Hver morgen fra og med 1. til og med 24. desember blogges en luke i kalenderen, og her kan man finne noe hyggelig eller morsomt eller nyttig eller fint eller gøy; bilder, vers, aktiviteter, oppskrifter, sjokolade ... Det er bare lukeutøvernes fantasi som setter grensene.
Jeg har vokst opp på landet. Med røde gårdshus, mengder av hvit snø med skarpe brøytekanter, dompaper rundt fuglenekene på tunet og et stabbur der stabbursnissen kikket ned på oss. Inne brant det levende ild på to store peiser og vi hadde både vanlig juletre og et gammeldags juletre med levende lys. Begge hentet i egen skog. Gården vår kunne vært motiv på julekort med bilder av "Gammeldags jul"! I barndommen kjente jeg på magien.Ekte julemagi. Lille julaften spiste vi alltid lutefisk, smakte på fars hjemmebryggede øl og så Grevinnen og Hovmesteren. Følelsen av å våkne så spent, så spent på julaften husker jeg enda. Og de uendelig lange timene mens det skulle vaskes gulv (på julaften, ja!), lages mat, styres og ordnes, for jula, den begynte ikke før klokka 17. Selv ble jeg gjerne sendt på besøk til eldre naboer med fuglenek som julehilsen, etter at jeg hadde trakket i ring lenge nok
Som student kom jeg gjerne fullstendig utslitt hjem fra Trondheim etter intense eksamener helt opp til jul og det var deilig å bare slappe av og samle overskudd hjemme i jula. Bli oppvartet, få sovet ut, gått på ski og møtt venner. Men så, så forsvant magien. Plutselig skulle jeg komme hjem som voksen, som likemann. Uten å ha reflektert noe særlig over egne ønsker utover at alt burde være som før. Og det var det jo, bare uten magien. Jula kjentes stiv og rar og oppskrytt, Det ble så tydelig at alt bare var det samme gamle, bare med noen nisser i krokene og et digert grantre i stua. Da vi fikk første barn begynte mannen og jeg å feire jul sammen. Og det var da jula virkelig sank til nullpunktet. Førjulstida forsvant i massevis av aktiviteter som liksom skulle bringe julefølelsen, men den kom ikke. Og selve jula ble bare et rotterace der vi var halve jula hos min familie og halve jula hos svigers. Og var vi lenger hos min familie enn hos svigers, så ble det behørig påpekt.. Losjiene besto av gutterommet og pikerommet, selv om vi etterhvert begynte å bli mange. Så det ble lite søvn, og lite tid til å være sammen bare oss som familie, og ikke minst, ingen tid til at introverte meg fikk være helt alene. Jeg begynte etterhvert å føle på desperasjonen bare jeg tenkte på jul!
Etter alt for mange år med jul på andres premisser, bestemte vi oss for at vi måtte ta jula tilbake. Vi ville feire hjemme hos oss selv. Det var en utrolig vanskelig avgjørelse å ta fordi vi visste at vi da skuffet to sett besteforeldre, men det var så deilig å ha satt ned foten! Og da, helt umiddelbart, kom julefølelsen! Plutselig fikk jeg lyst til å høre julemusikk i hele desember, det ble pyntet til advent så tidlig som overhodet mulig, og jeg koste meg med å finne på (dog ikke alltid å gjennomføre :humre:) juleaktiviteter med ungene. Julaften har eldste sunget med koret i kirken, og så har vi nytt en nydelig, ganske så stressfri julemiddag hjemme, og pakket opp en passe mengde gaver, kun til oss. Vi hadde håpet at vi skulle få besteforeldrebesøk, men dengang ei, like hjemmekjære er de visst alle sammen. Det har vært en skuffelse, men vi har virkelig kost oss likevel.
I år skal vi prøve besteforeldrevarianten igjen. Ungene vil så veldig gjerne dra til besteforeldre og feire jul, og vi innser at minsten neppe husker noe av de julefeiringene vi har tilbragt hos besteforeldre tidligere. Så vi skal hjem til mitt barndomshjem. Og neste år blir det hjem til mannen. Men ungene er større, de sover og kan stå opp selv (eller vekke Bestefar :humre:), vi kan dele oss på flere soverom, og vi skal ikke bli der absolutt hele jula. Vi prøver denne varianten, og jeg håper at julemagien fra barndommen kommer tilbake. I hvert fall at barna mine får oppleve den.Potensialet er virkelig der. Jeg gleder meg ikke like mye til jul som i barndommen, men jeg gleder meg!
