Vi har en hytte vi ikke bruker mye, men er glade i og glade for at vi har. Den er heldigvis så nær at det er fort gjort å komme seg dit, også med litt kø.
Når vi er der er vi mer sammen, det er det beste med den. Vi har ikke nett og knapt nok mobildekning, og TV med bare NRK lineært. Den er så liten at vi er i samme rom, selv om barna kan velge å være på sitt eget rom om de trenger fred, men den han mange nok skikkelig gode sitteplasser til at alle kan kose seg i en god krok. Vi har brettspill som vi bare har der. Det er ingen som skal ut på noe. Vi har enklere kjøkken, så vi lager enklere mat. Vi dasser rundt i ullundertøy og med uvasket hår. Mannen min får tatt ned et tre og gjort til ved hver gang vi er der, det gjør ham veldig glad. :humre:
Vi slapper av godt hjemme også, altså, men hytteavslapping er på et annen nivå, rett og slett.
Uansett. I størsteparten av vårt langstrakte land kan folk fint dra på hytta uten å kjøre i bilkø. Der er ikke slik at det å ha hytte betyr å sitte i bilkø flere timer hver fredag for de fleste. Hvis du bor du på Molde, Otta eller Harstad liksom, eller de aller fleste andre steder i landet.
Hus i Oslo, hytte på ganske populær destinasjon etter sollihøgda. Går fint det også. Kjører litt tidlig, litt sent, eller må beregne - gisp - en halvtime ekstra.
Veldig mange bergensere har hytte. Akkurat det med å ha hytte på fjellet skjønner jeg egentlig godt; Kvamskogen ligger under en times kjøring unna, og der er det som regel snø om vinteren, og muligheter for både langrenn, fjell og nedoverski. Da er det rimelig optimalt å sjekke inn fredag kveld og henge der hele helga.
Men det med å dra til ei hytte hver helg og bare sitte der ser jeg mindre gevinsten av, med tanke på reisetid og tiden det tar med vedlikehold/rengjøring/snømåking osv.
Må innrømme at jeg elsker min egen sofa når det er fredag..
Forundrer meg stadig over folk som er så blottet for evne til å forestille seg hvorfor noe kan tiltale andre, selv om de ikke kunne tenke seg det selv. Båt for eksempel, eller hest, eller campingvogn. Jeg kunne ikke for mitt bare liv tenke meg å ha noen av delene. Men jeg klarer glatt å se sjarmen med det for dem som liker det. Det er jo ikke slik at jeg stiller meg totalt uforstående til at folk trives med å ha hest liksom.
Kjenner jeg ble mildt provosert av "åhhh, så du trenger hytte for å slappe av? Sånn er det når man legger opp til slikt et jag i hverdagen, men VI som klarer å SLAPPE AV HJEMME og ha det HYGGELIG SAMMEN, vi TRENGER ikke hytte vi! :kry:"-attituden. Men så er jeg litt hormonell i dag, så det kan være derfor, selvfølgelig.
Konklusjonen av denne tråden er for min del at folk har tusen grunner til å ha hytte og tusen grunner til å ikke ha hytte. For oss var det praktisk, for andre det et fristed, nostalgi, pes, rart, avbrekk og whatnot. FPere er tydeligvis (nesten) like forskjellige som folk flest.
Jeg kjenner litt på det samme når folk sier "Ååååh, så du må til strand i utlandet for å føle at du har ferie? Så pretensiøst! Vi klarer oss fint med å drasse med oss lavvo og steinovn fra fjelltopp til fjelltopp i den fantastiske, norske naturen, vi! :kry: "
Folk liker jo innmari godt å mene masse om andres valg. Intet nytt under solen.
