Vi disponerer et hus på Kreta (som eies av min far). Vi har tenkt å være der ganske mange uker i sommer. Snuppa er et svært sosialt anlagt vesen og har godt av litt sosial kontakt utover kjernefamilien på slike langtidsferier.
Snuppa kommer til å være 14 år til sommeren. Jeg har tenkt at det er en alder hvor det er sosialt akseptabelt å invitere med venner på ferie, ikke sant?
Vi tenker at venninna må betale sin egen flybillett, men at vi svært gjerne betaler maten der nede. Vi lager en del mat selv, og når vi spiser ute, så fyller vi ofte bare bordet med mat og deler. En ekstra 14-årig jente vil ikke koste oss mer enn det smaker.
Men; for det er jo alltid noen men.
Huset har bare to soverom, men det ene soverommet har hele 6 sengeplasser. Er det innafor å be ungene dele soverom selv om det innebærer at venninna deler soverom med knerten (11 år) i tillegg til snuppa? Han kan gjerne sendes ut av rommet og se iPad på stua eller foreldresoverommet på dagtid, men de vil sove i samme rom.
Vi har flyttet til ny skolekrets og aner ingenting om den økonomiske situasjonen til snuppas nye venner. Er det innafor å invitere på ferie selv om det kommer en kostnad ved å bli med i form av flybilletter eller stiller vi foreldrene i en vanskelig posisjon da? Vi blir ikke noe sure hvis de svarer nei, uansett om det er fordi de allerede har planer eller fordi de ikke har råd.
Er det noen som har gode tips til slike feriesituasjoner?
Jeg tror kanskje jeg ville ha luftet det for foreldrene før jeg presenterte muligheten for snuppa og venninnen. Ellers høres det ordentlig hyggelig ut, synes jeg.
Poden hadde med kompis på ferie i sommer, bare 9 dager vel og merke. Vi spurte foreldrene først , så avtalte vi at de betalte for aktiviteter. Mat sto vi for.
Vi gjorde dette i sommer, da var vår snuppe 12. Vi snakket med foreldrene til venninnen før vi lanserte dette for jentene. Hennes foreldre betalte for barnets flybillett, mens vi tok alle andre kostnader. Hun hadde med litt lommepenger til å kjøpe litt småtterier og minner. Det kan være lurt å ta kontakt før bestilling av flybilletter skjer, nå var jo disse jentene noe yngre, men det er stor forskjell på hvorvidt de har reist alene før og ikke. I vårt tilfelle reiste hun sammen med oss nedover og reiste alene hjem (vi var der i 3 uker lengre), for da var hun kjent med reiseruten og flyplassene før hun måtte håndtere de alene. Gikk fin-fint, selv om hun ikke er all verdens reisevant.
Ja, tanken er at venninna er med en ukes tid eller noe sånt. Så det innebærer at hun må fly alene minst en av veiene. Men det tenker jeg at de fleste 14-åringer takler. Snuppa har ikke engang «reiser alene»-behandling lenger.
Vår ble invitert med, og foreldrene spurte oss før jentene, tror jeg, og var tydelige på det økonomiske: Vi betalte flybilletter, de betalte "alt" der nede (noe jeg syns var veldig raust!!). Angående romdeling så er det kanskje like greit å være like tydelig på det?
En annen ting: Er det veldig tydelig og naturlig hvem som skal inviteres eller kan dette bli topp-premien i en popularitetskonkurranse?
Enig i det med å spørre foreldrene først. Og takker de nei, så nevner man det aldri til eget barn at man spurte.
Jeg ville sagt at de kunne betale flybillett og litt lommepenger. Mat og utflukter hadde vi betalt. Og så tror jeg at jeg ville tatt en prat med jentene om premissene for reisen og hvilke regler og grenser de har. Slik at man slipper noen konflikter om det når man er der nede. Min erfaring med tenåringer er at de noen ganger ser for seg litt for stor frihet når de planlegger.
Ville ikke være for sikker på det. Mange ungdom/tenåringer som "bare har diltet etter" gjennom sikkerhetskontroller og passkontroller og toll og slikt, selv om de har reist noen ganger. Og så er det selvsagt en drøss som aldri har reist med fly.
