Jeg skal gi bort klær på finn.no og mange tok kontakt. Men, hva er det med folk? Første som skulle ha det sendte stadig meldinger om det passet å komme nå, altså midt på dagen, enda jeg gjentatte ganger sa jeg jobber i Oslo på dagen og ikke er hjemme før kl.17. Etter en uke avskrev jeg henne. Neste spør om jeg kan møte henne i sentrum. Jeg svarer at jeg bor i sentrum og at hun bare kan komme innom. Da spør hun igjen om jeg kan møte henne der hun er 5-10 minutter gange fra meg. Jeg svaret nei, ber henne igjen bare komme innom. Det skulle hun i går, men hun kom aldri.
Er det sånn som dette det er å gå bort ting? Masse klær helt gratis og så forventer de service i tillegg? :gaah:
Opplever det samme. Har en litt stor Playmoting ute til salg for 50 kroner. Enkelte sender ørten meldinger, om flere bilder, om det mikrolille delen x følger med, når jeg er hjemme, dukker ikke opp osv. Jeg holder ikke av, for å si det sånn.
Jeg har opplevd lignende ting når jeg har solgt på facebook. Jeg har begynt med å legge meg litt lavt i pris, unngå budrunder og selge til den første som kan komme på døra. For det jeg evt. taper i penger får jeg igjen ved å slippe mye meldinger og mas.
Jeg gir bort mye på finn, men har etterhvert lært hva som skal til for å få det noenlunde effektivt:
Skriver "Gis bort mot snarlig henting" i overskrifta
Gir ikke nødvendigvis bort til den første som svarer, men ser an om det kommer svar fra noen som høres fornuftige nok ut til det er mulig å avtale noe.
Når jeg sier fra at noen kan få noe, så spør jeg med en gang når de kan hente det.
Ofte skjer overlevering av klær eller hva det nå er jeg gir bort ved at jeg legger det utenfor døra. Folk henter på de pussigste tider.
Det skal dog sies at jeg har vært ganske lei, jeg og, i det siste. Har hatt litt for mange "gi-bort"er på en gang, og gitt noen litt for mange sjanser til å komme og hente. Men jeg tenker at klær og sko kan komme noen som trenger det bedre til gode enn om det må via uff eller fretex og at det er verdt litt innsats.
Jeg har slutta med det, og prøver å unngå å selge for billig også, da blir det liksom så lite verdt for den som kjøper/får virker det som, at de ikke gidder å overholde avtaler, ombestemmer seg osv.
Hadde ørten runder med en bilstol til 100 kroner for litt siden, tok meg en måned å selge med gud-vet-hvor-mange meldinger fram og tilbake for å avtale henting.
Synd, jeg tenker også at det er en lettvint måte å gjenbruke fullt brukbare ting på, men har funnet ut at det koster meg for mye tid, og for mye irritasjon rett og slett:(
Jeg solgte et par tripp trapp stoler for en stund siden. La dem litt rimeligere i pris enn mange andre og sa at jeg solgte til de første som kom. Begge stolene var hentet i løpet at en time på en søndag. Men det er så klart avhengig av at man har noe som endel folk er interesserte i. Noen ting leverer jeg bare på bruktbutikken eller i kleskontainere, fordi jeg vet at det blir for mye styr å få det solgt i forhold til hvilke innsats jeg orker legge i det.
Generelt ved bruk av Finn er min erfaring at de som virkelig er interessert er "på" og kommer fort. Er det masse spørsmål om ditt og datt og flere bilder, blir det sjelden noe. Så nå sier jeg at de gjerne må avtale en tid og komme og se før de bestemmer seg, det skiller klinten fra hveten ganske bra.
Jeg er lei av å gi bort på finn. Opplevde at 38 svarte vil ha innen en time eller to, men uten å signere med verken navn eller telefonnummer. Mannen ga bort verktøy, da kom det to på døra samtidig, en med avtale og en som bare håpet å få den utlevert.
