Kalenderpiken sa for siden:
[CENTER]FORELDREPORTALENS FANTASTISKE FØRJULSTRADISJON
-
- årgang -
17
[1 Tink] [2 Albertine] [3 Maverick] [4 Enhjørning] [5 Timar] [6 Taien]
[7 Stompa] [8 Darth] [9 Blånn] [10 Eia] [11 Pamina] [12 Inagh] [13 007] [14 Toffskij]
[15 Che] [16 Elise] [17 Polyanna] [18 ingling] [19 Fersken] [20 Dali]
[21 Pappalille] [22 Acino] [23 polarjenta] [24 Tallulah][/CENTER]
FpUs og Papa Panovs jul – en julefortelling
De siste årene har vi prøvd å lese høyt diverse julefortellinger til barna i adventstiden. Ikke hver kveld, men en nå og en da. Jeg er glad i fortellingene til Astrid Lindgren
og så har vi lest litt i denne:
[img]https://res.cloudinary.com/forlagshuset/image/upload/c_fit,q_auto:best,w_300/9788281692695[/img]
Den inneholder mange historier som har gått ut på dato – oppbyggelige fortellinger om foreldreløse barn som får lov til å bo hos snille, rike mennesker og endatil får lære hogge ved/bli stuepike, og som fordi de er så snille og takknemlige faktisk får julegaver av disse prektige fosterforeldrene! Ikke alt som har tålt tidens tann, med andre ord.
Men den inneholder også fortellingen om Marta Svennerud og «itteno knussel» og, ikke minst, Papa Panov’s jul. Også en høyst oppbyggelig historie, som står seg langt bedre i dag.
For fire år siden i dag leste jeg denne historien om raushet og godhet for min datter, og dagen etter kom denne nyheten midt i fleisen:
www.dagbladet.no/nyheter/fpu-hyller-tvangs--utsendelser-i-julekalender/60921606
Fremskrittspartiets Ungdom valgte å bruke «adventskalenderen» sin til å feire utsendelser av utlendinger uten lovlig opphold i Norge, illustrert av bildet av en duknakket mann som følges til flyet.
Altså, ikke misforstå, jeg mener også at det er riktig at folk som ikke får opphold her heller ikke skal være her, selv om jeg også mener at flere skulle fått opphold. Å ha mange mennesker boende uten lovlig opphold skaper en rettighetsløs underklasse uten hverken tilknytning eller lojalitet til storsamfunnet, og det svekker også asylinstituttet og gjør livet vanskeligere for de som faktisk har lovlig opphold. Og å lagre folk i årevis på mottak uten avklaring om fremtiden er direkte umoralsk.
Men å feire utsendelsene?? Med en adventsluke?? Med BILDE??!! Bilde av et menneske i dyp krise, som antagelig har satt seg i dyp gjeld for å komme hit, som antagelig må skuffe en familie som har håpet at han skulle skaffe jobb og tjene penger for å hjelpe dem. Som har ventet og håpet og ventet og så til slutt må innse at det ikke går likevel. Hipp hurra og god jul, liksom. LIK OG DEL!!
Hvert år minnes jeg indignasjonen min fra 2014 (takk FB!), og den gang som nå føler jeg for å dele moralen fra Papa Panov’s fortelling med dere, sammen med noen tips om hvordan vi kan være mer som Papa Panov og mindre som FpU.
Selve historien leser dere på Nasjonalbiblioteket, eller i boken jeg viste først i innlegget: www.nb.no/nbsok/nb/38ab9008040eb22f4e3f26a06a6f8960?lang=no#17
(Ikke fall for fristelsen til å finne tekster på Google, for det finnes mange skrekkelig dårlige versjoner).
Jeg deler en kortversjon her, for de som vil spare historien til senere i adventen. Som dere vet er jeg hedning, men historien fungerer like bra om du bytter ut «Jesus» med for eksempel «menneskeheten».
Papa Panov er en fattig skomaker som lever og arbeider på ett kjellerrom, men har nok til å klare seg. Han er ensom, og barn og barnebarn er spredt for alle vinder. Julekvelden staver han seg gjennom sin avdødes kones gamle bibel, og blir sittende og lengte etter å få se Jesus, for da hadde han jommen sørget for at det stakkars Jesusbarnet skulle fått både mat og klær og husrom.
Han døser av, og en stemme sier til ham at «i morgen kommer jeg!». Juledagen venter og venter han, men de eneste som kommer er en gammel gatefeier, som får kaffe og varme, og en enke som har måttet reise fra hjemmet sitt med et lite barn, som han gir mat og et par barnesko. Og andre som han gir en mynt eller et smil gjennom dagen. Men ingen Jesus, så han er tung til sinns da han legger seg.
Så kommer stemmen tilbake og sier: «Jeg var sulten, og dere gav meg mat, jeg var tørst og du gav meg drikke, jeg var fremmed, og du gav meg husrom» (som, for dere som ikke gikk søndagsskole, er nokså rett frem fra Matteusevangeliet, kap 25, vers 36, der Jesus forteller om hvordan han skal skille mellom de som kommer til himmelen og de som ikke gjør det. De som skal til «det andre stedet» er de som har droppet å dele mat, drikke og husrom. Jeg bare sier det). Så sier stemmen «Disse menneskene har du hjulpet i dag. Hele dagen. Mens du hjalp dem, hjalp du meg!»
Papa Panov sovner lykkelig etter dette møtet med Jesusbarnet.
Og mens vi lar ham sove i fred, så deler jeg noen lenker til hvor du også kan gi mat, drikke og husrom, selv om det ikke skulle komme labbende noen kalde, sultne og tørste stakkarer akkurat forbi vinduet ditt:
Gjør som Papa Panov og gi noen som gruer seg til jul en varm middag gjennom Kirkens nødhjelp:
Gjør som Papa Panov og gi et barn på flukt fra hjemmet sitt varme sko:
[img]https://www.reddbarna.no/vintersko?pid=ReddBarnaShop-CardProduct-HeroImage&r_n_d=432932_&adjust=1&x=326&y=350&from=0&q=85[/img]
www.reddbarna.no/ (klikk på bildet av barnet med sko)
Gjør som Papa Panov og gi varme:
www3.verdensgaver.no/privat/index.cfm?p=S5003517
God adventstid til alle!
