Hvordan hadde du reagert om du ble bedt om å ta bort navnet ditt fra gavelappen?
Ungen tror på nissen og familien har tradisjon for å si at alle gavene, også de som kommer fra familie og venner er fra ham. Ungen er nå så stor at kan lese litt derfor må vi fjerne navnet vårt.
Jeg tenker også at ungen plutselig finner ut dette, må jo være litt sårt at ingen da har tenkt på han. Noen som vet om andre som gjør det på denne måten?
Jeg som giver hadde syns det var leit. Har opplevd en gang en venninne som ville la nissen komme å gi ungene hver sin pakke. Istedenfor å fikse selv tok de bare av lappen på noen å brukte de. Som det viste seg var gavene fra oss. Finner det rimelig spesielt, jeg ble skuffa men lot det ligge. Her kommer nissen fremdeles, de er 8. Men de gavene fikser vi selv. Er så fantastisk at nissen gjerne er innom når vi skal starte på middagen og så er det også fantastisk at han virker til å gi noe de kan bruke litt tid på der og da. :knegg:
Jeg synes det høres veldig merkelig ut. Lærer ikke barnet å takke for gavene da? Og hva sier barnet når de andre ungene hen kjenner har fått gave av besteforeldre, tanter osv.?
Det med at nissen ikke finnes... Jeg tror mine tror/velger å tro men vi svarer ikke "ja, han finnes" når de spør. Jeg blunker og smiler lurt og spør heller tilbake "hva tror du?".
Jeg reagerer også på at han ikke skal få vite at vi har tenkt på han og kjøpt en gave. Tenkte ikke så mye over det da han var mindre, selv om det var en rar måte å gjøre det på. Når de er små er det kanskje bare et sammensurium av gaver og de forstår kanskje ikke så mye av rammen rundt. Forventer heller ikke kred for gaven eller at han skal huske hva han har fått av oss, men det føles rart allikevel. Betyr virkelig ikke den som gir gaven noenting?
Jeg synes forøvrig at julen skal være magisk for ungene og helt greit med julenisse, men ta gavene fra andre og si de er fra nissen er vel ikke vanlig?
Jeg syns det høres rart ut. Nissen kommer til oss også, men han har med egne gaver. :nemlig: Til både voksne og barn. Jeg har rota meg inn i en nisse-gave-bonanza jeg ikke helt kommer meg ut av. :hehehe:
Nissen som kommer hit er såpass elendig at jeg er ganske sikker på at ungene skjønner han ikke er ekte. De er 12 og 16 i tillegg, så det er tvilsomt at de føler seg lurt.
Ingen av mine har trodd på julenissen, men de har vært med på "leken" og syns det er en koselig tradisjon at julenissen kommer innom. De siste åra har han bare hatt tid til å slenge fra seg sekken med gaver utenfor og ringe på eller banke på ruta, vel og merke.
Gavene fra julenissen ordner vi. Gaver fra andre ligger under treet med lappen fra giver på. Veldig merkelig å fjerne navn fra giver!
Utrolig hvor forskjellig man kan tenke i forhold til slike ting. Slik jeg er oppvokst, og har videreført til mine barn, tar vi en og en pakke, leser høytidelig opp det som står på lappen, hvem det er til og hvem det er fra, alle ser på at mottakeren pakker opp, og lappen legges sammen med gaven slik at man skal huske å takke den man har fått den fra.
Vi har kjøpt noen ekstragaver til ungene, som har vært "fra nissen", men jeg har aldri gått inn for å innbille ungene mine at nissen finnes på ordentlig. Det har vært mer sånn "man kan aldri vite, blunke blunke". Og ungene har aldri sett noen motsetning i at nissen (hos oss) kommer om natta og legger alle pakkene under treet, og at disse pakkene er fra folk de kjenner. Det er vel nok av andre logiske brister når det gjelder nissen, til at de skulle stusse mer på dette enn på noe annet. :knegg:
Jeg synes også det høres merkelig, og lite gjennomtenkt ut. Når skal de slutte med dette? Skal barnet ha yngre søsken, og hvordan gjør de det når den eldste skjønner at gavene kommer fra familie og venner, mens de yngre tror det er fra nissen? Og når skal de lære å takke for gavene, og hva skal de svare når de møter familiemedlemmer som spør om de likte gaven fra dem? Mye rart folk finner på.
Dette er vanlig hos oss også, men familien på ene siden til ungen har denne sære tradisjonen. De feirer jo alltid med dem pga liten familie. Vi kan jo ikke spørre om han liker gaven da røper vi jo alt. Verste er at de besteforeldrene som aldri får feire jul med barnebarnet ikke får vise at de har tenkt på han gjennom gaven engang. Men jeg føler ikke jeg kan si noe heller, vil jo ikke fremstå som egoistisk at vi vil ha kred for gaven vi gir. Barnet har søsken på vei så ja tenker de skyter seg selv i foten her.
