Ja, den største forskjellen på om et friluftsområde, som en strand, er privat eller offentlig eid, er ikke tilgjengeligheten, men hvem som har ansvar for drift, renhold o.l. Så er det kommunen som eier stranda så er det kommunen som har ansvar for å fjerne søppel, vedlikeholde evt møbler/benker/griller/hva som nå måtte finnes der, fylle på ny grus på eventuelle turstier o.l. Er det privat eid er det grunneieren som har ansvar for dette, selv om stranda skal være offentlig tilgjengelig. Så når en kommune ønsker å eie et slikt område er det ofte for å ha kontroll med at slike ting følges opp på en god måte (noe kommunen ikke alltid gjør noe bedre selv, i praksis, men i alle fall er det intensjonen), i tillegg til å unngå at grunneier setter opp gjerder, gjør inngrep som terrengendringer eller bygging, eller lar kyrne sine gå der, for den saks skyld.
Jeg tror diskusjonen om eierskapet havnet i lokalavisene for noen år siden, pga store mengder tang og tare som drev i land på Ølberg, og folk ringte til kommunen for å få det fjernet. Og fikk vite at de ringte til feil kommune. :knegg: Men det er uansett Jæren Friluftsråd som har ansvaret for strendene, uavhengig av grunneiere. Mye av kysten er jo beitemark langs hele strekket, men fri ferdsel er ordnet med gjerdeklyvere. Både hunden og jeg er eksperter på gjerdeklyvere, for vi passerer veldig mange på tur hver uke. Bare på det korte strekket mellom Ølberg og Vigdel er det fem. :knegg:
Det virker helt logisk hvis det er snakk om små strender. Men Jæren har milevis av øde sandstrender, og det falt meg faktisk ikke inn at de kunne være private.
Vi må bare være veldig glade for at vi bor i et land som tidlig gikk inn for landskapsvern og bevaring, på bekostning av private interesser! Det er jo bare å se for seg hvordan jærstrendene hadde sett ut nå hvis ikke.
Det er logisk uansett størrelse på strendene, hvis det gjelder et område som er spesielt populært og lett tilgjengelig, der flere folk vanligvis drar, slik at det er større behov for drift og vedlikehold. Eventuelt motsatt, om det er folk jevnt spredt ut over hele området, og det er grunner til at man ønsker å konsentrere ferdselen i et mindre område, ved å tilrettelegge ekstra der med parkering o.l, slik at de andre områdene kan være mest mulig uberørt, man ønsker å sikre at i det minste en liten del er universelt utformet e.l. Aner ikke hva som er begrunnelsen her selvsagt, men det er mange grunner til at en kommune ønsker å eie og kontrollere en begrenset del av et større sammenhengende, ellers privateid men likevel tilgjengelig, friluftsområde.
Noe er kanskje allmenninger også? :gruble: Eller er det ingenting å hente fra disse områdene kanskje, ut over ren rekreasjon? Vakkert og storslått er det i alle fall. :elsker: Jeg fikk sett en liten del da jeg var på besøk der i starten av november. Skjønner godt at de ønsker å filme inn en scene på et sånt sted, uansett hvor usannsynlig det ville være i RL, at ungen syklet dit. Men slik er det jo med alle filmer og serier, det er filmet litt her og der, for å skape riktig stemning, dramatikk, kulisser, tidsriktighet o.l. Det eneste som skiller denne fra alle andre serier er at dere tilfeldigvis er kjent der. :knegg: Jeg hadde sikkert blitt opphengt i slike detaljer jeg også, hvis det var en serie som var filmet her i byen.
Åh :elsker: der er det så fint! Det var "min" joggevei før i tida når jeg løp fra strandhotellet og hjem. Har ikke vært der på 12 år nå. Nå fikk jeg akutt lyst til å dra på befaring på gamle trakter.
Jeg som ikke er lokalkjent stusser mest over at oljedepartementet ser ut til å være plassert i Stavanger. Var det slik på 1970-tallet? Det høres jo unektelig praktisk ut å være i nærheten av der det skjer.
Det er nok Oljedirektoratet og ikke departementet som ble plassert i Stavanger. Fra 1972 til 1976 het det Statens oljedirektorat. Står det virkelig Oljedepartementet i episodene i Lykkeland?
