Hver morgen fra og med 1. til og med 24. desember blogges en luke i kalenderen, og her kan man finne noe hyggelig eller morsomt eller nyttig eller fint eller gøy; bilder, vers, aktiviteter, oppskrifter, sjokolade ... Det er bare lukeutøvernes fantasi som setter grensene.
desember, selveste Luciadagen. Den kan vel ikke forbigås i stillhet i årets julekalender, så bær over med mitt noe anstrengte forhold til dagen:
Jeg har aldri vært så opptatt av Luciafeiring. Da jeg var liten feiret vi ikke Lucia, verken i barnehage eller på skolen. Lucia var noe vi så på TV, noe de drev med andre steder.
Så kom julebarne-TV, og Stinemor som Lucia i Jul i Skomakergata. Jeg tror det var da jeg lærte meg sangen og historien om Lucia, og fikk et slags forhold til dem.
Seinere kom det egne barn med alt det styret som hører til 13. desember. Det var samme kjøret hvert år; hvite klær (noe vi aldri hadde, bortsett fra mannens smokingskjorte), glitter til å ha i håret (ble kjøpt nytt hvert år, julepynten var jo fremdeles på loftet), Luciafrokost med foreldre (en umulighet for alle oss som ikke kunne flexe på jobb og ikke hadde besteforeldre som stand in) og et mas om å bake lussekatter. (Som jeg til dags dato, etter 24 år som mamma, aldri har bakt.)
Etter hvert fikk jeg til dels en slags dreisen på dagen og hadde en egen Luciakasse på boden. I en periode hadde jeg fem Luciakjoler i størrelser fra 2-12 år i kassen, sammen med all slags glitter, lys og krone(r).
Nå er vi over all Luciastresset, ungene har blitt store. Jeg kan ikke si jeg savner den tiden, jeg nyter store barn og en rolig 13. desembermorgen. Jeg kommer derfor ikke til å dele oppskrift på verdens beste lussekatter eller bilde av hvitkledde, syngende barn med lys i håret, men heller en favoritt som jeg baker til jul:
Smelt margarinen, bland den med melken og løs opp gjæren. Hvis du har en stavmikser så prøv å hakke opp cottage cheesen litt, bland så inn egg, sukker og salt. Bland dette med smør-, melk- og gjærblandingen og jobb inn melet til slutt. Hev til dobbel størrelse.
Del opp deigen i 48 emner. Lag horn eller rundstykker. Pensle med egg og strø med valmuefrø. Etterhev litt. Stekes ved 225 grader i ca. 15 minutter. Disse er supre å fryse og så tine etter hvert som du har bruk for dem.
Har du ikke prøvd disse rundstykkene bør du absolutt bake dem. Hos oss bakes de en eller annen gang i desember, det som er igjen av baksten etter at alle i familien har «prøvesmakt» (les: spist seg stappmette) fryses til frokost 1. juledag.
Jeg deler heller ikke Luciasangen, det tok Tink seg av 1. desember. I stedet vil jeg dele min barndoms favorittjulesang, Julekveld av Jakob Sande. Sunget av en som mestrer nynorsken så godt som den skal mestres i en slik sang:
[yt]4Bfm5smcvsA[/yt]
Og favoritten de siste årene, med den fineste teksten:
[yt]U3c39LUw_U4[/yt]
Helt til slutt en oppfordring om å dele litt glede med byens løse fugler, som kanskje opplever at hver måned, hele året gjennom, er november:
Takk, 007! :xmaskiss:
Jeg er så lettrørt at Lucia-dagen har vært en stor påkjenning gjennom mine 32 år som mamma. Jeg griner bare ved tanken på små tasser i desembermørket som toger syngende inn med lys i hendene og glitter i håret. :hylgrine:
I år går yngste på en videregående som avholder legendariske julekonserter hvert år. I følge informerte kilder er flerstemt avsynging av Stjernesludd av 450 ungdommer, et høydepunkt man ikke KAN gå glipp av. Hjelp som jeg kommer til å grine. :rørt:
I barnehagen hvor jeg jobber, er det skolestartergruppa som går Lucia. De besøker hver avdeling, synger og deler ut lussekatter. I år går jeg glipp av dette, for jeg har seinvakt, og kommer ikke på jobb før lussekattene er godt fortært. Like greit, for når disse luciaungene hadde kommet inn til småtassene «mine,» hadde jeg ikke unngått å begynne tute, altfor lettrørt som jeg er. :humre:
Velkjent, ja! : knegg: Jeg er helt motsatt av Pøblis, blir ikke rørt av slike scener. Jeg husker hvor bestyrtet en mor i barnehagen var når jeg ikke kunne vise til tårer mens min lille datter tuslet forbi med lys i håret. Hun var jo søt, for all del, men det var visst ikke nok. :knegg:
Dette er den enste dagen i året jeg savner å ha barnehagebarn, for det var veldig koselig med syngende små barn i tussmørket med lys og noe hvitt over dressen og så frokost etterpå. :lettrørt: Ellers er ikke denne dagen noen tradisjon der jeg kommer fra og lussekatter har jeg aldri bakt eller spist, det er jo rosiner i de! :knegg:
:juhu:
Jeg har da bakt lussekatter, men aldri i min karriere som mamma. :sparke:
Det er godtvondt at det er første året uten Lucia i barnehagen. Men jeg har kledd opp en førsteklassing i hvite klær, med glitter i håret. Hun har hvit genser etter turnoppvising sist uke, hvit strømpebukse er en del av småjenters basisgarderobe og underskjørtet til bunaden fant jeg i skapet. Ettersom hun er nr. 3 i rekken så har vi også et knippe Luciakjoler/kjortler i ymse størrelser, men de slenger stort sett rundt fra 15.12 til 28.10, og er mystisk borte på den ene dagen de skal brukes.
Takk for ei fin luke, jeg er glad i begge sangene, hver på sin måte.
Martis: du vet at du kan plukke av rosinene? Jeg er heldig og har barn som har spist bollerosinene mine i mange år. :flau:
Jeg har alltid tenkt at det uttrykket "som julekvelden på kjerringa" er rart, for jula KAN jo ikke komme overraskende på - den er så voldsomt annonsert, fra oktober eller noe.
Men Lucia på kjerringa, derimot! HVERT år så lenge jeg hadde barnehagebarn! Glitter?? Hvite klær?? Panikk hvert bidige år. :knegg:
Jeg har et par ganger, inkludert i år, stått opp tidlig og bakt lussekatter og tenkt at det skulle være koselig, men det BLIR jo ikke mye kozemoze i et hus fullt av morgentrøtte fjes. :hehehe: Det hadde vært mye bedre å bake de til kvelds. :nemlig:
Jeg blir rørt av Lucia-barnehagebarn som synger, helt uavhengig av om det er mine egne. :ekstremt lettrørt: :knegg: Lussekatter har vi ikke bakt så ofte, de får jo det på skolen og i barnehagen, og jeg tviler sterkt på at noen hadde giddet å spise det klokken alt for tidlig i morges.
Jeg (og Ville) har faktisk bakt lussekatter for første gang i år. Vi bakte i går kveld, så slapp vi å stå opp tidligere enn vanlig.
Det er noen år siden det var barnehage og luciafrokost, men på skolen hennes går førsteklassingene i luciatog. "De er så små og søte, mamma! Jeg gleder meg til å se dem." :hjerter:
Jeg synes Lucia er en fin tradisjon og vi har Luciakjoler i alle størrelser og lyskrone og ternelyse og det hele.
Vi har gått Lucia hos ungenes oldemor i alle år. Siste gangen gikk vi på sykehjemmet der hun var. Etter at hun døde visste vi neimen ikke hva vi skulle gjøre, men har landet på at vi baker Lussekatter sammen hele familien på kvelden den 13. desember og koser oss med dem mens de er ferske og varme. Rett og slett. Den nærmeste naboen får også gjerne noen stykker.
Og trenger noen en oppskrift, tror jeg at jeg har delt min før, så det er bare å søke. :)
Jeg tror det mest befestede Luciaminnet mitt er "stress". :knegg: Jeg ser meg selv i fullt firsprang med en storøyd kid i vogn, med glitter på snei utenpå lua.
Men jeg husker også Hiawatas aller første Lucia. Knapt en måned i barnehage og kunne ikke gå ennå, så jeg måtte gå sammen med ham i det bittelille toget med småttiser som ikke skjønte et kvekk av hva som skjedde. Han i hvit strømpis, bleierumpe og røde tøfler med aper på, et lys knuget i den ene hånden og en grinende mamma i den andre. :rørt:
Sånn rent praktisk liker jeg bedre Lucia nå når jeg ikke må stå opp så innmari tidlig, og nå baker jeg til og med lussekatter. Men det er kanskje bare andre gang i mitt liv. Kjøpekatter funker også.
