Hiawata har ganske gode timer i mat og helse nå i 9. klasse, og i helgen kjøpte jeg boka Hellstrøm Junior til ham på loppis. Jeg fniste litt av hvitvinsdampede blåskjell, biffkjøtt marinert et døgn i rødvin, og noen svært homogene ungdomsrepresentanter i boka, men den har blant annet en bra bologneseoppskrift.
Så på bakgrunn av dette har jeg begynt å tenke på hvilke ting Hiawata bør kunne lage før han flytter hjemmefra. Både for å kunne leve sunt, økonomisk, imponere evt. dater og for å få forståelse for hvordan mat «funker». En slags oppskrifts-kanon for unge, om du vil. :knegg:
Så, hvilke oppskrifter mener du ungdommen bør ha kontroll på når de går ut i verden? Selve grunnpakka? Og hvilke kokebøker bør de få med seg?
Ja, det tenkte jeg på også. Men jeg må innrømme at jeg lager utrolig lite saus. Jeg setter pris på at jeg kan grunnprinsippet for hvordan lage meljevnet saus, men det brukes utrolig lite.
Kokebøker? Bruker ungdommen nu til dags kokebøker? Mine har sluttet med det og baserer seg på søk og favorittlagringer.
Hva de bør kunne? Sannelig om jeg vet, er ikke det ganske forskjellig fra familie til famile og person til person? Hos oss ville jeg mene at å kunne lage pizza med egen saus og taco uten ferdige krydderblandinger var viktig, i tillegg til langtidssteking av kjøtt og/eller grønnsaker i ovn, med urter osv. Coleslaw er også noe vi/de mente var viktig å kunne. Og alle ville lære å lage frokostblandingen min (cereal) selv, for å få mindre fett, sukker og salt og mere nøtter og frø enn i de ferdigkjøpte.
Vi bruker hvit saus hver gang vi lager lasagne. Og det skjer med jevne mellomrom. Bruker det til en del annet også, av fiskegratenger og pastagratenger.
Jeg har lært ungene opp på slump i så måte. I starten har vi begynte med ting de liker og gjerne ville kunne, da tenker jeg på kaker og sånt og fra ungdomsskolealder har alle måttet lage middag en dag i uka. Først sammen med oss og så seinere må de gjøre det på egen hånd. Vi har ukeplaner og det de lærer følger planen rett og slett. Mellomste syntes etter hvert han hadde lært mye om fisk og kunne veldig lite kosemat og ba om å få fredager dette skoleåret, sånn at han får lært litt sånt også.
Jeg planlegger å sende dem ut i verden med oppskriftsbøker a la mamma. At jeg lager en bok med favorittene deres og ellers tilbyr dem å "abonnere" på ukeplanene mine.
Enig i hvit og brun saus fra bunnen av. Helt hjemmelagde utgaver av yndlingsrettene deres, samt vennemat som lasagne, pizza, taco, nachos etc. fra bunnen. Koke egg, poteter, pasta og ris med bra resultat. Eggerøre. Koke og steke fisk og kjøtt riktig. Lage enkle kaker uten Toro. :knegg: En håndfull supper fra bunnen av kan utvides med flere.
Noe av dette er selvsagt basic for mange, men ikke alle er involvert på kjøkkenet i ung alder.
De bør vite hvordan man koker pasta, ris og poteter. Hvordan man ikke "dreper" kjøtt, kyllig og fisk, når man steker det. Hvordan man lager en god wok, med crispy grønnsaker. Og så bør de kunne smaksette maten. Å kunne elte gjærbakst er heller ikke så dumt, men ikke noe man "må" kunne før man flytter hjemmefra.
Hos oss er det essensielt å vite hva som skal til for å lage en god tomatsaus (f.eks. at hjemmelaget tomatsaus alltid bør inneholde både balsamicoeddik og sukker/honning). Annen saus lager vi aldri fra bunn, selv om jeg vet hvordan det gjøres.
Dessuten bør de ha en viss formening om hva de må ha i seg av frukt, grønnsaker og fisk for å unngå mangelsykdommer. Og skulle mine finne på å bli vegetarianere eller veganere, skal de få et lite ekstrakurs i hva kostholdet må inneholde for å bli komplett. (Jeg kan det fordi jeg er vokst opp vegetarisk. Det er nyttig kunnskap.)
Jeg tenker at det viktigste er at man har litt forståelse for hva som er sunt og fornuftig å spise og så kommer det meste av seg selv når man først står der og er ansvarlig for matlagingen.
Hvis man har en grunnholdning om at man skal spise fisk og lage grønnsaker til middag så har man kommet langt. Så får det være opp til den enkelte hvordan man tilbereder fisken og hvilke grønnsaker man velger.
Ellers vil jeg slå et slag for en helt grunnleggende kokebok som ikke bare antar at du vet hvordan du koker poteter og lager saus. Selv ønsket jeg meg, og fikk, Gyldendals store grunnleggende kokebok, og selv om den ikke akkurat er revolusjonerende, så er det veldig greit å ha en kokebok som tar deg gjennom alt av basis norsk matlaging. Andre ting kan du gjerne finne på nett, men en grunnbok er god å ha.
Jeg tenker at litt teknikk, forstå litt begreper i oppskrifter og en forståelse av råvarer er viktigere enn selve oppskriftene. Da kan man søke opp oppskrifter selv og forstå hva man skal gjøre. Ting som å vite hvordan man ser at kjøtt er stekt nok og heller ikke alt for mye.
Ang. oppskrifter så tror jeg kanskje det viktigste man sender med dem er oppskrifter som ikke tar for lang tid, ikke koster for mye i råvarer og som også er gode på smak. Og ikke alt for usunne. Mat som ikke er fristende å bytte ut med lettvinte løsninger fra frysedisken.
Min 9.klassing er interessert i matlaging og tar ofte initiativ til å lage ting. For noen uker siden lagde hun en ramen som hadde en helt nydelig kraft. Tok ganske mye lenger tid enn oppgitt i oppskriften, men veldig god mat når det kom på bordet. Hun bruker mye matprat for å finne oppskrifter tror jeg. På barnas initiativ har vi også begynt med at det ofte blir bakt noe i helgen i stedet for lørdagsgodt. Da er det som oftest barna som står for planleggingen og bakingen og jeg er i bakgrunnen og hjelper til dersom de ber om det.
Jeg er ikke så opptatt av spesifikke oppskrifter, men av at de kan de grunnleggende teknikkene: Koke potet/pasta/ris, steke ulike typer kjøtt/fisk i panne og stekeovn, kutte grønnsaker på en fornuftig måte, lese en oppskrift og forstå hva man bør gjøre når (f.eks. hvordan man timer koking av potet/pasta/ris med resten av maten). Finne ut hvilken kasserolle man skal bruke til hva. Kan de sånt, kommer de langt selv om de ikke kan spesifikke oppskrifter.
Det absolutt viktigste er å kunne lage god kaffe. :knegg:
Jeg er ikke så opptatt av at mine skal kunne sånt på rams, (er ikke noe stress å Google en oppskrift liksom), men at de skal ha vært med å lage det meste sånn at de vet Åssen det funker. Som å koke poteter og egg og ha satt brøddeig og kjevla paideig og kokt syltetøy og stekt fisk liksom. Kjenne til prosessene, litt sånn bak i underbevisstheten.
Jeg er enig i dette. Tenker at de finner ut av ting så lenge de kan litt grunnleggende greier. Veldig lite opptatt av at de kan lage saus. De finner nok ut av det dersom de ikke liker Toro. Jeg lærte ikke lage saus før i 30-åra selv, og det har gått helt greit.
Vi har hatt litt fokus på at potet og grønnsaker fyller opp magen, gjør oss mett, og gir oss masse av bra saker.
Vi har kokt og stekt og smakstilsatt litt forskjellig.
Det er viktig og praktisk å kunne.
Vi har også sett litt på forskjellige måter å bruke egg på.
Hvis du koker et egg holder det typisk til pålegg på 1 skive. Hvis du pisker sammen egget og blander i litt krydder/vann osv og steker det som en omelett, så smaker det mer, og du får pålegg til flere skiver.
Steking av kjøttdeig, forskjellen på kjøttdeig og karbonadedeig, steking av annet kjøtt, og forskjellene om man gjør det i panna eller i ovnen osv
Ellers så har vi ikke så mange oppskrifter vi tenker at er viktig å lære bort. Vi har nok mer fokus på en generell holdning til mat og økonomisk matlaging.
Tenker det er viktig å kunne lese oppskrifter og ha gjort det en del før man flytter hjemmefra, og da er det litt mindre viktig hva det er. Husker et kroneksempel fra "Min største tabbe" i et eller annet ungdomsblad, hvor det ble fortalt at innsenderen kom til "settes på plate med skje", og raket opp for skjeer.... :knegg:
Så er det noe med hva som er et riktig og komplett kosthold, grønnsaker, grønne grønnsaker, fisk osv. for å få i seg det man trenger. Kunne lese på pakker for å finne f.eks. innhold av sukker i frokostblandinger, se på priser for å finne ut om det "egentlig" er billig (se på kg-pris framfor stk pris, f.eks.).
Ellers vet jeg ikke om det er noen default-oppskrifter man "må" kunne, men jeg heier litt på prinsipper for grunnsaus. Mest fordi jeg brukte veldig mange år på å kaste meg ut i det, selv. :ja:
Vi lager mye av både hvit og brun saus, og jeg tenker at det er gode basisferdigheter å vite hvordan det fungerer. Knerten mener at jeg lager verdens beste brunsaus, og har begynt å henge over grytene for å lære seg teknikken. Men han er jo altfor pinglete til å gjøre det selv, for det er så mye varme.
I tillegg lager vi ofte en tomatsaus som brukes både til pizza og diverse pastaretter. Og det jeg forsøkter å formidle til ungene er at de må balansere søtt, surt, bittert og salt. Knerten har nå forstått at man alltid må tilsette litt sukker hvis man bruker tomatpuré i retter. Og at litt syre er en nødvendighet for å ikke få kjedelig smak (han vet at syre kan være eddik eller sitron).
Dessuten har vi fokus på at alle middagsretter må inneholde både kjøtt/fisk OG grønnsaker i tillegg til karbohydratkilden (sistnevnte er strengt talt ikke nødvendig, men metter jo en god del). Og så forsøker jeg å bygge det inn i matopplæringen hjemme. Akkurat der er vi et stykke fra mål.
Man trenger ikke kunne noen spesifikke oppskrifter. Jeg spiser veldig lite av den samme hverdagsmaten som mine foreldre. Jeg kan lage brun og hvit saus, men det er uhyre sjelden jeg faktisk gjør det.
Og jeg laget ikke mat i det hele tatt før jeg giftet meg og ble mor. Jeg kunne knapt koke poteter og hadde ingen interesse for kjøkken og mat, før det i større grad hadde en hensikt. Og da lærte jeg fort og mye, og jeg vil påstå jeg er godt brukendes på et kjøkken nå. Ønsker man å lære, så lærer man, enten man er 12 eller 22.
Nei, må og må. Det er jo lite man må. Men noe syns jeg det er greit å sende med i bagasjen.
Jeg kunne heller ikke mye når jeg flyttet hjemmefra, og levde stort sett på pasta, ost, og en og annen tomat og avocado. Sånn sett hadde det vært greit å ha et par oppskrifter under huden som hadde gått på automatikk.
Jeg tenker at det er en del av dannelsen, på samme måte som at i vår familie så må man ha lest både bøker og tegneserier, vært i operaen, på både klassisk og eksperimentelt scenekunst, kino, idrettsarrangement og festival.
Enig i at det generelt er lurt å vite hvordan man tilbereder vanlige grønnsaker, koker fisk, steker kjøtt og sånt. :nikker:
Med tanke på studentøkonomi synes jeg dessuten det er fint å kunne lage gjærbakst og enkle kaker, og å ha en generell holdning om at man lager kosematen selv i stedet for å kjøpe. Så man kan bake boller og pizzasnurrer hvis man skal få besøk, i stedet for å kjøpe pizza eller kjøpekaker og kjeks. Det er både billigere og hyggeligere.