Høres veldig annerledes ut. Vi gav også gaver fra nissen da ungene var mindre. Men de var kjøpt til det formålet. Alle andre gaver ble pakket opp som My skisserer. Vi gjør det sånn med nevøene de årene vi feirer med de også. :jupp:
Andre jeg har spurt har bare ristet litt på hodet og sagt de er snodige som gjør det på denne måten, men at det tar nok slutt når ungen ikke tror på nissen lengre. Lurer jo på om jeg overreagerer litt her?
Her åpnes også en og en gave og det leses høyt hvem gaven er fra. Er giveren til stede så sies det selvsagt takk. Jeg tenker at det er den eneste måten den store gavehaugen under treet til en viss grad kan forsvares på: At vi i det minste har fokus på at disse gavene er gitt oss av folk vi er glade i og som er glade i oss.
I fjor fikk minsten et Gryffindor-skjerf av Harry Potter, vel og merke. :knegg:
Jeg syns ikke du overreagerer. Om de ønsker at nissen skal komme med gaver så syns jeg de kan finansiere nissegavene selv. I tillegg så risikerer de å stigmatisere eget barn.
Da barna i vår familie var yngre kom nissen med en gave hver fra familiemedlemmene. Da sa nissen at han hadde fått i oppdrag å levere denne gaven for familiemedlemmet.
Synes det høres veldig rart ut. Det handler ikke bare om å få kred for en gave, det handler - for meg - også om at man prøver å finne noe mottakeren liker, og man har lyst til å høre om gaven traff. Det har for meg også med relasjon og bånd å gjøre, om å kjenne hverandre og bli kjent, å vite om at det er folk rundt meg som tenker på meg og bryr seg om meg og har lyst til å glede meg med en gave og det handler om å takke og kjenne at man også har et bånd og en relasjon til giveren.
Å si at alt er fra nissen er å klippe over alle de effektene av gaver. Tror faktisk jeg hadde mistet litt lysten til å gi gave hvis det skal være fra nissen, det er alt det rundt som betyr noe for meg når jeg velger ut og gir en gave. Det er ikke bare en ting, liksom. Ting har dem nok av.
vi har nisse i noen sammenhenger, nissen har sine egne gaver og det hender nissen også overbringer gaver fra andre, men da er de lappene på.
Det er forskjellige syn på det, så det kan være greit å snakke om, noen ganger. Jeg hadde brukt mye tid på en gave til et barn, og da vi skulle pakke opp var den gaven vekk. Viste seg at den var dumpet under middagsbordet for at ungen skulle ha tidtrøyte. Sånt syns jeg de kan bruke sine egne gaver til, ville aldri gjort det med gaven til en gjest i mitt selskap.
Er så enig med deg! Måten de gjør dette på fjerner jo litt av betydningen med julegavene. Julen skal jo være magisk (ref Harry Potter) og helt greit med nisse, men bare ikke andre sine gaver. Og de tar så lett på det og be andre om å delta på dette.
Altså jeg føler litt på at vi andre uten denne tradisjonen skal være med å sponse julaften slik de vil ha den. Sier de ikke egentlig at du betyr ingenting vi vil bare ha gaven din?Andre som tenker sånn? Mulig jeg legger alt for mye i dette og har litt for god tid til å tenke pga livssituasjon akkurat nå.
Så godt å høre. Er jo mulig jeg føler litt for sterkt på det, men er en nær relasjon. Om ikke var for det så hadde jeg bare ikke giddet å legge så mye tanke bak gaven. Men her ønsker jeg på ingen måte å straffe ungen for dette.
Kan du ikke si: Nei, denne gaven er ikke fra julenissen, den er fra meg. Jeg syns det er viktig at barnet vet at jeg setter pris på hen, at jeg har tenkt på hen og funnet en gave jeg tror hen vil like. Derfor skal navnet mitt stå som avsender av gaven.
Nissen finnes for dem som tror på ham, pleier jeg å svare, så mine "tror" på ham enda.
Og de får pakke fra nissen, men altså det er en jeg har skaffet til det formål. Det er jo en selvfølge at gavene fra andre kommer fra de de kommer fra, fra mormor og fra bestemor og fra tante. Så gaven fra nissen er en egen.
Jeg syns det høres rart ut. Vi sa gjerne at nissen fylte på strømpene når de var mindre, men ellers sto det på gavene hvem det var fra. Min far hadde det morsomt med å gi gaver fra figurer i historiene han fant på for oss når vi var små, men vi var jo helt bevissste på at de var fra ham.
Jeg ble fortalt en historie fra ei jeg kjenner en gang der de hadde fått onkelen til å kle seg ut som nisse og gi barna nokså store gaver på julaften. Men ungene hadde gjennomskuet hvem som var bak nissekostymet og regnet derfor gavene som gaver fra onkelen. :knegg:
For meg handler gaver om at vi setter pris på hverandre og ser større verdi i at barna ser at besteforeldre, tanter, onkler, søsken, foreldre og venner setter pris på dem enn at en fiksjonell karakter kommer med masse gaver. En ting er at kanskje en gave er merket fra julenissen, men ikke å ta av alle lapper på gaver fra andre. Jeg syns også at det er viktig at barna får med seg hvem de får ting fra og takker for gaver neste gang de møter denne personen.
Hos oss var det vanlig da barna var små at de fikk en pakke hver som var fra nissen, men det var jo ikke sånn at vi fjernet alle gavelappene og skrev at de var fra nissen. Det høres jo bare rart ut.
Jo det er mulig, men de har gjort det på denne måten alltid. Ungen er jo vant med dette. Jeg misforsto i fjor og trodde at nå hadde han skjønt at noen av gavene var fra familien, navnet har stått på gavelappen tidligere og foreldrene har takket på vegne av ungen. Men fikk streng beskjed iår om at ikke måtte skrive navnet vårt på gaven for han kunne lese. Om bare vi skal komme med gave og alt resten er fra nissen blir jo det også rart.
Det tenker jeg er familiens problem, ikke ditt. Kanskje de trenger at noen gjør dem oppmerksomme på hvordan gaver fungerer? Det er jo et gi og ta-forhold, som er med på å skape en relasjon mellom giver og mottaker. Det er ikke ditt ansvar å gi barnet en relasjon med julenissen. Har andre tatt dette opp med dem tidligere?
Pussig opplegg, og jeg synes det er viktig at ungene lærer seg å takke den som gir. Vi åpner alltid en og en gave og det blir notert litt hvem som gir hva sånn at barna skal takke giver. Nissen kommer på morgenen med ventegodteripose og en liten gave som de kan åpne. Det er noe de kan holde på med på dagen og som vi ordner med. Det er min bror som drar rundt og det er pussig at ingen av søskenbarna har skjønt hvem denne nissen er. Har vært mange teorier, men siden nissen er stum så fortsetter denne gjetteleken. Artig.
Altså jeg kan ikke skjønne hvordan de skal klare å holde dette skjult for ungen iår, de snakker vel om hva og fra hvem de har fått gaver? Da skal han finne ut at vi blant andre ikke har tenkt på han.
Regner med de er så få og at han er opptatt med egne gaver. Vi feirer ikke jul sammen, dette er tradisjon fra ene siden av familie (fra annet land og feirer der, men bor ellers i Norge)
Da vi hadde nisse så leverte den ut gaver på vegne av foreksempel bestemor. Det hendte også at julenissen hadde kjøpt egne gaver, samme med nissemor, fjøsnissen, oslonissen osv.
Men å anonymisere andres gaver har jeg aldri gjort.
Jeg tenker at om vi hadde en policy på at gaver kun blir gitt fra nissen, så hadde det vært relativt ufint å ta i mot gaver fra slekt og venner for så å anonymisere dem. Det er jo egentlig helt på jordet. Da måtte vi sagt at gaver ikke er fra slekt og venner hos oss, så vi kjøper bare selv og gir fra nissen.
Om nissen vil gi gåver får han skaffe dei sjølv! Gåver frå familie og vener må få vere frå dei, men nissen kan sjølvsagt ha med gåver frå andre, men dei som kjøper gåva må få stå på til/frå-lappen altså!
De har fullstendig hoppet bukk over gleden og nærheten som deles mellom avsender og mottaker av en gave. Jeg husker blant annet fra egen barndom hvor stas det var med gave fra en av tantene som alltid pakket inn gavene kreativt - jeg skjønte at hun hadde tatt seg ekstra bry med det, og det satte jeg pris på.
Nei, da hadde jeg droppet julegaven og heller doblet bursdagsgaven. Jeg kan godt gi fra nissen til egne unger, men å fjerne avsender og late som gavene er fra nissen er både frekt og tåpelig.
Du er overhodet ikke sær. Jeg synes dette er såpass frekt gjort av foreldrene at jeg hadde hatt problemer med å la være å si noe. Jeg vet heller ikke om jeg hadde hatt spesielt lyst å gi gave i det hele tatt på disse premissene.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.