Kalenderpiken sa for siden:
[CENTER]FORELDREPORTALENS FANTASTISKE FØRJULSTRADISJON
-
- årgang -
10
[1 Tink] [2 Albertine] [3 Maverick] [4 Enhjørning] [5 Timar] [6 Taien]
[7 Stompa] [8 Darth] [9 Blånn] [10 Eia] [11 Pamina] [12 Inagh] [13 007] [14 Toffskij]
[15 Che] [16 Elise] [17 Polyanna] [18 ingling] [19 Fersken] [20 Dali]
[21 Pappalille] [22 Acino] [23 polarjenta] [24 Tallulah][/CENTER]
De flyktige tingene
I julen opplever jeg ofte – mye oftere enn ellers – korte øyeblikk av gode fornemmelser. Det er for meg den beste årstiden der minner for alle sanser dukker opp i flyktige øyeblikk.
Disse korte, deilige øyeblikkene kan komme når jeg åpner en pepperkakeboks, med den første snøen, en fin juledekorasjon, en fin julesang eller noe annet, udefinerbart, som får meg i juleminnemodus.
Noen av disse minnene vil jeg gjerne dele med dere – minner som sitter godt fast i meg, og som kommer frem i lyset disse førjulsdagene:
-
Jeg sitter på gulvet foran vifteovnen i leiligheten sammen med storebroren min. Vi er ca. 6 og 8, mener jeg, og fortsatt i pysjen. Det er grytidlig morgen på selveste julaften, og vi sitter med hver vår julestrømpe med godterier i, og hvert vårt julehefte. Lykke!
-
Jeg får lekegitar til jul! Tror det er samme jula som over. Oh, lykke! (Det hører med til historien at jeg bittelitt senere gråt sårt pga. vannblemmer jeg hadde fått av nevnte gitar. :knegg: )
-
Fortsatt i leiligheten, så det må ha vært før 1976, og første julen jeg så Karl Bertil Jonssons julafton, fornemmelsen av urettferdighet.
[yt]-Z-8SQRT8WE[/yt]
-
Lille julaften 1997. Mannen og jeg i sofaen, nyforlovet med nysolgt leilighet og fulle av forventninger til vårt første eventyr. (Vi pakket vår Granada (sein 76) full og reiste på lykke og fromme til Spania. Seks måneder senere reiste vi hjem igjen, og hadde bestemt oss for at det var i hjembyen vår vi skulle slå røtter.)
-
Førjulstid 1999. Igjen fulle av forventninger om neste eventyr, men også småkranglende i planleggingen. (Sommeren 2000 reiste vi på motorsykkeltur fra New York til Ushuaia på ett år.)
-
Jula da eldste var to og et halvt år, med julenissen som merkelig nok hadde samme klokke som bestefar.
-
Jula før yngste flyttet inn. Eldste ønsket seg en tidsmaskin for da kunne vi reise til innflyttingsdagen med en gang. :hjerte:
-
Første julen med yngste, som ikke ville pynte treet for det hadde han aldri gjort før. Han lærte det det året. :hjerter:
Her er et dikt av Hans Børli som jeg synes passer inn.
De flyktige tingene
Det er de flyktige tingene
som blir i deg:
Skyggen av en fuglevinge
over stien foran din fot,
lukten av rim og frosne rognebær
en høstmorgen for lenge siden, et ord
sagt i skodda og vinden
ved en skremt kvistvarme
inni elgmarkene …
Det er de flyktige tingene
som lever i deg
og holder fast et bilde av deg selv
og livet – flimrende,
som strender speilt
i riflet elvestrøm.
Hans Børli
Hva får deg til å stoppe og nyte julen, om så bare for et lite øyeblikk?