Vi står en del i kø over Sollihøgda, vi, men det er skikkelig verdt det. Og så får vi snakket sammen i bilen, det er faktisk undervurdert. Ingen mulighet for å stikke av. :knegg:
Men alvorlig talt så kjører man jo da heller på litt mer gunstige tidspunkt, man finner omkjøringer som funker og så får det bare ta den tiden det tar. Vi klarer faktisk å slappe av i bilen.
Tar dere virkelige disse diskusjonene så høytidelig og bokstavelig?
Jeg synes det er kjempeinteressant å høre litt om hva som virkelig er greia med hytte. Noen ting er lett å forstå, andre ting synes jeg ikke er så lett å forstå.
Men om skuldrene skal senkes så må man, om man er normalt sammenskrudd ha dem litt opp før de senkes. Det er det forskjell på folk og sånn sett er det bra både miljømessig, helsemessig og på andre måter at det er mulig å ha senkede skuldre også før og uten eventuelle hytteturer.
Nei, jeg tok kanskje ikke den "jeg ville ikke hatt hytte om jeg fikk den kastet etter meg" helt bokstavelig.
Men sånn summasummarum, så var jo responsen på at noen skrev at man finner roen og får feriefølelsen, fra en del her, at det er synd man må reise på hytta og ikke klarer å slappe av hjemme.
Men det sies jo omtrent sånn når man mener at folk med dårlig økonomi bør kose kunne kose seg og få fullverdig ferie utav lånt telt i nærområdet.
På mange måter tror jeg det hadde vært bra om lista hadde ligget lavere generelt for å klare å ha det godt uten å eie ekstra eiendommer eller reise langt med fly.
Jeg er burde også tenkt annerledes der.
Lista for hva som skal til for å slappe av, kose seg, koble av og sånt påvirkes selvsagt av forventninger og muligheter.
Du får ta med i betraktningen at det er noen av oss med en husstandsinntekt som du selv har betegnet som lav, som også setter pris på hyttefølelsen da, Guava. Før du dømmer konseptet nord og ned som enda en statusfaktor.
Jeg storkoser meg på hytta. Vi har jo den fordelen at vi nesten kan bruke den så mye vi vil, men at det er mamma og pappa sin. Så de har hovedansvar for vedlikehold (selv om vi selvsagt bidrar på dugnader).
Nå synes jeg du er skikkelig kjip.
Jeg har ikke dømt enkeltpersoner på noe vis her. Det er pr def heftig kjipt i global målestokk at nordmenn har hytter og reiser med fly i en grad veldig få i verden kan unne seg. Det betyr ikke at jeg er spesielt fordømmende overfor enkeltmenneskers . Jeg dømmer meg selv og tenker at jeg bør ta mer ansvar. Jeg har størst tro på å begynne der.
Det hadde også vært hyggelig å bli lest med litt velvilje en gang i blant.
Jeg synes du skriver ganske kjipt om andres valg og prioriteringer selv, og hvor flyreisene kommer inn i bildet skjønner jeg aldeles ikke. Denne tråden handler ikke om man bør kjøpe hytte eller reise eller fly masse, men om man slapper av og har det bra på en eventuell eid eller lånt hytte, og det har virkelig ingenting med status eller klimapolitikk å gjøre.
Jeg vil veldigveldigveldig gjerne ha hytte, jeg. Men har det ikke. Og før vi drar inn i diskusjonen at hytte er et rikmannsopplegg for de priviligerte: oppover bygder og dalatrøk i landet vårt er det mange koier og hytter og setre som folk har hatt i generasjoner. Et fristed, gjerne bare en halvtime fra hjembygda. Som gjerne har gått i arv, gjerne er av enkel standard og som er helt magisk, tross solcellepanel og mangel på innlagt vann.
"Hytte" er jo et ytterst vidt begrep. Mine foreldres hytte og mine svigerforeldres hytter er så forskjellige at det for meg er vanskelig å bruke hyttebegrepet om begge deler. Førstnevnte er absolutt ikke noe rikmannsopplegg ,mens sistnevnte utvilsomt er det.