Jeg kjørte alt på gjennvinningsstasjonen i sommer, la noe i Fretex boksene. Har nå samlet Fretex poser og legger tøy til gjennvinning eller salg der.
I fjor solgte jeg billige eldre skøyter som ingen ville ha, etter 60 dager endret jeg til gi bort, ingen interesserte og jeg glemte hele annonsen. Så ringte noen fra nabolaget og de ble hentet. Jeg tror da annonsen kom langt ned på resultatlistene, og at jeg derfor unngikk de som bare vil ha.
Jeg synes det er veldig vanskelig å få gitt bort ting,annonsen kan godt ligge ute i 3 mndr før noe skjer. Men, jeg blir overrasket over hvor mye rare folk det finnes der ute. Hver gang jeg selger en ting som skal sendes, forventer kjøper at jeg betaler porto. Jeg gjør ikke det, nei. :snill:
Folk er teite ja.
Jeg pleier å være åpen for at jeg møter de rett ovenfor her jeg bor. Veldig mange GPS'er har tydeligvis ikke rett kjøreforklaring opp til meg. Til og med leveringsbedrifter sliter.
Og vittig når jeg legger ut en ting for 50,- og så kommer det "byr 50".
Mest imponert var jeg da jeg ga bort en kommode fra IKEA. Tok 10 min etter at jeg la ut annonsen til fyren var på døra.
For litt siden la minsten (vel jeg da) ut en kontroller til salg. En fyr sa han skulle kjøpe den og så ble det stille etter et par meldinger. Da var ikke minsten særlig bli.
Det er veldig mange rare kjøpere på Finn. Jeg har aldri opplevd tull når jeg kjøper av andre, men når jeg selger eller gir bort selv er det mye rart. Det vanligste er folk som tar kontakt og gjerne går så langt som å avtale tid for henting og så dukker de aldri opp og jeg hører ikke noe mer fra dem. Det er da virkelig vanlig høflighet å si i fra at man har ombestemt seg. Jeg har sluttet å treffe folk på storsenteret eller andre steder enn hjemme hos meg selv etter at jeg opplevde to ganger at kjøper ikke dukket opp og heller ikke sa i fra om at de ikke kommer. Postoppkrav er selvfølgelig helt utelukket. Gir jeg bort noe er det ikke uvanlig at de forventer at jeg sender tingene og betaler emballasje og porto selv (:snill:) og noen vil til og med at jeg skal kjøre tingene hjem til dem, langt unna.
Ja, det med at folk forventer at jeg leverer hjem til dem , det hadde jeg glemt, de er sjarmerende. :snill: Hun ene jeg solgte til, skrev så mange meldinger at jeg trodde vi var i ferd med å bli brevvenner. :knegg: Det endte med salg til slutt,hun hadde bare ca en milliard spørsmål, må vite.
Jeg har gitt bort og solgt en hel del på finn, og jeg har noen dårlige erfaringer jeg og. Men jeg vil påstå at jeg har flere gode erfaringer faktisk.
Nå sist ga jeg bort en pc-skjerm, og da fikk jeg en stor plate firkløver som takk. Veldig hyggelig, selvom jeg ikke spiser melkesjokolade.
Så på tross av dårlige erfaringer synes jeg finn fungerer greit.
Jeg spør alltid om når folk kan hente når de viser interesse, og det virker å fungere ganske bra.
Jeg spør også alltid i første melding om når de kan hente, men likevel er det over halvparten jeg aldri hører noe mer fra. Det er veldig mange hyggelige og seriøse kjøpere også altså, men minst halvparten av henvendelsene jeg får blir det aldri noe mer av og jeg får heller aldri noen melding om at de har ombestemt seg eller hvorfor, de bare slutter å skrive. Jeg synes faktisk det er helt ufattelig uhøflig. Som selger svarer jeg alltid på alle henvendelser, selv når jeg selger noe som viser seg å være kjempepopulært og jeg har mange som sender melding.
Jeg endte med å tømme halve garasjen da jeg skulle gi bort en sofa med tilhørende stol. Et ungt par fra Litauen, som hadde fått leid seg leilighet manglet det meste, og kom samme dag for å hente. Og jeg hadde lass med ting jeg skulle gi til loppis. Lamper, stoler, bokhyller og esker med kjøkkenting. Det synes jeg var veldig greit. Men ja, det kom endel rare hendvendelser om kjøring og annet fra andre. :knegg:
Jeg gir klær til Uff, men har gitt bort det gamle kjøkkenet mitt gratis på Finn. Dagen etter kjørte det en mann i to timer med henger, kom inn og skrudde ned kjøkkenet, bar det ut, og borte var han. Win win.
Jeg har ikke hatt så mange dårlige opplevelser. En fyr som aldri hentet en lampe, og en koko dame som ble sur fordi jeg ikke ville la meg prute ned et helt balkongmøblement typ en halvtime etter at jeg la det ut, men bortsett fra det har det i all hovedsak vært hyggelige mennesker.
Men når man legger ut ting på finn møter man jo selvsagt mennesketyper man ikke ellers har i omgangskretsen.
Jeg har også hatt lignede opplevelser på Finn.no. Noen som ville at jeg skulle holde av et møbel jeg ga vekk, og som ble snurte da jeg skrev at jeg ville ha det bort fort og derfor ga det bort til førstemann som hentet. Og en som ble snurt da jeg kom med et bud 200 kroner under oppgitt pris for et bord hun hadde hatt liggende ute lenge. Hun skrev rett ut at det var skammelig av meg å by 800 når bordet hadde kostet 2000 som nytt. Vel, det må vel være lov å forsøke med et bud når selger ikke får solgt til ønsket pris, og i det minste bør selger nøye seg med å svare "takk, men neitakk", ikke ta en "alvorlig talt! :snurt: ", til den som prøver seg på bud. :hehehe:
Nei, folk er rare, på Finn også. :nemlig:
Jeg har kun gode erfaringer med å gi bort ting, men om jeg har prøvd å selge, har det vært mye rart. Særlig gjelder dette surmuling om porto. Jeg fikk en gang en særdeles lang utgreiing om hvor kjip jeg var som ikke kunne betale porto for varen. Masse banneord og andre stygge gloser. :hehehe:
Vi skulle selge henger på Finn og fikk en lang tirade om hvor kjipe det gikk an å bli når vi ikke gikk med å møte kjøper halvveis. Det var da 58 mil. :knegg: Vi fikk solgt den til en bedre pris, hentet i gårdsplassen. Jeg motsto fristelsen til å fortelle den snurte langveisfra dette.
Eg har slutta å gi bort, etter fleire dårlige erfaringer. Men eg sel til «gi-bort-pris», som for eksempel «Pose med tøy i str. 104 kr. 75» og liknande. Når noko er billig får ein ei anna kjøpergruppe enn om det er gratis.
Eg har opplevd at nokon kom for å hente ein gammal sofa, som vi sjølv hadde kjøpt brukt fire år tidlegare. Det var ei flenge i skinnet, som både var fotografert i annonsen og oppgitt som grunn til at dem var gratis. Det kom eit par, bar ut eine delen av sofaen og satte den på tvers ab oppkjørselen, før dei fann ut at det ikkje var plass til ein hjørnesofa med fire seter pluss sjeselong i golfen deira. Så då drog dei «for å få tak i henger», men kommande tilbake. Sofaen blei øydelagt av å stå ute, innan eg klarte å få hjelp til å bære det inn igjen. Ein annan gong oppdaga eg at ei som fekk ein oose tøy not henting stod ved søppeldunken vår og sorterte kva ho ville behalde og ikkje, og kasta mykje i restavfallet.