En annen Lykkeland-anekdote: Phillips Petroleum flyttet hovedkontoret sitt til hjemstedet vårt noen år før jeg ble født. Da jeg begynte på barneskolen i 1987, var vi en skole med datautstyr som manglet sidestykke på den tiden. For skolen arvet maskiner fra Phillips. Andre skoler hadde gjerne i beste fall ett lite datarom på deling. Vi hadde datamaskiner tilgjengelig for hver klasse, og tekstbehandling på PC var fag lenge før det ble vanlig ellers. Vi var sågar på tv i den sammenheng. Alle klasser ble også invitert på besøk på Philllips, og det var en velkjent begivenhet å få spise gratis hamburger og Cola i kantinen der. :knegg:
Da jeg begynte som lærer på slutten av 90-tallet, hadde vi også en overraskende oppdatert datamaskinpark i klasserommene. Gaver (dvs utgåtte maskiner) fra diverse oljefirmaer.
Min avdøde eksmann leide ut bedriftshytte til OD i mange år. Nå er en av leietakerne Hadia Tajik og mannen. Hun kommer jo fra en bygd ikke langt unna der hyttene er.
Ja, dette er bare utrolig fasinerende å lese om, for meg som er vokst opp i mindre jordbrukskommuner i hhv Troms og Innlandet, hvor de eneste utlendingene vi var i kontakt med var nederlandske bilturister om sommeren. Syntes også det var eksotisk å komme til den lille jordbærbygda som mannen min vokste opp i, og se at matbutikken hadde ei hel svær hyllerekke med bare polske matvarer.
Jeg husker godt en tråd her på FP for mange, mange år siden. Den handlet om utenlandske flagg i 17. mai-toget. Det var utrolig mange som mente at kun norske flagg hørte hjemme der, enkelte hadde sågar veldig sterke meninger om dette. Det opplevdes rart for meg (og enkelte andre herfra, såvidt jeg husker), for her har vi vokst opp med alle mulige slags flagg i både barnetog og i folketoget. Der er det internasjonale skoler, Stavanger British School, den franske skolen og utallige utenlandske organisasjoner tilstede. Det er liksom helt normalt og sånn det skal være for oss. For ordens skyld, det er mer enn nok av norske flagg i tillegg :knegg: Og mens jeg skriver dette, kjenner jeg et stort savn etter tider der det var lov med 17. mai. :(
Jeg tror Lykkeland er viktig, og at man andre steder må ha det i bakohodet når avviklingen av oljeindustrien diskuteres. Jeg tror det er viktig å huske hvor ung industrien faktisk er, og hvor kort og intens fortellingen om den norske velferden er. Stemningen rundt, påvirkningen på regionen, mulighetene som oppstod, den er virkelig og nær for veldig mange, og det tror jeg man må ta med seg når distriktet kan virke bakstreversk i møte med diskusjonen om fornybar energi.
Godt poeng, Niobe. Samtidig viser den også en region med en helt fantastisk iboende evne til å "snu seg rundt". Det er en kultur vokst frem etter årtusener der man alltid har måttet lete etter helt andre måter å livnære seg på. I innlandet så er svaret på hungersnør å gjøre mer av det samme, eller gjøre det samme bedre: Grave bedre grøfter, gjødsle mer effektivt, jobbe lengre dager, rydde en ny åker. Langs kysten var det ikke så mye mer å hente ut av den lille jordflekken, så om silda forsvant ett år, så måtte man finne nytt fiske eller reise lengre eller slå seg på noe annet. (Min helt egne teori, dette. :knegg: )
Vestlandsindustrien har en helt utrolig omstillingsevne, som vi nå ser de tar i bruk for det grønne skiftet. En jeg kjenner var i møte med eieren av et verft, angående å kanskje produsere noe til offshore vind. Etter møtet så gikk eieren rett ut i dokken og begynte å omdirigere noen gravemaskiner de hadde der, for å utvide i en retning, sånn at de skulle være klare til å legge om produksjonen i løpet av noen uker. :knegg: Han jeg kjenner, som er østlending og har jobbet mest opp mot offentlig sektor, satt igjen helt månebedotten. :knegg:
Absolutt! Min far, som var bergenser, og jobbet innenfor oljeindustrien sa alltid at rogalendingene var så flinke til å få til ting, så effektive. Sørlendingene var ikke like raske; ventet mer på at ting skulle skje i stedet for å gjøre noe selv. Oljeservicenæringen her i sør er nok et unntak sånn sett.
Jeg tror du rett i det, Polyanna. Og min opplevelse er også at det i mange år nå har vært en stor omstilling i bransjen. Mulig det gjelder hele landet, og at jeg ikke følger så godt med, men det er noe jeg har lagt merke til at skjer her.