Veldig sant, hyttebegrepet er vidt. Og det er jo så fint, at man kan jo være akkurat like glad i hytta og slappe godt av på hytta uavhengig av stand og standard.
Hvis det er meg du refererer til så er det helt bokstavelig ment. Jeg vil ikke eie noe mer enn et hus. Jeg vil ikke ha båt eller hytte eller ferieleilighet eller noe annet som krever noe av meg med tanke på vedlikehold, ettersyn, penger eller som gir meg dårlig samvittighet for å ikke bruke det nok etter å ha brukt penger på anskaffelsen.
Jeg skjønner at man kan kose seg med ei hytte og at det er lettvint å ha alt skiutstyr på hytta for eksempel i stedet for å drasse med seg alt somvi gjør når vi har leid et sted for en ferie, men allikevel vil ikke jeg eie og ha det og jeg misunner ingen som er hytteeiere, overhode ikke.
Nå vet jeg ikke om du har trukket deg ut av tråden. Da blir det i så fall vanskelig å få en tilbakemelding på hva det er folk reagerer på med det du skrev.
Jeg syns ikke det du skrev fremsto som at du ønsket å forstå. Jeg syns det fremsto som du latet som du ønsket å forstå, men egentlig syns det var ganske dust at man måtte på en hytte for å klare å slappe av. Og at det var et sykdomstegn i samfunnet at noen trenger å reise bort til et hus nummer TO (sjokk og vanntro) for å senke skuldrene. For da må jo de skuldrene være voldsomt høye i utgangspunktet.
Jeg finner roen på hytta. Det er det eneste stedet jeg ikke har "plikter" og det tar tid å komme seg steder, så det er ikke bare å stikke ut for å fikse ting. Vi må planlegge besøk, og vi må planlegge det som skal ordnes. Og det er noe helt annet enn å være hjemme, i byen, med alt tilgjengelig rett rundt hjørnet (også Marka).
Her er det mest sannsynlig snakk om en ganske solid overdose med hormoner, virker det som. :rolleyes:
Det må være lov å si at jeg synes det er rart at man ikke klarer å slappe ordentlig av i sitt eget hjem, eller at det er lettere å ha gjester på et sted med lite plass enn på et sted med bedre plass uten at det blir tolket som at jeg er stolt over å ikke ha hytte, eller ser ned på folk som har hytte?
Og nå er det vel ikke lenge før noen kommer ilende med "du er sikkert misunnelig fordi du ikke har hytte"-kortet også. :kjenner lusa på gangen: Nei, jeg er ikke misunnelig på folk som har hytte og jeg tror ikke jeg er bedre enn andre fordi jeg slapper av og har gjester i mitt eget hjem.
Over og ut og god natt! :)
Dette begynte som en hyggelig tråd hvor Inagh gledet seg til hyttehelg - og endte opp med pekefingermoralisering over folk som er for rike og jobber for mye, som eier for mye, -hvor utsagn fra folk som koser seg og slapper av på hytta, tolkes som om de ikke kan slappe av og kose seg i eget hjem.
Er det mulig?
Nei, jeg tror ikke du er misunnelig, Rine. Men usedvanlig grinaktig og egentlig ganske ekkel i måten du fremstiller andre meddebattanter på. "Kjenner lusa på gangen", ja. Noe så utrolig patroniserende.
Jeg har hytte. Jeg elsker hyttelivet - fordi jeg har fri når jeg er der, fordi det er vakkert der, fordi jeg kan gjøre og oppleve andre ting enn hjemme når jeg er der - og det setter jeg stor pris på.
Eh, dette begynte som en tråd som heter «Hva er det med nordmenn og hytta», og da er det vel ikke så overraskende at det stilles spørsmål ved hva det er med nordmenn og hytter? :confused:
Ikke helt. Jeg forstår fortsatt ikke hvorfor det medhytte er blitt en sånn norsk ting, ref. det opprinnelige spørsmålet. Av og til føler jeg meg unorsk som ikke vil ha hytte.
Det er enkelte elementer som gjør at man får ro i sjela. Fjell og skog er ikke de elementene for meg. Vi har hatt fjellhytte, jeg er vokst opp med fjellhytte. Jo, det var kos, men når ungene vokste opp og helgene ble spist av fritidsaktiviteter og sosiale ting rundt ungene medførte det dårlig samvittighet for manglende bruk av hytta.
Skal jeg ha hytte skal den ligge ved havet og være så liten at det ikke er plass til besøk :knegg:, saltvann gir meg ro i sjelen. Dealbreakeren er at all eiendom krever vedlikehold.
Vi har en liten, relativt rimelig hytte på fjellet. Vi koser oss glugg der, men den blir alt for lite brukt. Leier den ut, men vi burde nok sikkert ha solgt den. Brukes en del i feriene. Så vi ferierer sånn sett rekativt "billig".
Vi bor på et regnsikkert sted på Vestlandet og har hytte på et snøsikkert sted på høyfjellet. Hva det er med hytta? Jo, det er det stedet vi kan drive med snøaktiviteter.
Det er rimelig spesielt, det er jeg enig i. Hvis det hadde skjedd at noen hadde skrevet noe sånt, men det har til nå ikke skjedd. :)
Jeg jobber mye for tiden og ville bare være litt i forkant med noe jeg antok var neste argument i rekken, nemlig "du er sikkert minsunnelig". Det kommer -alltid-, derav "kjenner lusa på gangen"-kommentaren. Mulig det hadde vært mindre nedlantende (?) om jeg skrev at jeg så i krystallkula mi at noen snart kom til å dra "misunnelig"-kortet. :vetikke:
I en tråd med tittelen "hva er det med nordmenn og hytta?", er det ikke så rart at nettopp "hva er greia, da?"- problemstillinger blir diskutert.
Hvis noen skal bli krenka over det også, får de dra på hytta og surmule med senkede skuldre der.
Nei, det er det du som er.
Jeg sniper nesten aldri, og jeg synes jo faktisk at det er litt rart/trist. Er det ikke lov å skrive det?
Hva med å slå seg til ro med at noen ikke skjønner helt greia med avslappingsargumentet (undertegnede, bl. a) og kose seg i hytta si som før? (noe jeg har sagt at jeg skjønner at folk gjør). Hvis det skal så lite til for at du skal bli snurt, skjønner jeg godt at du trenger hytte.
OK, den var litt spydig, men jeg humrer også litt for meg selv her jeg sitter.
:humre:
Jeg har ikke lest hele tråden. Jeg forstår at man kan slappe av på hytta og at noen finner en annen ro der. Jeg er imidlertid ikke helt der selv. Vi disponerer en hytte, men bruker den i praksis lite. Jeg synes det er deilig å være på hytta i seg selv, men for meg er det kun begrenset bruk som er tingen fordi jeg aldri kunne tenke meg å dra bort mange helger, synes det virker superstressende med pakking og reising hver fredag, synes det tar hele fredag å komme dit og hele søndag og dra igjen. Da er det lørdag igjen til kos når det gjelder helgeturer. Det holder ikke for meg. Da koser jeg meg heller hjemme. Vi har i tillegg ganske mye som skal gjøres i hus og hage hjemme, og om vi hadde vært borte mange helger vet jeg ikke når det skulle vært gjort.
Jeg skjønner argumentet med at man slapper av der, men lurer reelt på dette med at man slapper så godt av fordi det ikke er så mye som henger over en. Disse tingene blir jo ikke gjort, så da blir det jo bare mer stressende å komme hjem? Når vi har vært borte en helg, halter vi inn i uka, kan man si. På alle vis.