Men da tenker jeg at det må bestilles "reiser alene"-hjelp. Det blir jo opp til foreldrene å bestemme. Vi kommer til å hente/følge så langt det går i vår ende, for huset er bare en halvtimes busstur unna flyplassen.
Eldste har hatt med seg kompiser til syden flere ganger. Ene gangen spurte vi foreldrene før vi luftet det for gutta, de andre gangene var det guttas forslag og begge spurte hjemme om det var greit. Vi har alltid hatt eget soverom til dem, men om det kun hadde vært to rom hadde de måtte delt med småsøsknen.
Gjesten har betalt flybillett og hatt med litt lommepenger. Den ene gangen insisterte foreldrene å bidra litt i leiebilen siden vi måtte ha syvseter.
Vi hadde med oss to jenter på tur 3 uker til Thailand for noen år siden. Vi betalte bo, all mat i huset, taxi osv. Jentene betalte fly, hadde med lommepenger og vi foreldre fikk en liten sum fra foreldrene til mat ute. Jentene bestilte det de ville spise/drikke og vi betalte.
Det gikk veldig fint, men 3 uker er lenge. Og spesielt når man bor oppå hverandre hele tiden. Så personlig ville jeg vært selektiv på hvem dere tar med. Det er viktig at alle går overens. Hun ene vi hadde med ble det litt «greier» med, som løste seg fint, men påvirket alle likevel. Hun andre kunne fått flyttet inn til oss anytime. :elsker:
Jeg ser dere skriver at det er snakk om en uke, og da rekker man kanskje ikke å gå hverandre på nervene.
Alt i alt var det veldig ok og jeg kunne gjerne gjort det igjen.
Vi har hus tilgjengelig i Spania. Å i år hadde storesøster med ei venninne i to uker.
Hun betalte egen flybilett og moren vippset meg 1000kr som skulle gå til mat og div.
Så når vi var ute og mine fikk diverse is/brus, eller vi spiste ute. Så fikk hun akkuratt det hun ville og så betalte jeg. Betalte og for badeland/dyrepark og div.
Jeg fikk og vippset over lommepengene hennes og så kom hun til meg å fikk penger når hun trengte. Når turen var over så vippset jeg tilbake det hun ikke hadde brukt av lommepengene :) Lommepengene brukte hun til shopping når jentene var ute på det.
Jentene fløy ned alene. Og på veg tilbake kjørte vi henne til flyplassen, fikk sendt kofferten og fulgte henne til sikkerhetskontrollen.
Her var det sånn at jeg snakket litt løst om at hun kansje skulle få ha med en venninne for at de kunne hjelpe meg litt med minstemann, og generelt med diverse. Jeg er alvorlig syk og skulle være alene med ungene en uke fra mine foreldre reiste til min man kom ned, så jeg var litt redd energien og kroppen ikke skulle holde.
Det tolket hun som "jiippi, xx får vær med, dette må jeg si til henne med en gang".
Så jeg fikk plutselig melding fra mor til xx om at det var tilfelle at hun virkelig kunne få være med oss til Spania. :)
Det var utrolig kjekt og trivelig å ha henne med. De jentene var så gode og hjelpsomme, og de inkluderte begge brødrene. Tok de med, lekte med de i bassenget. Var ilag og hadde det så kjekt. Det gikk mye bedre en forventet. Min mor var redd det ville tappe mer en det ga meg, det gjorde det absolutt ikke.
Å dele rom ser jeg heller ikke på som et problem. Så lenge de er klar over at sånn blir det.
Her kunne jentene ha egen del, med eget bad og stort soverom. De valgte å sove ilag med oss andre i steden for.
Jeg synes det høres helt greit ut, viktig at premissene er tydelige i forkant.
Jeg vil tro at de fleste av dem Snuppa går på skolen med har råd til en billett tur/retur Hellas dersom de virkelig ønsker at datteren skal få den opplevelsen.
Snuppa har en vennegjeng og ikke noen klart definert bestevenninne. Det har hun aldri hatt. Så hun må involveres i hvem man faktisk skal spørre om å være med, men vi kan snakke med foreldrene relativt umiddelbart etter det.
