Kalenderpiken sa for siden:
[CENTER]FORELDREPORTALENS FANTASTISKE FØRJULSTRADISJON
-
- årgang -
20
[1 Tink] [2 Albertine] [3 Maverick] [4 Enhjørning] [5 Timar] [6 Taien]
[7 Stompa] [8 Darth] [9 Blånn] [10 Eia] [11 Pamina] [12 Inagh] [13 007] [14 Toffskij]
[15 Che] [16 Elise] [17 Polyanna] [18 ingling] [19 Fersken] [20 Dali]
[21 Pappalille] [22 Acino] [23 polarjenta] [24 Tallulah][/CENTER]
Hei, dagen kom like brått på som julekvelden på kjerringa. Innlegget nedenfor ble det jeg rakk. Der er et bilde, skal jeg sende det på e-posten?
Dagens luke er til minne om de vi mistet i året som har gått. Familien min har mistet to kjære onkler i år. Den ene av alderdom og kreft, den andre av ALS.
Min onkel, den alltid blide og optimistiske fargeklatten i familien, vokste opp som homofil på landsbygda på 50-tallet. Man kan bare ane hvor vanskelig det må ha vært. Først i begravelsen fikk mange av oss høre mer om hans likevel gode liv. Min onkel var den første mannlige eleven på Husstellærerskolen. «Hans ankomst på Stabekk skapte brudulje. Det var nemlig boplikt på internatet. Som jo var fullt av unge piker. De visste ikke hvordan de skulle håndtere meg. Du vet, det verste som kunne skje, var jo om noen skulle bli gravide! Sier » (66) i dag pensjonist. (…) «Dagens foreldre er klønete på kjøkkenet, mange kan verken vispe hvit saus eller koke surkål, sånn en enkel sak, sukker ([url]www.budstikka.no[/url])
Onkel fikk aldri egne barn, men han levde lykkelig sammen med sin partner til døden skilte dem ad, da hans partner døde for noen år siden. Han elsket likevel å lære oss onkelbarn om kjøkkenets hemmeligheter. Vi har gjennom årene lært mye av han, lærdom som både kommer fra hans mor, men også som han har lært gjennom mange års arbeid i mattidskrifter/forlag. Min farmor var så stolt av han, og spesielt at han brukte mange av hennes oppskrifter i sitt arbeide. Også da denne boken ble utgitt:
En annen ting vi har lært av han er å glede oss over nuet, og sette pris på de små ting. Like etter at hans partner døde, fikk min onkel diagnosen ALS. Likevel var han ukuelig optimist helt til det siste. Han ønsket minimalt med hjelp, ville klare seg selv. Når han likevel måtte ta imot hjelp, var han uendelig takknemlig, og skrøt av alle rundt seg. Han var alltid oppmerksom mot de rundt seg, og fikk folk til å føle seg vel i hans nærvær.
I begravelsen til min onkel var alle blomster i fantastiske farger. Min onkel selv ble gravlagt i en av sine favorittskjorter, som selvfølgelig var oransje.
Min onkel donerte penger til formål om mer kunnskap om denne grufulle sykdommen. I min luke ønsker jeg å oppfordre til å støtte opp under dette formålet sammen med meg, ved å vippse et beløp til 10282 ALS Norge. www.alsnorge.no/bidra/
Uansett om dere velger å støtte forskningen eller ei, får dere til slutt et par av onkels favorittoppskrifter:
Sveler:
www.nrk.no/mat/1.6121561
Retter med lam:
www.hemtrevligt.se/icakuriren/artiklar/mat-dryck/20050927/lamm-pa-frammarsch/
Havrerutor:
1,5 dl strøsocker
4,5 dl havregryn
125 g smeltet margarin
1,5 msk vispgrâdde
1 msk ljus sirap
Blanda alle ingredienserna i en skål Bred ut massan på en smord plåt ca 25x40 cm. Grâdda ca 12 min mitt i ugnen i 200 grader. Låt svalna lite och skâr i rutor. Går bra att frysa.
En av vår families favorittjulesanger får dere også med, sunget av en av mine «heimfylkinger» Sigrid Moldestad:
[yt]ExL7vFcXMNs[/yt]
Denne sangen har blitt spilt inn i NRK Supers julemorgen, med Heidi Marie Vestrheim. Den varianten finner jeg ikke, uansett hvor mye jeg søker og googler. Hvis noen av dere har tips til hvordan jeg kan få høre denne versjonen igjen blir jeg glad.
Innlegget avsluttes med en oppfordring: Bruk farger – le mye – ta alt med godt humør!
Og en lykkeønskning som min onkel avsluttet alle treff med: Stå deg godt!
God jul!