Jeg er misunnelig på de som kan legge vekk "ting som må gjøres" og la være å tenke på dem om de ikke er hjemme. Har jeg mye som henger over meg, blir jeg bare mer stressa av å reise bort, for da får jeg i hvert fall ikke gjort noe.
Også er vi veldig som apan. Derfor liker jeg ikke å reise bort i helgene.
For meg er hytteeigarlivet mykje, mykje, mykje meir arbeid enn eg hadde sett for meg :sparke: Underveis i bygginga gledde eg meg ekstremt og eg syns fortsatt det er skikkelig deilig å være der. Men eg likar aller mest å vere der på kvelden med stearinlys og kos, lineærtv og TP. På dagtid i solskinn er det derimot et skikkelig pes med alt som skal gjerast. Hyttelivet for meg foreløbig er i alle fall ikkje verandaliv med bok og vaffelsteiking.
Jeg er ikke krenka, har ingen hytte å surmule i, koser meg likevel på hytteturer og skjønner absolutt poenget, selv om jeg senker skuldrene i sofakroken i mitt rotete hus, og ikke engang kunne tenke meg hytte selv. Enn det! :tøff:
Hahaha denne tråden ass. :eek: Folk blir krenka og andre disser og disses. Jeg elsker hytta mi, men den er for langt unna, 185 mil eller fly og båt og bil, til vanlig helgebruk. Det er kanskje derfor jeg ikke helt forstår hva folk blir rare av.
Ingen må jo ut av huset for å slappe av. Om man ikke kunne forlate huset, så hadde man selvsagt klart å finne en måte å slappe av på der også. Men at det på mange måter kan være lettere å slappe av og koble fra når man er på et annet sted, det er jo ikke vanskelig å se for seg. Og hvis man da har muligheten, i form av hytte, så er jo det greit å benytte seg av.
For meg, for meg, er hytte bare avslappende om standarden og komforten ikke er så mye dårligere enn hjemme at noe blir mer tungvindt, og det har vi selvsagt ikke råd til.
Jeg er helt med på at det kan være greit å benytte seg av hytte hvis man har muligheten til å dra til en, absolutt! Det kan hende noen blir overrasket siden jeg, litt ufortjent etter min mening, har fått rollen som en selvhevdende hyttemotstander, men jeg har faktisk vært på hytte opptil flere ganger så langt i livet. :ja:
Det er antagelig verre med meg: Jeg er jo bare motstander av hytter med lav komfort. :knegg: Eller, jeg er bare motstander av å måtte oppholde meg på en selv, andre folk må jo veldig gjerne være der!
Jeg har eid hytte, og det kommer neppe til å skje igjen. Men det samme sa jeg om hus, og endret mening etter noen år...
Vi byttet fra hytte til campingvogn. Jeg er verdensmester i å slappe av hjemme, og tilbringer mye mer tid i sofaen enn jeg burde. Men når jeg kommer på campingen kobler jeg ut på en helt annen måte likevel. Jeg trenger ikke å tenke på klesvasken, for den får jeg ikke gjort noe med likevel. Klesskapene som burde vært sortert, kjelleren som burde vært ryddet, osv. På campingen er det ikke så mye annet å gjøre enn å feste blikket på tretopper, sand, sjø eller i en bok. Det betyr ikke at jeg ikke slapper av hjemme, men at jeg koser meg noe enormt når jeg kommer avgårde til "min" ferieplass. Og jeg kaller det gjerne å senke skuldrene, selv om skuldrene sjelden er så høye i utgangspunktet.
Å dra dit kun for en helg er for meg litt stress. Da hoper det seg opp hjemme med ting som burde vært gjort. Sånn er det ikke i ferien. Siden jeg er den heldige vinner av verdens lengste ferie har vi tilbragt 6-8 uker i strekk på campingplassen de siste årene, og jeg ville ikke vært det foruten. Lite vedlikehold, og en location som koster mange millioner om man skulle hatt hytte på samme type sted.