Og så er det lurt å vite om hva som trengs for et noenlunde balansert kosthold (spise noe proteiner, noe med fiber i og noe grønnsaker hver dag), og å kunne lage billig og næringsrik mat som omelett (gjerne med rester av pølse eller annet i) og stekte og kokte egg; sånt som er så enkelt at man nesten alltid gidder det, og som metter og er ganske sunt.
Ellers har jeg sagt mange ganger til Poden at det er lurt å kunne lage ting man selv liker. Av karbo-tilbehør til middag er hjemmelaget potetstappe hans klare favoritt, og det er kjempelurt å lære seg; det er billig og mettende og dessuten nydelig å steke rester av. (Hjemmelaget majones og sjokoladefondant er mindre nødvendig å kunne, men kan jo fort bli populært i vennekretsen, det også :knegg: )
Jeg har kjøpt til ham den kokeboken jeg tror mange bruker på ungdomsskolen («Kokebok for alle»). Det er flere fine og greie middagsoppskrifter der; kyllingfilet med en enkel paprikasaus som vi alle liker, og laks gratinert med ostesaus, blant annet. Da får han også generell øvelse i hvordan steke en kyllingfilet og hvordan ovnsbake fisk.
Jeg ser at min studentniese har stor nytte av å ha hatt middagsansvar minst én gang i uka mens hun fremdeles bodde hjemme.
Og av at foreldrene har villet formidle kunnskap om ernæring og økonomi.
Hun har lært seg mest teknikker hjemmefra, men er veldig interessert i råvarer, og sier hun har stor glede av billige og gode linse-, bønne- og vegetarretter.
Jeg synes en god linsegryte bør inn under huden og inn i en oppskriftskanon for unge som skal ut i middagsland for første gang.
Det er sunt, enkelt, billig, kan lages av ingredienser man kan ha på lager i lang tid og vegetarisk (eller til og med vegansk om mat vil). Fremtiden er vegetarisk. :nemlig:
Også er det lett å lage til mange, sånn at man kan ha fest med mat for en billig penge!
God kaffe er viktig, men minst like viktig er å kunne trekke god te, slik at den ikke blir bitter. Og sørge for litt oppvarmet melk for dem som drikker teen med melk. For i hvert fall et av "barna" her fungerte det godt.
Ja, lage kaffe og steke egg og bacon har jeg også lært ham. :jupp: Selv om han ikke drikker kaffe selv enda. (Jeg har ikke sagt at det er et sjekketriks, da. Noe får han finne ut selv. :knegg: )
Eg tenker at spesielle oppskrifter ikkje er så farleg, men det er bra å ha prøvd ein del medan ein bur heime. Ved å ha laga ulike ting med moglegheit for å få hjelp, lære seg å bruke ei oppskrift, og tørre å prøve kjem ein langt. Her i huset lager ungane middag ein dag i veka frå ca 10 års alder. I starten enkelt og med hjelp, etter kvart meir kompliserte saker. Dei får sjølv velge kva vi skal ha til middag den dagen dei lager middag, og dei varierer faktisk ganske bra. Sjølv om dei bestemmer retten for dagen kan vi vaksne godt bestemme at vi td må ha ein salat til middagen, om dei ikkje har tenkt på det sjølv.
Jeg har to sønner, han eldste på 13 kommer sikkert til å leve av billyspizza og annen frossenpizza, så det er godt han skal bo hjemme noen år sånn at han lærer seg å lage noe litt mer avansert. Han yngste på 10 kunne flyttet ut nå og levd herrens glade dager med alt mulig han finner på å lage.:knegg: Det merkelige at det er eldstemann som spiser omtrent alt han får servert, mens yngstemann er mer sær i matveien.
Men jeg syns det er viktig at de kan såpass mye at de får laget skikkelig mat.
Og for folk nordfra, møsbrømlefse. :nemlig:
De aller fleste unge fra regionen der dette er vanlig elsker det, og det er så viktig å holde tradisjonsmatkulturen levende.
