Ser dere true crime seriene som går i alle kanaler for tiden. Orderud, Tengs, Eirik Jensen etc? Fra lunsjsamtaler på jobben skjønner jeg at dette er helt mainstream å se på og engasjere seg i.
Jeg får en dårlig følelse av denne typen «underholdning». Men jeg er kanskje bare sur og sær? Eller hva tenker fp om sjangeren?
Jeg er en av de som engasjerer meg i Gåten Orderud. Jeg synes det er godt journalistisk håndverk i en utrolig spennende og unik sak i Norges kriminalhistorie. Jeg skal ikke underslå at for meg er det en liten sensasjonslyst som gjør at jeg følger med også: Det er - i tillegg til de saklige grunnene oppgitt - god underholdning.
Jeg synes pressen her utfører sitt samfunnsoppdrag når den går etterforskningen og rettssaken grundig i sømmene. (Jeg snakker kun om Orderud-dokumentaren her, har ikke sett/hørt de andre.) Pressen skal være kritiker og overvåker av statsmakten. Om leserne/seerne blir sittende å spekulere i hvem som er skyldige er vel verken unaturlig eller galt.
Jeg tenker at det kommer an på hvordan det legges fram i media, og at det er helt naturlig at vi er interesserte i disse sakene. Så får vi heller forsøke å døyve sensasjonslysten og gjemme popcornet. Jeg forsøker i alle fall å se på slike serier med det for øyet at jeg vil sette meg inn i sakene, forstå hva som har skjedd, hvorfor etc. Særlig er Jensen-saken interessant mtp hvordan politiet kan operere/ikke operere i gråsonen mellom rett og galt etc.
Jeg får også litt dårlig følelse av at andres elendighet brukes som underholdning. Men nå er jeg heller ikke særlig interessert i disse historiene, og ser ikke helt hvilken nytte det skulle ha for meg å holde meg oppdatert om dem, og føler ikke at det er noe jeg absolutt burde følge med på (som jeg føler med enkelte andre tema, som jeg ikke nødvendigvis synes er veldig spennende eller underholdende, men kjenner at det er lurt å kunne litt om). Derfor ser jeg heller ikke på. Men det kan jeg jo si om svært mange TV-konsept, det trenger ikke være noe galt med dem av den grunn, de bare fenger ikke meg. Men akkurat her kommer vissheten om at det dreier seg om andres liv, navngitte menneskers ødelagte liv, på toppen.
Men det har selvsagt mye å si hvordan de legges fram ja, at det gjøres på en profesjonell, saklig og, i den grad det er mulig, nøytral måte, med respekt både for offer, mistenkte og pårørende av disse. Kan ikke uttale meg så mye om hvorvidt det blir gjort her, siden jeg som sagt ikke ser på.
Synes det har mye å si hvordan det blir vinklet. Sakene som velges ut, har ofte hatt offentlig interesse i utgangspunktet. Følger også med på livestreams av og til, Angelicasaken og nå Jemtland. Fordi det var barn involvert, hovedsakelig. Synes det har en misjon ifht transparens og tillit til politi, påtalemyndighet, rettsvesen og journalistikk.
Jeg har tenkt litt på det samme. Jeg har blant annet hørt på en fra Atlanta og hører nå på en fra Canada, som jeg syns er ganske usmakelig mtp spekulasjoner. I den første spekuleres det voldsomt om navngitte personer, også ender det hele med at to stykker som podcasten ikke har visst om blir arrestert. I den andre er det en som var mistenkt, men som ikke ble tiltalt som veldig mange tror har gjort det. De snakker med ham også, men det kan jo potensielt ødelegge livet til å uskyldige mennesker.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.