Det er jo litt rart nå som de har blitt ungdomsskoleelever, og vi overhodet ikke har kontakt med de andre foreldrene i klassen. Men det er en venninne hvis foreldre kontakter oss (og vi dem) i forbindelse med overnattinger og sånn, så jeg håper egentlig at det er hun som skal inviteres med. For vi virker ganske på bølgelengde.
Jeg ville også likt å få vite hva den flybilletten helt konkret koster + hvilke parker/badeland/zoo dere skulle på og vurdert litt først og ville selvfølgelig ha betalt/overført penger for det i forkant. Ville også likt å vite om dere spiser mye på restaurant.
Eldste min ble invitert med til en uke i Kroatia av bestekompisen i august. Da måtte vi takke nei fordi vi akkurat hadde kommet hjem fra egen ferie og vi skulle pusse opp kjelleren så han fikk nytt stort rom og er glad for det i etterkant for handleturen til Ikea for å fylle opp nytt rom kostet nesten 10 lapper tilsammen med all småhandlingen i etterkant.
Sønnen her skjønte det da.
At jeg kjenner veldig mange som går der, samt vet mye om skolekretsen?
Selvsagt ikke sikkert at man ønsker prioritere det eller at det passer av den grunn.
Hett tips: man vet sjelden så mye man tror om andres privatøkonomi selv om man kjenner skolekretsen og naboene. :jupp: Men hvis man er hypp på å gjøre det ekstra vanskelig å være den med trang økonomi kan man jo gjerne gå ut i fra at en Hellastur/retur er et «spørsmål om prioriteringer», basert på skolekrets.
Jeg ser ikke noe behov for å kommentere ytterligere i en så spesifikk sak. Tjorven spurte, jeg svarte hva jeg mener ut fra privat kunnskap og kjennskap. Det gidder jeg ikke forsvare og Tjorven kan ta svaret mitt for det det er, og gjøre andre vurderinger selv. Noe jeg er sikker på at hun også gjør.
Jeg har vært i den situasjonen at det ene barnet mitt flere ganger ble spurt om å være med på ferie med en annen familie som bare hadde ett barn, for de syntes det var så greit med selskap til sønnen. Vi hadde ikke spesielt dårlig råd, men ikke noe stort feriebudsjett heller de årene. Så jeg syntes det ble det ganske mange tusenlapper brukt på ferie på bare det ene av fire barn, og vanskelig å si nei når barna hadde blitt involvert først. Altså ikke en situasjon jeg klappet i hendene over. Vi betalte flybillett og en sum til mat ute til foreldrene mener jeg å huske, og lommepenger til barnet. (Jeg hadde absolutt ikke noe ønske om å føle at jeg skyldte dem noe). Jeg var heller ikke 100% komfortabel med bading, trafikk osv langt utenfor min kontroll, men der har jo folk nokså ulikt angstnivå. For meg var de forespørslene en stor stressfaktor.
Helt enig i at en ikke kan vite noe om alles privatøkonomi ut fra skolekrets.
Syns det er en veldig god ide å ta dette med foreldrene før barna har blitt forespeilet muligheten.
Uten å spore av diskusjonen så er jeg enig med Maverick. Jeg kjenner også litt til skolekretsen (samme alder som snuppa og eldre) og jeg veit at ikke alle har mulighet til en ekstra Hellastur. Man kan faktisk ikke si at man tenker at alle har råd til en tur-returbillett til Hellas eller what ever.
Uansett er det lurt å ta det med foreldrene først, komme konkret med en pris. Min eldste var med ei venninne til Spania en sommer og vi betalte da for flybillett og sendte med lommepenger.