Jeg lærte meg det da jeg var rundt 25 år, men begge døtrene mine fikk tidlig opplæring og kan bake selv (selv om det oftest blir møsmrømlefsefest i flere bordsettinger hos mor).
Jeg hadde null interesse for mat før jeg traff mannen. Han hadde en datter på 9 og jeg synes at vi måtte ha skikkelig mat når hun var hos oss, halve uka så da ble det bare sånn at jeg lærte litt og litt.
Det er lurt å kunne koke egg, poteter og pasta, skrelle poteter, kunne lage omelett, gjennomsteke kjøttdeig og lage en pastarett, og å kunne lese og følge en oppskrift.
Det er også sikkert smart å ha laget en TORO posekake eller to. Og å vite at pølser ikke skal kokes.
Det viktigste er å kunne ulike teknikker, kunne lese en oppskrift og gjerne kunne lage mat uten å følge oppskrift synes jeg.
Men det er jo selvsagt avhengig av interesse.
Basiskunnskaper, som mange er inne på. Supper og annen rimelig studentmat. Jeg håper ellers jeg greier å formidle til mine barn gleden ved å lage mat selv, på et eller annet vis. Det er viktig for meg.
Man trenger å vite hva det betyr, og hvordan det ser ut, når man møter "stammespråk" i ulike oppskrifter:
kok opp
visp smør og sukker hvitt
pisk eggehvitene stive
trekke
elt til deigen slipper bollen
osv...
Også kjekke lure tips, som å bruke olje i stedet for hvetemel når man skal kjevle ut f.eks pizzadeig, så slipper man det tørre melet etterpå. Og hvordan man kan utnytte rester til senere måltider.
Jeg er ikke god på kjøkkenet, og nektet å ta til meg lærdom fra mamma da jeg bodde hjemme. Mine unger er på vei til å bli bedre kokker enn meg, men jeg tror at de lærer det de trenger på skolen. :jupp:
Nå har min eldste flyttet i kollektiv, hun har alltid vært med på kjøkkenet, uten at jeg har kurset henne på noen måte, men hun har fått være med å lage mat og bake, begge ungene har det.
Og jeg ser hva hun disker opp med, mye mer kreativt enn hva jeg klarer å vri ut av hodet. Hun bruker mye grønnsaker, pasta, ris. Hun food-prepper 1 dag i uken hun har fri, tar Uber til butikken og "stor"handler inn for resten av uken, lager større porsjoner med basic kjøtt og varierer med tilbehør som hun tilbereder etterhvert. Hun sender bilder av hjemmelaget lasagne, chili con Carne, Mexican street food (Jeg kan kjip Taco), div kyllingretter. Jeg var litt redd for at det skulle bli mye junk, for junk og Micromax er vesentlig billigere i USA enn grønnsaker, men ved at 3 av dem går sammen og kjøper større kvanta får de laget seg skikkelig mat. Det hun savner er husmannskosten som jeg ofte lander på, men det er mer pga mangel på råvarer enn kunnskap.
Så den største lærdommen tror jeg er at de får delta i matlagingen, lære å lese oppskrifter, lære seg måleenheter osv så tror jeg resten kommer av seg selv.
Nå skal det sies at 3 av de andre hun bor med (de er 6) kan overhodet ikke lage mat, what so ever, faktisk, hvilket de norske er veldig overrasket over. Så jeg tror det har litt med hvilke mattradisjoner ungene er vokst opp med også.
At wienerpøler skal trekke og ikke koke lærte de tidlig. Det er også en lærdom.
Det @Fløyel sier: Å koke pølser, det heter å koke, selv om pølsene skal trekke og sånn er det med mye mat; at man kaller det noe annet enn det man gjør.
Tips til alle. Her i huset lager Herremannen mat en gang i uken (i realiteten blir det ikke helt hver uke). Han forteller oss hva vi må kjøpe inn og så lager han maten, noen ganger med litt hjelp om det er noe nytt. Det blir relativt ofte de samme rettene, men menyen hans utvider seg hele tiden.
