Kalenderpiken sa for siden:
[CENTER]FORELDREPORTALENS FANTASTISKE FØRJULSTRADISJON
-
- årgang -
2. Bonus-luke
[1 IOA] [2 Lorien] [3 ???][/CENTER]
Jeg har deltatt noen ganger i denne kalenderen i årenes løp. I år nådde jeg ikke helt opp, men jeg har altså blitt bedt om å levere en bonusluke, noe jeg selvfølgelig gjør med glede.
Jeg har delt ganske personlige opplevelser i denne kalenderen tidligere. Opplevelser fra min egen barndom, og andre hendelser i livet mitt som har farget mitt syn på jula. Årets lukebidrag er intet unntak. Denne luka er spesielt tilegnet alle FP-ere som har gått gjennom samlivsbrudd i 2018 – vi er en hel gjeng. I år er ei veldig annerledes jul for meg – det er nemlig den første som separert.
I elleve år har jeg skapt juleminner og tradisjoner sammen med en mann jeg elsket og barna våre. Elleve juler har vi feiret sammen. Vi har vasket og bakt, stresset og kavet, pyntet og handlet, laget mat, kranglet om bagateller – og tilfredse men utslitte satt oss ned lille julaftens kveld og fornøyd konstatert at det jaggu ble jul i år også. Sånn blir det ikke i år.
Det var jeg som gikk. Ekteskapet hadde hanglet noen år. Helt vanlig, etter tøffe år med små barn og mye jobb. Så ble jeg vektoperert, gikk ned 55 kilo på ti måneder, og fikk plutselig overskudd til å ta tak i ting jeg ikke hadde orket å forholde meg til tidligere. Det endte med at vi tok av oss gifteringene og ble enige om at vi ikke var kjærester mer på tampen av 2017, men vi fortsatte å være gode venner og bo sammen for barnas del inntil videre.
2018 ble et helvetes år. Og midt oppi alt dette forelsket jeg meg på nytt – i en nær venn jeg har kjent halve livet mitt. Vi skjønte at dette var alvor i februar, i mai flyttet eksen ut. I juni ble vi separert. Jeg overtok hus og bil, og har ungene 25 netter i måneden. Så vondt og så fint på en gang. Forferdelig smertefullt, og himmelstormende deilig. Ensomt og vemodig, og euforisk lykkelig. Kontrastenes år.
For vi var så gode på jul, han og jeg. Vi fylte julestrømper, la gaver under treet og gledet oss over ungenes forventning. Vi koste oss med rødvin og film eller serier etter ungene var lagt seg. I år skal vi også feire julaften sammen, men når middagen er spist og pakkene er åpnet skal han kjøre hjem til leiligheten sin, og jeg skal sitte her aleine. Andre juledag overtar han ungene, og så skal jeg ha romjulsdager sammen med kjæresten.
Dette blir også den siste jula i huset mitt. Jeg har fått ny jobb, og skal flytte til sommeren. Så fort det nye året ringes inn, skal jeg bestille takst og ringe megler, og begynne å forberede flytting. Ti og et halvt år har jeg bodd i Finnmark. Åtte og et halvt av de årene har jeg bodd i dette huset. Syv juler har jeg feiret her – dette blir den åttende og siste.
Så jeg tillater meg å felle noen tårer over det som var, det som ikke ble, og sørge litt over det jeg mistet, uten at det nødvendigvis betyr at jeg ikke er takknemlig over det jeg har fått. Jula handler om tradisjoner – de fleste av mine har jeg delt med ham.
Her er en trist juleklassiker i litt mer moderne drakt, fremført av First Aid Kit.
[yt]hwGSLssqXmA[/yt]
