Kalenderpiken sa for siden:
[CENTER]FORELDREPORTALENS FANTASTISKE FØRJULSTRADISJON
-
- årgang -
23
[1 Tink] [2 Albertine] [3 Maverick] [4 Enhjørning] [5 Timar] [6 Taien]
[7 Stompa] [8 Darth] [9 Blånn] [10 Eia] [11 Pamina] [12 Inagh] [13 007] [14 Toffskij]
[15 Che] [16 Elise] [17 Polyanna] [18 ingling] [19 Fersken] [20 Dali]
[21 Pappalille] [22 Acino] [23 polarjenta] [24 Tallulah][/CENTER]
Da jeg i et optimistisk øyeblikk tenkte at jeg kunne jo bidra i FPs adventskalender, så angret jeg litt da jeg ble trukket ut. Og jeg har tenkt på hva skal jeg bidra med. Og i år har det vært så mange flotte luker så jeg har vært litt i tvil om jeg klarte å levere noe.
I dag er det lille julaften. Jeg husker denne dagen fra min barndom veldig godt, mamma kokte alltid kjøttrull på lille julaften, og selv om jeg ikke spiser det, så måtte den lukta være i huset den dagen. Jeg husker veldig godt at vi ble sendt i seng, og at jeg hvert eneste år tenkte at det kommer ikke til å bli jul i år. For det var så rotete, mamma lagde kranser som skulle på kirkegårdet, det var ikke pyntet og i det hele tatt, og jeg husker følelsen når jeg våknet på julaften, og absolutt alt var perfekt. Det var helt fantastisk rett og slett.
I dag savner jeg de som har gått bort, besteforeldre, gammeltanter og onkler, for de var en særdeles viktig del av jula for meg. I min familie har tantene og onklene til pappaen min vært veldig viktige siden hans biologiske mor døde når han var 2 år. Spesielt den ene tanten har vært viktig, hun var min gudmor og også som en bestemor. Det sier litt om henne at da jeg fikk min første sønn så erklærte hun seg som hans oldemor siden han ikke hadde noen av faren sin familie i Norge. Jeg savner henne spesielt masse nå i jula.
Jeg avslutter med et dikt av Helge Stangnes som jeg syns er fint, sikkert fordi jeg bor i nord.:)
LYS LANGS EN FJORD
Det mørkne mot vinter som lenge skal vare
- en sommar blei borte, en haust e på reis,
og leia e lagt der vi alle må fare
som tvungen turist på et år under veis.
Så fjern og så frostkald står stjern’ der ute,
men nærar e lysan der menneskan bor,
- som glør gjennom natta fra rimgråe rute
skin perlebands-lenker av lys langs en fjord.
Og vi som blei fødd her – og tidlig fekk sanne
at lyset og leiken har mørket som pant,
vi veit at den natta som ligg over landet
e pris førr en sommar som kom – og forsvant.
Men ingen treng sukke og vri sine hender
i lengt etter solskinn og varme i sør
så lenge som lysan fra nordnorske grender
førtell oss at her har vi søstre og brør.
Vi veit at den ætta vi kalle vår eia
i elsk og i armod har kysten bebodd
og tent sine lampe som fyrlys langs leia
tel merke førr folk som har segla og rodd.
Ja, lysan fra stuen langs verharde strender
i mørketidslandet har gått som ei bru
med spenn over fjorda – lik utstrekte hender
med varme og kraft tel å tåle og tru.
Så kom, la oss tenne små lys førr kverandre
som bål imot natt på ei vinterkald jord
der frosten skal vike når menneskevarme
får nå gjennom mørket – som lys langs en fjord.
Helge Stangnes
fra samlinga "Lys langs en fjord"