Snuppa har også middagsansvar jevnlig. Hennes største problem er å beregne riktig mengde mat. Hun spiser svært lite selv for tiden, og så ganger hun opp sin egen matmengde med 4, men det er på ingen måte nok til hele familien. Minstemann spiser som en voksen kar for øyeblikket, og det gjør faren hans også.
Hun er også ganske dårlig på å forstår når hver av bestanddelene må gjøres i forhold til hverandre. Slikt som at det kan være lurt å ha kuttet opp grønnsaker før hun starter med å steke kjøtt når vi skal ha taco. Og at å sette på poteter bør være det første man gjør nesten uansett hva hun skal lage. Men det er vel sånne ting som kommer med øvelse.
Det hun lager er svært enkelt, men det blir grei mat og hun får øvelse.
Minstemann er en forsiktig sjel, og synes både skarpe kniver og varme stekeplater er skumle, så der må vi ha en helt annen tilnærming. Men han er så glad i god mat, at jeg er sikker på at det kommer til å gå helt fint når han bare må.
Jeg håper at ungene mine får med seg matglede og lyst til å lage mat når de flytter hjemmefra. Begge kan lese oppskrifter, bake kaker og gjærbakst, og lage middager.
Eldste tar initiativ selv og lager middag kanskje en gang i uken i snitt. Yngste på 14 har ikke hatt den samme interessen for matlaging som eldste, men har nå en fast ukedag han lager middag på. Det er så gøy å se at også han ser ut til bli mer glad i å lage mat, og er tydelig stolt når han har laget middag til oss. Han bestemmer selv hva han lager, og de siste fire ukene har det vært lapskaus med pølser, ovnsbakt ratatouille med kylling og pasta, fiskeboller i hvitsaus med bacon og revet gulrot, tikka masala med ris, nanbrød og salat. En fin blanding syns jeg, og neste gang er det stekt sei som står på planen.
Han har vel mat og helse på skolen i år? Da får han sikkert prøve masse der, som gjør at han blir tryggere på slike ting.
07-jenta mi og bestevenninnen bakte muffins til bursagsfeiringa i helga. Jeg måtte en tur på butikken, så jeg sa de bare fikk sette brettene inn i ovnen selv, når de var klar, sette timeren på 15 min, og ta det ut selv når det var ferdig, hvis jeg ikke var tilbake, og la fram grytevotter og en rist til å sette brettet på. Jeg vet ikke om jenta mi egentlig har gjort det selv før, uten voksne til stede, men hun har i alle fall gjort det når jeg har vært hjemme, så hun stusset ikke over det. Og hun har jo laget seg ostesmørbrød i ovnen mange ganger. Bestevenninnen derimot, er en engstelig sjel, og så på meg som om jeg hadde blitt sprøyte gal. :knegg:
Her har minste ansvar for middagslaging 3-4 dager i uken. Det funker kjempefint! Hun har valgt meny og bidratt til handlelister og tatt del i handling. Nå har vi begynt med matkasse, det synes hun er morsomt, slipper å finne på ting og lærer nye retter og metoder. Win-win!
En ting jeg synes er nyttig å kunne er å kunne tenke litt kreativt, klare å bruke grønnsaksrester, komme i mål selv om en kanskje ikke hadde paprika likevel. Eller å bruke rester av meieriprodukter i bakst osv. Ungene her lager seg mye omeletter, smoothie og havregrøt for tiden, og slike raske og relativt sunne ting tenker jeg er fint for en student også. :)
@Tjorven, det med timingen er greit å snakke om også. Mange finner jo opp og ned på det selv, selvsagt, men min svigermor lærte det aldri og uansett hva hun skulle lage tok det evigheter og det var et svare styr for å holde ting varmt som var ferdig før det andre og sånn.
Vi er godt i gang med å drille niåringene i matlaging, blant annet ved at de er med på å tilberede tre retters middager (nye oppskrifter hver gang, helst også noe vi aldri har smakt før) med jevne mellomrom. Stor stas og mye gøy for alle fire. :nam:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