Nei, jeg kan veldig lite om dette, altså. :knegg: Det er bare et inntrykk jeg har gjennom flere år. Synes fokuset generelt er litt sånn Nysnø-Siri-ish overalt.
I eqionor har de hatt en satsing på offshore wind i sikkert 20 år, men de første ti så levde den satsingen bare i en krok på Vækerø, og på PowerPoint-presentasjoner. Nå er det en stor, global og reell satsing. Før var det bare noen hippier som jobbet med det, nå er det det hotteste av det hotte.
Jeg elsker Lykkeland. Nå ser jeg første sesong igjen samtidig med at mannen og jeg ser andre sesong. For meg er det minner, minner, minner selv om jeg ikke var med på eventyret før 20 år senere. Hvis noen lurer på om livet var sånn i Stavanger som det skildres i Lykkeland med masse jobb også masse fest, dra på byen og møte mange kjente på utestedene uten at det var avtalt - ja, sånn opplevde jeg det på 90-tallet i allefall. Jeg kjenner meg så igjen i stemninga fra baren i Lykkeland, og blir helt sentimental. :elsker:
Banana; ja, akkurat slik hadde jeg det i mine første år i Equinor; masse, masse jobb til langt på kveld, men også flotte middager, jobbarrangementer og mye som skjedde. Da er vi på 2001 tallet og utover.
Verftene vestpå legger om som bare det. De bygger stadig mer skip for vedlikehold av offshore vindanlegg, for eksempel, og forbereder seg på stortstilt utbygging av vind.
Båttransporten langs kysten legger om til elektrisk drift i voldsom fart.
Havner langs hele kysten legger opp til landstrøm og infrastruktur for blant annet hydrogen. Det er komplisert og dyrt og krever høy kompetanse og samarbeid på tvers av sektorer.
Shell, Total og Equinor jobber sammen for lagringsdelen av karbonfangst og -lagring, der det virkelig skjer mye nå. Får de til karbonfangst for sementproduksjon, som står for 5-8% av verdens CO2-utslipp, så kan det virkelig være en gamechanger for verden.
Aker har skilt ut sine bærekraftsatsninger i et eget selskap, og flere av selskapene under der, er allerede verdt mer enn det Aker Solutions var til sammen (der mange av dem kom fra). Det er helt ellevilt.
Investorer stiller nå knallharde krav til bærekraft, ikke bare grønnvasking og fagre ord, og yngre medarbeidere gjør det samme. Så selv de selskapene som i utgangspunktet ikke har vært så interessert i å omstille seg, MÅ.
Jeg kjenner meg ikke igjen i at utelivet var så spesielt, MEN det kan være fordi jeg ikke kjenner til utelivet andre steder på samme tid. Jeg var kanskje ikke så mye ute her heller, men jeg har aldri tenkt at det var annerledes. Når det er sagt, var det helt vanlig at folk i oljebransjen var ute på middager til stadighet. Faren min også.
Jeg kjenner meg heller ikke igjen i bedehusmiljøet. Ikke at jeg benekter at det eksisterte, for all del, men jeg trodde det var mest sørover på Jæren. Jeg kjenner absolutt ingen og har heller aldri kjent noen i det miljøet.
Lønningspils var helt vanlig i alle fall; det var bare en av tingene. Vi var ute mye rett og slett. Taket, Timbuktu mm. Og man møtte alltid kjentfolk (nå er jo Equinor store, så akkurat det er ikke så rart). Lønningspilsen forsvant mer og mer, men det var kanskje fordi folk stiftet familie osv, jeg vet ikke.
Bedehusmiljøet kjenner ikke jeg heller til, hverken der eller her.
Kanskje ikke så rart at du ikke kjenner det igjen, om du aldri har hatt kjennskap til det. :knegg:
Nå var ikke jeg heller en del av noe bedehusmiljø på 80-tallet, men Stavanger er jo bedehusbyen. Og Maran Ata (som de er på åpningen av i episoden), er/var karismatisk og Pinse-relatert. Stemningen er helt klart gjenkjennelig. :knegg:
Helt sikkert. Jeg skrev jo at jeg ikke kjente meg igjen fordi jeg ikke kjenner til det. Men jeg er faktisk vokst opp i troen på at bedehusmiljøet er noe som eksisterte fra Jæren og nedover langs Sørlandet, selv om det også fantes her, antakelig. Men det var altså det jeg ble fortalt gjennom oppveksten min.