Med ein gong ein skriv eit lite beløp i annonsen, oppfører ikkje folk seg sånn.
Hmm, mens jeg altså har opplevd det motsatte. Jeg synes det virker som om folk tillater seg- og forventer det utroligste når de må betale for tingene, selv om det kan være snakk om så lite som 100 kroner.
En gang solgte jeg en fin kommode jeg hadde stående på jobb for en symbolsk sum. Jeg sa på forhånd at jeg dessverre ikke kunne hjelpe å bære den ut i bil, så de måtte komme to personer og også melde/ringe meg i god tid før de kom slik at jeg var tilgjengelig og ikke var i møte f eks. Vedkommende kommer alene uten å ha meldt/avtalt på forhånd og blir kjempesur på personalet på jobb når jeg ikke er tilstede, og forventer hjelp til bæring. De ansatte på jobb ringer vaktmesteren som kommer kjørende og hjelper med bæring.
Når det skulle betales så kom kjøper med 1000 lapp (kommoden ble solgt for 150,-) Ingen av personalet på jobb hadde kontanter til å gi tilbake med (naturlig nok) Så de sa at kjøper kunne legge inn en konvolutt med 150,- på en bensinstasjon der vedkommende bodde dagen etter, så kunne jeg hente pengene der.(så slapp kjøper å kjøre 45 min for å levere pengene dagen etter)
Konvolutten ble aldri innlevert og når jeg etterlyste konvolutten i en melding på messenger (ikke pga sum, men prinsipp) så blokkerte kjøper meg. Snakk om å være frekk....
En venninne av meg skulle gi bort en masse fint på Finn fordi de skulle flytte og ville bare ha det ut av huset fort. Det kommer en dame og tar med seg mye og før hun skal gå krever hun å få penger til bussen, for hun skulle da ikke ha utgifter når hun var så snill og hente tingene deres. :hehehe:
Broren min ga bort en sofa i utmerket stand, mot henting. Det kom noen for å hente den. Uten bil. "Heldigvis" hadde ikke broren min bil, for forslaget deres var at han kunne kjøre. Mens de ringte alle de kjente, vandret de rundt i leiligheten og kikket på alle møblene, og forsøkte å kjøpslå om lamper, bord osv. Og forventet at broren min skulle hjelpe dem med å finne en løsning på transporten. Broren min måtte slå en hvit løgn og si at han skulle på jobb for å få dem (og sofaen) ut av leiligheten. De satte seg (i sofaen) ved inngangspartiet til blokka, så broren min, som fulgte dem ned under påskudd at han skulle avgårde på jobb, måtte pent gå en tur for at løgnen ikke skulle avsløres.
Selv har jeg også opplevd at folk spør om jeg kan levere eller sende når jeg gir bort ting, men jeg er alltid kjempetydelig på at jeg ikke vil ha noe arbeid med det, og at jeg heller leverer det til Fretex eller Uff istedenfor å kjøre det byen rundt eller styre med emballering og porto. Det er jo en grunn til at man velger å gi bort fullt brukbare ting.
Akkurat piano kan man ikke nødvendigvis regne med å få gitt bort mot avhenting. Eieren i butikken vi kjøpte vårt (brukte) piano fra sa at det er så vanskelig å bli kvitt pianoer at han - som jo har utstyr til å hente og flytte pianoer - nå tilbyr en tjeneste der han tar et par tusen for å frakte det med seg. (Det koster såpass mye for ham å sette dem i god nok stand til at han kan selge dem at han må ta betalt for hentingen for at han skal ha råd til å ta mot dem.)
Det er en fordel med østblokkinnvandring, virker som om mange som kommer kan spille og setter pris på piano. :jupp: Vet også en som fikk gitt bort pianoet til en polakk.
Eller at de kjører det til Polen. Slo meg ikke før nå. Either way - det blir brukt. Fint!
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