Jeg ønsker dere alle en nydelig jul, i tråd med deres egne ønsker!
Det var en luke til både ettertanke og refleksjon. Og for et nydelig bilde av to nissebarn! :hjerter:
Jeg ser at det å "ta tilbake jula" er noe mange bør gjøre. Jeg er av de heldige som fremdeles har barndommens magi i jula...og jeg innser at jeg er av de virkelig superheldige!
Dette var fint å lese! Her er jeg (endelig) kommet dit at jeg tør å si at vi vil feire hjemme, så det skal vi (sannsynligvis) gjøre i år. Jeg ser veldig frem til det, men kjenner samtidig at det er trist at vi får mindre tid med storfamilien.
Takk for fin luke! Det kan være godt å kjenne at man kan feire jul på egne premisser. Da blir det lettere å feire på andres også. Ha en fortsatt fin førjul!
Det er rart det der med hvordan det føles å få feire jul på sin måte.
Mannen min og jeg har feiret hver eneste jul sammen siden vi ble kjærester. Den aller første tilbragte vi på øya i havgapet, og jeg kjente at det hele var fryktelig fremmed. Siden den gang har vi stort sett holdt oss på Østlandet, men vi har funnet ut at vi bare takler familie i mindre doser. Og så er vi ganske heldige. Samtlige besteforeldre mener at vi arrangerer bedre jul og, ikke minst, lager bedre mat enn de selv gjør, så da er vi ofte hos oss.
I år skal vi tilbringe julaften hos min bror. Det har vi aldri gjort før og vi spente på hvordan blir, men jeg tenker at ungene synes det blir ålreit.
Takk for fin luke, jeg kjenner litt på det du har skrevet. Vi skal feire jul hjemme før første gang og ha våre foreldre på besøk. Og de forventer jo selvfølgelig at vi skal lage alt slik de er vant til. :gal:
Takk for fin luke. Og ja, det er viktig å ikke gå på akkord med seg selv i jula. Inngå kompromisser, ja, men ikke grue seg og ikke lenger like jul. :leppe:
For mange år siden hadde jeg et julekalenderinnlegg her inne hvor jeg ønsket alle en god, egendefinert jul. Og det mener jeg fortsatt er et viktig budskap. Andre skal ikke legge føringer for hvordan DU skal feire DIN jul.
Så fin luke! Jeg vil helst at jul skal være akkurat som når jeg var liten, så vi feirer hjemme (jeg har tatt over barndomshjemmet), med de samme folka som den gangen, mer eller mindre, den samme maten, og det samme opplegget.
Jeg har prøvd svigersjul i utlendighet et par ganger men det er Ikke Det Samme, og heldigvis bryr ikke mannen seg så mye om hvor vi feirer. :humre:
Vi sluttet også på et tidspunkt å reise, det ble for mye stress og mas. Nå er vi hjemme og alle er velkomne til oss. Uten om i år, da blir det Gran Canaria, vet ikke helt hvordan det skjedde. :knegg:
Fin luke! :hjerter: Vi har også annenhverjuler; et år er vi hele bøtteballetten, fettere og tanter og besteforeldre og herlig kaos. Og neste år er vi kun oss 4, på Høttah, med ro og fred og lave skuldre og gaver når vi selv vil. Og begge deler er fint.
:elsker:
Vi gikk på en julesmell i fjor, så vi har også tatt julen mer tilbake. I år skal vi til mine foreldre, men det er 1 km hjemmefra og null stress. Min mor elsker å lage jul.
Svigers var vi hos ifjor og heldigvis er mannen like irritert som det jeg er på hvor midt i sekstiårstrassen de der er i. :mumle:
Fin og reflektert luke!