Jeg kjenner godt igjen bedehusmiljøet, og liker hvordan det presenteres. Ofte syns jeg de ofte beskrives som bare tykkbrillede, sneversynte og slemme, men her er det vanlige mennesker som har oppriktig glede av troen sin og trosfellesskapet sitt. I tillegg til den moralske panikken over barn utenfor ekteskap, som nok også var representativt. Og oljefolka er både opptatt av fart og business og penger, men har også et ønske om å gjøre ting riktig. Mer nyanser generelt. Samme med Nymanns. Jeg trodde jo i sesong 1, at Fru Nymann kom til å gå helt i svart over det avlyste bryllupet, men så er hun en raus og inkluderende bestemor og svigermor og eks-nesten-svigermor OGSÅ (i tillegg til å være snobb og sta).
Jeg var en del ute i Trondheim, Bergen og Oslo også på midten av 90-tallet, og Stavanger var noe helt spesielt. En veldig løssluppen og GØY stemning, rett og slett.
Det gjorde nok i aller høyeste grad det, ja. Og det gjelder nok hele bibelbeltet, både lenger nord og sør. «Bedehusby» er et kjent begrep om Sravanger, altså. :knegg:
Jeg har jo hørt begrepet, men jeg har aldri helt klart å tro på det. Jeg har jo gått på mange skoler her i byen, men jeg har aldri noensinne hørt om folk som går i bedehus. Bortsett fra ei som hadde brutt ut av Smiths Venner. Men stemmer sikkert. Men var det ikke mye «verre» nedover Jæren? :undrer:
Jeg kjenner selvsagt til bibelbeltet, men jeg blir alltid litt forundret når jeg er i Kristiansand. Der er det i hvert fall kirker overalt. Absolutt overalt.
Er det det, kirker overalt? De er i så fall nokså tomme på søndagene:nikker: Men, vår lokale kirke er faktisk den kirken på hele Sørlandet som trekker nokså fullt hus så og si hver søndag (ja, ikke i koronatiden, da). Soknepresten er fra Lillestrøm, på vår alder, elsker å være på fest og er rett og slett en skikkelig trivelig fyr som engasjerer. Miljøet er godt, det skjer mye der og folk strømmer til. I 2013 hadde den i snitt 288 besøkende pr. gudstjeneste og var den best besøkte kirken i hele Agder og Telemark bispedømme. Det har nok økt etter det. Begge mine har gått på fredagsklubb der (svært billig godteri og et sted å henge med voksne tilstede) og eldste sin speider er tilknyttet kirken.
Bedehusmiljøet vet jeg svært lite om, men jeg vet en kollega (OK, ikke nær kollega) er leder av det ene som ikke ligger langt unna. Vet lite hva de driver med, men vet de har matutdeling i alle fall.
Hansenhjørnet, Newsman, Nåløyet, Kontoret, Berlin... Og der bak kulturhuset - den pianobaren - hva het den igjen? Den er med i Mongoland med de som jobbet der på den tida.
Bedehusmiljøet i Stavanger blomstret og levde i beste velgående til et stykke ut på 80-tallet i allefall. For ikke å snakke om innover i Ryfylke, og på Karmøy. Og veldig gjenkjennelig ja. :)
Jeg var med i en kristelig ungdomsklubb på vårt lokale bedehus rundt 14-årsalderen. Vi hadde det veldig gøy der, og det føltes trygt og godt der og da, men når jeg tenker tilbake....kvinnesynet.....synet på annerledeshet... på det å tro noe annet.... Hellemin altså, det der satt vi og hørte på og tok for god fisk. :-O
Den pianobaren har nytt navn 2 ganger i året. Den blir vekselsvis stengt ned pga brudd på skjenkeregler, og går konk. Så det er et utvalg navn å velge i der gitt! :-D
Det kan godt være, det. Mye av det er nok "små" menigheter tror jeg. Ellers vet jeg bare om Domkirken på Torvet, Frikirken og Q42 som drives av pinsemenigheten Filadelfia. Betania ligger vel nede mot Lundsbrua og så er det nok Smiths venner oppe mot det gamle sykehuset. Det høres ut som jeg er en ivrig kirkegjenger; men det er jeg altså ikke.
Jeg har flere venner med barndommen på bedehus i Stavanger. I byen, altså. Det er vel Bethel på Løkkeveien og Salem og Indremisjonen i Bergelandsgata (som nå er IMI-kirken på Tjensvoll) jeg kommer på i farten.
Det er jo ikke akkurat mangel på kors og kirker i Stavanger heller da. For ikke å snakke om store skilt med "Jesus lever". :knegg:
Det er kanskje noe med at man ikke legger så godt merke til det når man er oppvokst i området, det har liksom alltid vært der. Når man er på andre steder eller i andre byer, så legger man mer merke til detaljene. Ala turist i egen by og slikt. Jeg, som er innflytter, synes jeg ser kirker absolutt overalt. Vet om minst fem bare på Storhaug (inkl. Petrikjerkå). :knegg:
Det var for øvrig bedehus overalt i byen også. Fungerende bedehus. Det på Madla hadde masse aktivitet, og de som gikk der, var ikke nødvendigvis på talefot (i allefall ikke om religiøse ting...) med de som gikk i kirka. Eller gud forby: I Ynglingen! :-O Der hadde de noe så syndig som ungdomskor med rytmisk musikk, selveste Sky Sing. Fysj og fysj. (Og jeg tuller ikke altså - Det var faktisk sånn!)
Haha, vi kjørte fra Stavanger til Kristiansand i sommer, via kysten, Lindesnes og diverse backroads, og det var absolutt en ganske stor ansamling bedehus langs veien (også kjørte vi tvers gjennom en gigantisk bibelcamp, eksotisk nok for oss hedninger fra Østlandet). Aner ikke hvor mange av dem som er i bruk da.
Men det er jo bedehus i Oslo også altså. Jeg bor i et område som gikk for å være et lite bibelbelte i Oslo på slutten av 1800-tallet med veldig mange frikirker, mye vekkelsesmøter og til og med teltmøter. Det var metodistene som kom først, og de har en stor kirke i nabolaget fortsatt, og etter det diverse bedehus drevet av indremisjonen og andre misjoner.
:knegg: Et kristent Stavangerkor/band var på turné på tidlig 90-tall, og et sted noedpå fikk de bare bruke akustiske instrumenter. For «djevelen sitter i elektronikken»… :knegg:
Ja! Jeg går mye tur der, og det er veldig eksotisk med den lille lommen! Det kan kanskje ha startet i avholdsbevegelser i arbeiderstrøk? Vet du?
Og sånne store bibelleirer om sommeren er jo veldig underkommunisert. Det er store, store events, med enormt mange mennesker, og man hører knapt om det.
Jeg er oppvokst med søndagsskolestevne som et av sommerens høydepunkter. :knegg:
Ja, den bibelcampen var veldig spesiell (vel, for oss som aldri har sett slikt før). Det var nesten en kjempeby som var bygget opp av campingvogner og telt og hytter, og det må ha vært mange, mange tusen der.
Ja, jøss, det er mange kirker på Storhaug. Og Jesus Lever, så klart. :knegg: Jeg benekter ikke at det er kors rundt omkring i stansbher, men i Kristiansand er vitterlig flere. :knegg:
Avsporing: husker vi var på campingplasser i bibelbeltet da jeg var liten . Der var det sånne telt med ulike menigheter. Søsteren min og jeg kalte det barnetimetelt. Vi fikk Jesus-bilder og sånt og syntes det var kjempegøy. Datidens bamseklubb liksom. Mamma og pappa var bare glad for litt alenetid. Haha.
De finnes enda:nikker: Det er i alle fall på Dvergsnestangen. De som konfirmerer seg i kirken her om høsten er på leir en uke om sommeren, nær Risør/Tvedestrand. Det er leir for alle, ikke bare konfirmanter, med mye gøy og musikk, artister mm. Vårkonfirmantene er en helg på ski i Telemark. Nokså sikker på at min yngste går for ski;) og konfirmasjon om våren. Søsteren som konfirmerte seg om høsten var bare glad for at de slapp leir pga korona.
Jeg synes det er en tung bør som er lagt på Annas/Arnes skuldre. Hun skal jo rydde opp i hele bransjen og passe på at pressen får nok/riktig informasjon. Hun er veldig lite berørt utenpå av samlivsbruddet, hva er det hun skjuler tro?
Nok en litt kjedelig episode, men den kvinnlige, iranske geologen var en litt trist påminnelse om hva Iran var før revolusjonen. Det er vanskelig å se for seg et "vestlig" Iran.
Helt klart!
En venninne beskriver det som en form for ran av morens generasjon, som så for seg en helt annen virkelighet. Og at det ble desto viktigere at døtrene hadde all frihet og muligheter. Det eneste alternativet var å flykte.
Jeg synes ikke det er kjedelig i det hele tatt! Det har blitt et lite søndagshøydepunkt for meg og mannen, litt eksotisk med sånne serier som kommer med bare én episode i uken. :humre:
