Kalenderpiken sa for siden:
[CENTER]FORELDREPORTALENS FANTASTISKE FØRJULSTRADISJON
-
- årgang -
4
[1 Tink] [2 Albertine] [3 Maverick] [4 Enhjørning] [5 Timar] [6 Taien]
[7 Stompa] [8 Darth] [9 Blånn] [10 Eia] [11 Pamina] [12 Inagh] [13 007] [14 Toffskij]
[15 Che] [16 Elise] [17 Polyanna] [18 ingling] [19 Fersken] [20 Dali]
[21 Pappalille] [22 Acino] [23 polarjenta] [24 Tallulah][/CENTER]
Jeg åpner denne luka med et minne fra jula 2015.
Jeg har seks søsken. Det vil si, jeg hadde seks. Nå har jeg fem.
Hver jul lager jeg små dekorasjoner til dem i julegave, gjerne med noe hjemmelaget julegodt oppi. Det er så høvelig, for småpynt og stæsj kommer ofte i trepakninger. Jula 2015 ble det en til overs.
Samme sommeren hadde kreften tatt min kjære storesøster Sølvi. Den aller tyngste julegaven det året, var en liten glassengel som jeg bar til graven hennes. Jeg ante ikke at sånne små engler kunne være så tunge.
Søsknene mine er mye eldre enn meg, de er født mellom 1961 og 1967, mens jeg kom i 1977. Sølvi var 13 år eldre enn meg, og hun var den jeg hadde aller best kontakt med hele veien. Hun var storesøstra som elsket meg, passet på meg, gjorde morsomme ting sammen med meg og ble som en slags ekstramamma.
I 1983, da hun var 19 og jeg 6, var det hun som ga meg de aller fineste julegavene det året (ved siden av babydukken jeg fikk av mamma og pappa): Min første Barbie-dukke, som jeg hadde ønsket meg i noe som virket som en evighet for en seksåring, og i november hadde det kommet en «julegave» på forskudd - en liten niese. Siden hun fremdeles bodde hjemme og det bare er seks år mellom meg og datteren hennes, ble niesa mi som en lillesøster for meg.
Det har slått meg at jula er full av minner om henne, ikke bare minnene fra den jula i 1983.
Sølvi var den som elsket å gjøre små adventsting sammen med meg, og senere, sammen med både sin egen datter og meg. Sølvi lagde marsipankonfekt og risboller med oss, Sølvi lagde pepperkakehus som vi fikk pynte, og Sølvi var den som lærte meg å lage småkaker og lærte meg å like å pusle på kjøkkenet før jul. Vi bakte lefser og pepperkaker sammen, og da jeg og datteren hennes ble voksne og fikk barn selv i tett rekkefølge, var vi ofte samlet til felles bakedager før jul med store og små på hennes romslige kjøkken.
Hun var vertinne for «nissegrøt» om formiddagen julaften hvert år, der vi søsken med respektive unger kom sammen, og spiste grøt og delte ut mandelgave.
Da jeg bodde i Oslo mens jeg studerte, var hun på førjulsbesøk hos ei venninne på Ski, og da tok hun like godt med seg dattera til venninna si, og kom opp til meg i Mosseveien for å bake pepperkaker og lage risboller, som i gamle dager. Det ble rene juleverkstedet inne på det trange bygårdskjøkkenet mitt, og jeg fikk den gode, gamle julestemninga på plass i kroppen selv om jeg var 200 mil hjemmefra.
Det var så mange elementer ved jula som ble borte med henne. Jula 2015 var noe av det tyngste jeg har vært gjennom. Fremdeles stikker det litt i hjertet når jeg ta frem kjevla og skal ta fatt på pepperkakene, fremdeles er det tungt å lage fem søskenjulegaver i stedet for seks.
Men jeg har bestemt meg for å snu på det, og heller være takknemlig for alt hun har gitt meg i stedet for bare å være trist for at hun ikke er her og kan dele det med meg lenger.
Jeg og datteren hennes er fremdeles nære som søsken, og vi to har fremdeles henne med oss i desember, når vi baker og lager julepynt med våre unger. Nå er det vi som har ansvaret for å føre videre de tradisjonene hun ga oss, og våre felles minner om henne gjør det hele ganske fint også, selv om vi savner henne og føler at noe mangler i juleforberedelsene.
Så,for at ikke denne luka skal bli bare trist og melankolsk, avslutter jeg med en av de beste - i dobbelt forstand - av de tradisjonene, nemlig oppskriften på de småkakene som er dem jeg sterkest forbinder med henne. Disse var noe av det første hun lærte meg å lage, og de har vært en juletradisjon for meg i over 35 år.
Her er Sølvisøsters sjakkruter:
- 125 g smør
- 165 g mel
- 55 g melis
- Bland det tørre først, og smuldre mykt smør i deigen.
- Del deigen opp i to like deler.
- I den ene delen har du 2-3 ss O’boy, i den andre kan du ha vaniljefrø eller vaniljesukker.
- Kna sammen og rull hver del i to pølser, og legg dem ved siden av hverandre slik: en lys og en mørk pølse ved siden av hverandre, og den andre mørke oppå den underste lyse, og omvendt.
- Pakk pølsa inn i folie, og sett kaldt en liten stund.
- Skjær pølsene i centimetertykke biter - nå ser du at bitene blir sjakkruter.
- Legg på plate med bakepapir, og stek på 225 g til de er lyst gyldne.