Vi er for lengst forbi Lucia-feiringens tid, og savner det ikke egentlig. Men vi har fortsatt lussekatter, mannen baker verdens beste! Jeg satt og kranglet med julekortene her en kveld og fikk servert en rett fra ovnen, DET fikk jeg tårer i øynene av det!! :knegg:
Jeg har aldri hatt noe sterkt forhold til Lucia-feiring (og vi har ikke hatt noe voldsomt styr med utstyr i bhg, bortsett fra hvit genser/skjorte har de fikset alt der), men i år skal vi først se eldstemann i forestilling på skolen, og så har femåringen blitt trukket ut til å være selveste Lucia i bhg, så det blir stas.
Jeg synes det er så herlig at det i 2018 er helt innafor at Lucia kan være en mørkeblond gutt! :hjerter:
Jeg elsker Lucia (liker utkledning, korsang og gjærbakst, dette er jo et rent kinderegg), men har et lignende forhold til en god del andre julerelaterte ting. :knegg:
Fin luke! Jeg har i lunsjen vært og sett barnehagen gå luciatog kl 11 på kjøpesenteret. Det er bare så rørende. Og bonuspoeng til meg som fant igjen luciakjolen på loftet, etter storebroren som er 11 år eldre. :knegg:
Jeg trodde jeg for en gangs skyld var godt dekket da storesøsters luciakjole dukket opp sammen med adventsbelysningen og den dermed har ligget parat et par uker. Men i går kveld begynte lillebror å tute om at han ville ha SKJORTE, og at vi kunne SY en til ham. Han går i kjole i dag. :nemlig:
Glitter håper jeg noen andre har ordnet, ups. Men det blir veldig, veldig koselig å komme i barnehagen å se toget og spise lussekatter, gleder meg! :hjerter:
Lucia stresset finner sted mellom 22.00 og 24.00, den 12.desember der man finkjemmer skuffer og skap på jakt etter den kjolen som passer neste år. Kjenner det langt inn i magen.
I år jobber jeg på en skole som har kjoler til alle barna, de trenger bare litt glitter, et trinn baker og går lucia ialle klasserom - veldig hyggelig og fin tradisjon. Enkelt for foreldre - det har jeg sansen for.
Jeg er jo ikke noe sentimental av meg, og er sjeleglad for at Lucia-tog er ute av kalenderen min. Det var derfor en stor overraskelse da jeg fant ut at jeg er En som sipper av falsk barnesang, nesten uavhengig av kontekst. Lucia, 17. mai-tog, sommeravslutninger - you bring, I weep. :o
Nennes rundstykker er så gode at jeg ikke tør å bake dem. Jeg bare forspiser meg. :btdt:
Da jeg gikk på barneskolen, var det aspirantkoret som gikk Lucia. Det var jenter i fjerde klasse. Og det var dette Lucia-toget som fikk meg til å velge kor som valgfag i fjerde. Vi måtte ha dette valgfaget for å bli tatt opp i koret i femte, og ikke minst måtte vi ha dette valgfaget for å gå i Lucia-toget. Stor stas. Året etter sang koret inn julekassett, da var Lucia-sangen med. Men med en annen tekst enn den som er vanligst.
Når ungene har hatt Lucia-dager, har det vært mest stress. Så jeg foretrekker minnene om barndommnes Lucia-feiring på skolen.
Ha ha, akkurat sånn var det. Panisk leting etter hvite klær og det elendige glitteret. Panisk overtalelse av egne barn på at "Joda, pappas T-skjorte ser akkurat ut som en Luciakjole." Panisk ramling ut av døren for å rekke å komme tidsnok til å får parkering utenfor barnehagen. :puh:
Jeg gikk i Luciatog med skolestarterne i barnehagen, noe jeg gjør hvert år. Og jeg er så stolt av dem der de traver av gårde mens de synger Lucia-sangen. Og ikke minst når de opptrer på hver avdeling med Jul i Svingen sin Lucia sang. Og så tørker jeg et par tårer når jeg tenker på det året jeg instruerte skolestarterne hvor mine egne to var en del av det...
Her er det ikke noen tradisjon for å gå Lucia, det er kun sporadisk at 1.klasse gjør det. Men søte er de når de gjør det:hjerter: Jeg har bakt lussekatter noen ganger, men som oftest kommer den 13. plutselig, og da husker jeg ikke på det i tide.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i bloggen, så kan du gjøre det her.
