løye? :hjerter: Heldigvis visste jeg det, og alle ungene, både de tre rogalendingene og min østlending, var enige om at det var både supergøy og veldig løye å være sammen.
Min østlandske slektning trodde at en løgnas var en løgnhals, ikke så rart, kanskje, selv om det var løye for oss. :knegg: En løgnas er en moroklump, men kan muligens også brukes om en særing, for eksempel.
Jeg husker første gang mannen min tok meg med hjem til Stavanger for å hilse på familien. Alle snakket så fort og brukte ord jeg aldri hadde hørt før og de ordene jeg kjente uttalte de bare rart, jeg skjønte ikke et kvekk. :fnise: Nå er jeg så god at jeg retter på mannen min når han blir for avslepen. :knegg:
Aldri hørt før jeg heller, selv med eksmann med stavangermor
Å hooke er et vanlig sportsord i ishockey. Det betyr rett og slett å hekte noen (og gir utvisning). Så jeg synes ikke det var superrart at tekster trodde det var det som ble sagt.
Jeg vil si det er å «hooke», «hookas». Ingen y-lyd, mer som en fornorsking av «hooking» (Som i følge evigpålitelige Urban Dictonary kan ha samme betydningen. Altså å hekte noen med foten.) Jeg kan ikke si jeg har hørt hykkas...
Hooke, huke, hykke må jo nødvendigvis stamme fra det samme utgangspunktet og det er vel ikke veldig rart om det brukes om å hooke opp (kline/sex/bli sammen), beinkrok (huke beinet til noen), arrestere noen (huke inn noen) m.m.
Men å hykke er ikke et utrykk som brukes på Østlandet.
Aldri hørt uttrykket. Bare hørt uttrykket "ta kromfot", "ta krokfot", "spenne bein på", eller "å kalve noen". Jeg har bodd i Troms, Nord-Gudbrandsdal og Trøndelag, har foreldre fra hhv Nordmøre og Hedmark, og mann fra Sunnmøre.
Da jeg var baby bodde vi en periode i Grenland, og mamma fortalte at hun ble skikkelig fornærma da noen jenter kikket på meg i vogna å sa at jeg var snål. :knegg: Før hun skjønte betydningen på den dialekta.
Kommer sikert av dassblaude, eller? Etter 20 år i Rogaland hadde jeg ut fra sammenhengen antagelig umiddelbart forstått dassas :knegg:.
Jeg tipper at det kommer av å huke. Å huke foten. Jeg så på nevnte episode av Team Ingebrigtsen i går og reagerte ikke en gang på ordet. Er sikkert miljøskadd etter oppholdet i Rogaland. Jeg savner dialekten, jeg. Og synes det er trist at ungene la den bort og gikk over til noe østlandsk.
Jeg kunne også si en snål baby før jeg flyttet ut i verden og skjønte at det ikke ble godt mottatt andre steder. :knegg: Det betyr (i mitt hode) mer "søt"/"skjønn" enn "kul".
Jeg hadde antagelig blitt stående med vidåpne øyne og sagt "hæ" til store deler av det folk i området rundt Stavanger snakket om, siden jeg ikke har hørt noen av uttrykkene her. :knegg: :østlending:
Jeg har aldri vært i Stavanger, men har vært i Haugesund og der snakker de også ganske uforståelig,selv om jeg liker dialekten. :humre:
Mannen min (fra Sandnes) mener at dialekten der er lik dialekten her. Det er den ikke. Vi har noen litt festlige eksempler her i familien som motbeviser det. :knegg:
Når det er sagt, så snakker verken Gjert eller Tone Ingebrigtsen Sandnesdialekt. Men ungene gjør. Ikke kjærestene.
Eg har inntrykk av at u- og y- lyden er to lyder som glir inn i kvarandre i ein del ord, på Nord-Jæren. For eksempel pylsa/pulsa og pusjamas. Det er for så vidt lyder som ligg nær kvarandre i heile landet, i ord som syk/sjuk eller syv/ sju, tyv/ tjuv og tyve/ tjue.