Da vi flyttet fra Oslo for 10 år siden var det å få kontroll over høytider og tradisjoner en stor bit av det. Mens det enda bare var jeg av søskenflokken som hadde fått barn og vi disponerte et eget hus på hjemgården, så gikk det an å dra dit og være noen dager, sånn rent bortsett fra at jeg endte på kjøkkenet med ansvaret for mat til 20 personer, mens brødrene mine fjaste rundt og drakk akevitt, fordi de enda ikke hadde orket å ta inn over seg hvor syk mor var og ville late som om alt var ok.
De siste årene har vi hatt julen hos oss, med svigers og svogers, en nabo og barnløs tante og onkel av mannen.
I år bli vi helt alene, av ulike (og helt legitime) årsaker. Vi gleder oss, det er en hektisk desember og på juleaften skal både barna delta på gudstjenester ulike steder i byen, så når det er ferdig er det deilig å ikke måtte haste hjem for å rekke den middagen man selv har invitert til.
Fin luke.
Vi satte foten ned da vi kjøpte hus i -98, da var det slutt på farting. De siste 20 årene har vi feiret hjemme, bortsett fra en jul. Vi vil ha kontroll på egen julemagi, og den har vi laget oss selv.
De siste årene har svigers begynt å komme annen hvert år, og det er koselig. :)
Jul er så mangt, så mange forventninger hos en selv og de en skal eller kan være med. Selv er jeg glad for at jeg har vokst opp med ulike julevarianter, og ikke har en veldig fast mal på hvordan julen SKAL være. I år blir det svigersvogersjul og mannen har tatt ansvar for å selge inn at vi må la ungene få ha et sted de kan leke etter at de har sittet fint ved bordet ei stund, mens vi voksne får spise ferdig og oppvasken unnagjort for den som er opptatt av det. Selve julaften er fortsatt fin, men det er unektelig ganske hektisk. Selv foretrekker jeg adventsforventningene, de glimtene av lykke som kan oppstå - og roen vi ofte finner med noen herlige fridager i romjula.
Takk for fin luke.
Jeg har som tink, vært vant med mange ulike typer jul, så jeg har egentlig ikke hatt så mange store forventninger opp gjennom årene. Men jeg kjenner at det å samle familie, det er viktig for meg.
Håper at du får en fin julestemning i bygda. Det har meldt snø til helgen her, så vi får håpe at den blir liggende. :)
Jeg har noen ganger vært litt misunnelig på de (dere) som kan "reiser hjem til jul". Det blir ikke helt det samme når alle bor innen 30 minutters kjøring, og man reiser hjem på kvelden. Men jeg ser jo samtidig at det har sine fordeler - blant annet mindre planlegging, og mindre stress og krav om å rekke å besøke alle i løpet av jula.
Jeg kjenner en del på forventningspresset fra omgivelsene i jula. Det er særlig én som aldri blir fornøyd uansett, og som alltid synes vi skulle ha blitt lengre/kommet tilbake seinere i ferien etc. Min familie bor 15 minutter unna, mens svigerfamilien er en drøy time unna - der blir det overnattinger. Jeg har ofte følt på at det blir litt skeivt, fordi vi tilbringer mange flere dager med den ene greinen av slekta ettersom den andre er så nær. På den annen side ser vi min familie ofte, men i mindre doser - noe jeg tror alle parter egentlig liker bedre. :sparke:
Fin til ettertanke denne. For første gang har vi ikke brukt høsten på å diskutere om vi skal feire her eller reise "hjem" til mitt barndomshjem. Ja, for mannen har ikke familie. For første gang har jeg ikke lengre noe barndomshjem, noen foreldre.... Da er det godt jeg har min egen lille familie og at vi tross alt har det veldig fint sammen. Jeg gleder meg faktisk litt til jul...
Ser ut som postkortidyll ja, men det gjorde jammen bildet av to fine barn også! Håper jula blir bra for dere!
Du skriver kjempefint! Og de ungene er så skjønne. :elsker:
Jeg har feiret jul forskjellige steder, så julestemning har mange fasetter hos meg, men jeg kjenner igjen den magiske følelsen av julen i barndomshjemmet. For min del ville den uansett ikke vært den samme uten pappa, så jeg er glad for at vi har etablert vår egen jul hjemme, og ikke har noen som presser på for at vi skal dra hit og dit. Jeg håper det fungerer bedre for dere å dra bort i julen i år, så både voksne og barn får litt magi! :hjerter:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i bloggen, så kan du gjøre det her.