Nå har jeg heller ikke sagt alle, Obelix. Jeg sa de fleste, og det står jeg ved at jeg tror (som jeg også skrev. Dette er ikke bare synsing. Jeg kjenner mange på aktuelt kull personlig. Men selvsagt ikke alle). Jeg antar Tjorven gjør en totalvurdering før hun spør uansett. Det er jo ikke snakk om å spørre hvem som helst, det er jo en venninne man etablerer et forhold til før man spør, slik jeg forstår. Man vet selvsagt ikke alt om alle, men det er jo en forespørsel mange vil synes er hyggelig. Det blir rart hvis man ikke skal kunne foreslå noe sånt fordi man er redd for å bomme. Gjør man en vurdering først og i tillegg går via foreldrene først, tenker jeg det må være greit. Og da spiller jo totalbildet inn. Om man vet at 90% av de aktuelle ikke vil ha mulighet, hadde jeg neppe turt å spørre noen. Det vil jo også være ganske ekskluderende på generell basis. Om man tenker at de fleste i teorien har mulighet til å prioritere det om man vil, er det i alle fall mulig å vurdere det. Og det er her jeg oppfatter at Tjorven er. Hun får jo bare ta svaret mitt for det det er, og det regner jeg med hun gjør.
Så er det jo mange grunner til å takke nei uansett, og jeg oppfatter at Tjorven er forberedt på dette. Mitt svar til henne er basert på akkurat denne situasjonen og på hvilken info hun innledningsvis gir. Selvsagt kan man ikke på generell basis anta noe som helst ut fra skolekrets, i en helt generell situasjon. Men Tjorven har jo allerede skissert en rekke rammer og forbehold, blant annet at foreldre skal involveres først, og jeg har ikke besvart det på generell basis.
Men om jeg tror de fleste har mulighet om de vil, og du ikke tror det, er jo det helt greit, Obelix. Ingen vet uansett, Tjorven får ta det som det det er og vurdere ut fra det.
Jeg synes dette var et verdifullt innlegg som det er verdt å lese en gang til, og ta med seg i erfaringene sine. Vi har nok sjelden så god innsikt i andres økonomi som vi tror.
Jeg har av diverse grunner fått langt mer innsikt i folks økonomi enn jeg kunne ønske meg og tro meg, man kan aldri anta noe ut fra villastørrelse, klær, navn, bil eller hva folk generelt gir uttrykk for.
Jeg gjør ingen antakelser om foreldrenes økonomi. I den skolekretsen vi bor nå er sannsynligheten for at dette er en prioriteringssak større enn det var i den forrige skolekretsen vi bodde, men om de vi spør har økonomi til en slik kostnad får de ta stilling til helt selv.
Jeg må snakke med snuppa først, for å høre hvem det er aktuelt å spørre. Jeg kjenner foreløpig ikke venninnene hennes godt nok til å gjette der (selv om jeg tror jeg vet hvem som er mest aktuell). Men fra jeg snakker med snuppa kan det jo bare ta minutter før jeg kontakter foreldrene.
Nøyaktig pris kan jeg ikke mene noe om. Drar hun ned sammen med snuppa i det skolen tar ferie, så koster det langt mindre enn hvis hun kommer ned i juli. (Snuppa reiser ned med en gang skolen er ferdig, og er der med besteforeldre.) Det hele blir presentert som en pakke, og hvis de velger å takke nei, så har jeg stor forståelse for det.
Takk for innspill. Spesielt var jeg usikker på dette med å dele rom med lillebror, men det er det ingen av dere som har reagert negativt på så lenge det blir informert om på forhånd. (Nesten alle snuppas venninner har småbrødre på omtrentlig samme alder, så de kjenner konseptet.)
For mange av oss er det vel også sånn at vi nok kan ha råd til den flybilletten, men ikke uten å ofre noe annet eller måtte ta fra sparepenger som egentlig er avsatt andre ting. Uansett kan det jo være flere grunner til å takke nei, som at det ikke passer i forhold til familiens ferieplaner, man ikke er komfortabel med å sende barnet med noen andre eller andre grunner. Jeg tror at en tenåring kan bli like sur fordi de ikke får være med fordi man akkurat da skulle på ferie til bestemor og de ikke kan komme hjem til tomt hus, som at man ikke har nok penger til billetten.
Men så lenge noen hadde spurt meg først og ikke nevnt det til barnet før jeg evt. sa ja, så hadde jeg ikke hatt problemer med å takke nei dersom det ikke var noe vi ønsket at barnet skulle være med på. Har for så vidt ikke noe problem med å si nei dersom barnet mitt hadde visst om det heller, men jeg regner med at det da var noe det hadde blitt mye krangel og misnøye rundt og det hadde nok vært greit å sluppet.
.jpg)