Sandnes og Sola er ikke likt, hvert fall. Eller, Sandnes og Tananger... Jeg husker da det kom unger fra Sandnes på besøk og spurte «holder du?» Det betyr visstnok «Vil du leke med meg?»
Men vi flyttet jo fra Tananger-enden til andre enden, og dialektforskjellen innad i kommunen er stor. Barna våre sier noen ganger «vatten» og «ståva». :knegg:
Enig, og jeg misliker det virkelig... men jeg har hørt det mer sør i Rogaland enn her. «Eg har snekra ei hulla» hadde jeg problemer med å forstå, faktisk. Mange sier «nutt» når de mener «nytt», men jeg synes ikke det er et utbredt fenomen. Hadde likevel tenkt meg om før jeg kalte ungen min Ylva (et flott navn forøvrig), det blir noen ganger til Ulva.
Ja, i Tananger var vi jo helt på Stavangergrensen, mens her er vi langt nærmere Klepp. Det merkes at minsten gikk i barnehage i denne enden. :knegg: Mine far er lenge sørfra, og han synes det var sørgelig med barn som snakket så «pent».
Jeg husker enda sentralborddamen på RPS, som det het den gangen jeg jobbet med sånt, som alltid svarte med Rogaland Psukriatriske Sjukehus. :hjerter: (altså også med en ekstra R, som jeg også tror er en dialektgreie?)
Eg må konsentrere meg sjølv for å ikkje la Ylva bli Ulva når eg snakker fort, så eg ville nok oppfatta ein som ikkje ville forstå kva ei «hulle» var som vanskelig og kverulant. Etter eit halvt liv i Oslo har eg riktignok blitt såpass utvatna at eg til og med seier «pølse». Men eg hadde neppe hengt meg opp i hykkas/ hukkas som ein forskjell i det heile tatt.
Det har eg høyrd over heile landet, så det trur eg ikkje er dialekt. Ein av dei som er ansatt på mottaket på Akuttpsyk. på Ullevål, snakker til og med om psykriatrikeren. :knegg:
Viss eg tenker tilbake til kva eg sa, trur eg eg sa meir mudlå enn mydlå, då eg budde på Sandnes.
«Holde du» er eit uttrykk eit sakner! :hjerter: Det er så enkelt og så greit, og eg sakner eit ord barn kan bruke når dei skal spørre andre om å bli med og leike.
Det er det ein seier når ein møtes. Det betyr alt frå "Kan eg bli med å leike?" til "Vil du komme ut?", "Kan eg komme inn og leike saman med deg?" til "Vil du komme til meg" ... Alt dette er sjølvsagt fint brukbare erstatninger. Men eg saknar likevel den der "Holde du?" når ein ringer på døra.
Eg trur det kjem av "Vil du halde lag?" eller noko slikt. Besteforeldregenerasjonen min sa i alle fall "Han/ho som du brukte å halde i lag med" veldig ofte, når dei snakka om barndomsvenner.
Nå kom jeg på et begrep jeg virkelig savner, ofte, og det tok mange år før jeg skjønte at folk flest ikke skjønte bæret når jeg brukte det:
"Vil du være med på kjøtt og flesk?"
Det betyr å være med "på liksom", men ikke helt det. Typisk brukt om et småsøsken som får være med på Boksen går, men som ikke kan "bli ute" eller hva det heter. Jeg ville bruke det i sted, da jeg skrev en mail til et idrettslag med spørsmål om sønnen min kunne være med "bare litt", altså ikke seriøst, men som en sideaktivitet til andre ting. "På kjøtt og flesk", rett og slett.
Der jeg bodde som liten (nord-norge) het det å være med "på kjøtt og blod" :nemlig: og det gjaldt typisk min lillesøster og den jevngamle nabogutten når vi slo ball. Det var ikke lov til å stikke dem, men de sprang som gærne likevel. :knegg:
Altså, jeg har mange møter på engelsk med alle slags folk, og akkurat det er jevnt fordelt, altså. :knegg: Hadde nettopp møte med en fra dine trakter som krydret alle setning med "ikkje sant?!", "altso", og "på ein måde". :hehehe:
