Nesten i samme gate som Che sitt madrassproblem. Det har dryppet vann fra et rør og ned i kassene med julepynt. Antagelig side januar. Det har gått hardt ut over det meste av pynt, noe som efentlig er meg revnende likegyldig. Det som er trist er at kalenderen jeg brukte 3 år på å brodere er søkkvåt og noe misfarget av mugg, pluss at den stinker kjellermugg. En annen arvet kalender er også angrepet av lukt, men ikke fukt. Er det noe jeg kan gjøre for å berge stumpene?
Så langt har jeg lagt i vanish en halvtime og biotex etterpå. Henger den opp på badet når jeg legger meg, siden det er litt for vindfullt ute.
Det er generelt sett mye brenning i det gamle testamentet. Jeg har ikke en prest jeg bruker fast til slike ting, så akkurat her tror jeg at jeg ville forsøkt eddik-trikset til Isprinsessen først. :nemlig:
Lukten får du nok bort med eddiktrikset, men min erfaring er at flekkene er verre. :(
Jeg gjorde nemlig en gang tabben å vaske klær samme dag vi skulle reise på ferie og glemte å henge dem opp til tørk. Etter to uker liggende våte i vaskemaskinen så det ikke ut inni der. Jeg prøvde det meste, men ingen av flekkene gikk bort. Julekalendere er jo brodert med forskjellige farger så du kan vel ikke bleke med klor heller.
Kalenderen er på naturfarget stoff så den kan inke klores av den grunn heller. Tror det er bakstykket som er verst, så det spørs om jeg får sprette opp og bytte det ut. Akkurat nå er stanken verre enn flekkene.
Det er ein lang historie, men i ungdommen hadde eg eit mål om å lese heile Bibelen frø perm til perm. Eg kom aldri så mykje lenger enn til dei uendelig lovtekstane av denne typen. Men av ein ein eller annan grunn har «Loven om mugg på klær» festa seg. Eg har tenkt på å trekke det fram i diverse homofili-debattar, så eg trur det er derfor eg hugser det.
Jeg har ikke en prest tilgjengelig i det hele tatt. Men samtidig er jo ikke dette helt noe man bare kan ta opp med en tilfeldig prest, tenker jeg. Det er kanskje ikke det mest naturlige å snakke med presten om etter en søndagsgudstjeneste hvor man har forvillet seg inn fordi en perifer bekjent skulle døpe ungen sin?
Da er det kanskje mer naturlig å ta det opp om man for eksempel er katolikk, og har et tettere forhold til sin pater, vil jeg tro. "Tilgi meg, for jeg har syndet. Det er ni måneder siden jeg sist sjekket julepynten" eller noe slikt?
Eller bedre: Hvis man har en rabbi, så skal visst de være temmelig rå på gode råd. Har jeg hørt fra Eva Scheer.