Frøy sa for 5år siden:

Når Frøy studerer må FP trå til. Denne gang Karens Jul og følgende spørsmål:
Handlinga i novella går føre seg i eit nedlagt ferjehus. Ferjer og båtar finn vi brukte som symbol både i gamle religiøse forteljingar og i litteraturen generelt. Kva symboliserer dei? Og kva funksjon har dette symbolet i novella til Skram?

Bluen sa for 5år siden:

Jeg tenker på dødselven Styx og fergemannen som i gresk mytologi brakte folk over til dødsriket. Skal se om jeg finner en lenke.

no.m.wikipedia.org/wiki/Styx

Høst sa for 5år siden:

Ad første delen - overgang eller endring kanskje? Fraktet over elv til dødsriket feks?

Høst sa for 5år siden:

I norrøn også mener jeg - til Hel...:)

Frøy sa for 5år siden:

Ett til:
Framstillinga i novella "Karens jul" er autoral, det vil seie at forteljaren står utanfor handlinga og kan velje kva vi får vite om personane og kva dei gjer og tenkjer. Synsvinkelen ligg hos konstabelen i store delar av teksten. Karen derimot har aldri synsvinkelen, ho vert konsekvent skildra utanfrå. Kva fortel valet av synsvinkel om styrkjeforholdet mellom dei to personane?

Jeg ser på det som ett ovenfor og ned styrkeforhold men klarer ikke å forklare det.

Høst sa for 5år siden:

Tja, om jeg skal gjette litt - når Karen aldri får fortelle, knebles hun jo på en måte? Passiviseres?

nokon sa for 5år siden:

Eg har vurdert eit oppgåvesett om akkurat det med forteljarinnstansen i Karens jul. Eg skal bare friske opp novella igjen, så kjem eg tilbake til deg.

Dette er ein av dei sterkaste tekstane eg veit om.

Frøy sa for 5år siden:

Jeg har levert men jeg tar gjerne i mot innspill for jeg ble veldig dradd inn i teksten jeg også så om det oppstår muligheter for å bruke den til noe senere er alle innspill gullverdt.

nokon sa for 5år siden:

Eg tenker at det er noko med forteljarmåten som bygg opp novella, på ein veldig god måte.

Dei første to avsnitta (til det som begynner med "Politikonstabelen som patruljerte...") er det som om forteljaren zoomer inn, frå dampskipskaia og inn til politimannen. Skuret blir beskrive ved ei skildring av taket, så det skaper ein slags nesten fotografisk effekt, der detaljen blir forstørra, ned til politimannen og vidare inn vinduet.

I samtalen med Karen får politikonstabelen vite meir om Karen, så det er som om det zoomer meir og meir inn.

Så "zoomer" teksten ut igjen frå individ til samfunnsnivå i siste avnsitt:

"Han gikk ut igjen, trakk døren til og gjorde kroken fast. Skyndte seg så på stasjonen for å melde tildragelsen.

Den første arbeidsdag etter julehelgen lot havnevesenet det gamle ferjemannshus rive ned og transportere bort. Det skulle ikke stå der og være tilholdssted for alskens løsgjengere."

Plutseleg er ikkje Karen eit individ lenger, men "alskens løsgjengere".

Eg tenker og at du er inne på noko når du seier at det er eit ovanfrå-og-ned-styrkeforhold. Det er på ein måte den visuelle innzoominga og med på å underbygge. Politimannen representerer ein autoritet og det er han som har synsvinkelen. Sjølv om han blir berørt av Karen, held han seg til dei reglane som samfunnet han representerer. Og forteljinga om Karen blir fortald gjennom den autoritetspersonen han er.

Eg veit ikkje om dette gir meining, men eg tenker det kan begrunne det du seier om styrkeforholdet.

nokon sa for 5år siden:

Såg ikkje denne før etter at eg hadde svart.

Ja, det er ein veldig gripande tekst.

rine sa for 5år siden:

Karen og Karens jul må være de mest gjennomanalyserte tekstene i norsk skolehistorie. :knegg: Ser at tråden ligger i åpent forum. Vurderer å skrive noe ordentlig vissvass, bare for å se om elever snubler over tråden og bruker copy+paste. :slem:

Frøy sa for 5år siden:

Kan du ikke gjøre det Rine. :Knegg: Jeg fikk det lille sparket jeg trang i riktig retning så jeg er ferdig med mitt.

nokon sa for 5år siden:

Kjør på! :knegg: