Kalenderpiken sa for siden:
[CENTER]FORELDREPORTALENS FANTASTISKE FØRJULSTRADISJON
-
- årgang -
9
[1 Tink] [2 Albertine] [3 Maverick] [4 Enhjørning] [5 Timar] [6 Taien]
[7 Stompa] [8 Darth] [9 Blånn] [10 Eia] [11 Pamina] [12 Inagh] [13 007] [14 Toffskij]
[15 Che] [16 Elise] [17 Polyanna] [18 ingling] [19 Fersken] [20 Dali]
[21 Pappalille] [22 Acino] [23 polarjenta] [24 Tallulah][/CENTER]
DA ET NETT MED FOTBALLER OG NOEN KLÆR NESTEN SKAPTE DIPLOMATISK KRISE
Jeg tilbragte ungdomsskole-årene mine som medfølgende nødhjelpsbarn og mine tre år i Afrika har vært med på å forme den jeg er i dag. Vi skulle egentlig bodd i det som i dag er Sør-Sudan, men fra pappa skrev kontrakt til vi skulle flytte var alle de norske medarbeiderne evakuert ut fordi borgerkrigen blusset opp igjen.
Historien jeg skal fortelle nå handler om julen da jeg gikk i 8. klasse (nå ville det vært 9.). I adventstiden hadde vi ulike aktiviteter sammen med de andre norske KN-familiene, blant annet lagde vi pepperkakehus (som kollapset i god tid før julaften) og hadde juleverksted. Med andre ord, en ganske normal adventstid bortsett fra det varme været.
I resten av historien kan det nok være en del faktafeil, for dette er minner som festet seg på tenåringshjernen og som vi ikke har snakket så mye om senere. På den tiden hadde Braatens S.A.F.E. årlige julefly (jeg mener det var Braatens). Det ble samlet inn penger og utstyr blant de ansatte og man fylte opp et fly med nødhjelpsutstyr. Dette året var det Kirkens nødhjelps arbeid i Sør-Sudan som var de heldige mottakerne. På grunn av krigssituasjonen kunne ikke flyet fly inn til Juba, men måtte lande i Nairobi hvor lasten skulle lastes over på fly som fløy inn. Dermed trengte man landingstillatelse i Nairobi.
På den tiden hadde Kenya et anstrengt forhold til å motta nødhjelp og de politiske forbindelsene til Norge var nok ikke optimale. Men det som nesten førte til diplomatisk krise var noen fotballer og klær som var samlet inn til SOS barnebyer i Kenya, og som fikk et lite hjørne på flyet. Landingstillatelsen ble avslått. Dermed startet det jeg husker som en kaotisk julefeiring. Pappa var i møter med diverse ministere og på telefonen. Mamma stresset litt med å få alt ferdig til jul. Det nærmet seg gudstjenestetid og vi barna og mamma gjorde oss klare og reiste til kirken. Vi var spente fordi sjefen til pappa, som også jobbet med landingstillatelsen, skulle forrette gudstjenesten og jeg mener å huske at det var pappa som skulle ha prekenen. Mamma hadde fått manuset og var klar til å lese opp. Heldigvis kom pappa og sjefen i siste øyeblikk, men landingstillatelsen var enda ikke i orden. Flyet skulle forlate Norge sent på kvelden julaften, så det hastet.
Etter gudstjenesten reiste vi hjem og gjorde klart for middag. Fremdeles usikre på om det ble familiemiddag med pappa eller uten. Pappa kom hjem og i siste liten hadde flyet fått landingstillatelse. Utenriksministeren hadde til slutt satt stillingen sin på spill og sagt ja til at flyet kunne lande. Men på den betingelsen at fotballene og klærne ikke ble tatt inn i Kenya.
Første juledag sto en spent gjeng ute på flyplassen i Nairobi. Vi hadde fått lov til å komme helt ut til parkeringsområdet for flyene. Broren min og jeg, barna til sjefen til pappa, de to, noen lokale representanter, og en gjeng tungt bevæpnede vakter som passet på at vi ikke skulle gjøre noe galt.
Da vi sto der og så flyet lande, så det taxe inn til terminalen og så åpnet vinduet seg og kapteinen viftet med et norsk flagg, ja det var stort.
Og hvordan det gikk med fotballene og klærne til SOS barnebyer? Vel, de ansatte på flyplassen hadde jo ikke hørt noe om en diplomatisk krise, så det var null problem å få utstyret av flyet og inn i Kenya.
P.S.: Et par år senere var jeg med pappa til Gardermoen for å laste det årets julefly. Det var en svært kald opplevelse, men viktig last med blant annet telt til flyktningeleir.
Min favorittjulesang til slutt:
[yt]vEtn6aifMzk[/yt]
