Floksa sa for 5år siden:

Denne måtte vel bare komme :knegg:

Med nære venner tenker jeg på slike du har kjent lenge, har lang og fyldig historie med og som du deler alt med, evt de deler med deg (for oss introverte).
Partner teller ikke.

Carrera sa for 5år siden:

2-3 stykker, om man snakker nære betrodde venner. Og disse fyller sine områder hos meg. Betror meg til alle, men ikke alt til alle. Hver sine områder og dybder.

Pasta sa for 5år siden:

Jeg har snart bursdag og har invitert mine nærmeste venninner. Det er totalt 10 personer.
Jeg har kjent de i alt fra 33 - 4 år.
Av disse er det kun en jeg deler ALT med, og møter hver uke.
3 av de er etter hvert blitt fjernere fra meg enn tidligere.
De andre 6 er mine fortrolige på veldig ulike områder, tre av disse er nære kolleger.
Så jeg føler meg utrolig heldig som har så mange gode venner, og at jeg har en bestevenn som står ved min side i tykt og tynt.

Bluen sa for 5år siden:

Nei, jeg er nok ikke (lenger?) noen venneperson. Min gamle bestevenninne valgte meg bort, og jeg treffer generelt venner altfor sjelden. Per i dag har jeg to venninner jeg har blitt kjent med gjennom barna, en nær kollega og én venninne som er her inne som jeg kan fortelle alt til og søke råd hos.

frukt sa for 5år siden:

Ingen egentlig. Jeg er elendig på å holde kontakten med folk når jeg flytter, og flytting har det vært mye av. Men jeg har en studievennine jeg kan snakke med det meste om.

Lille meg sa for 5år siden:

Hva er en "nær" venn? Jeg har en bestevenninne som jeg treffer når jeg reiser nordover om sommeren. Vi snakkes ellers på telefon noen få ganger i året. Jeg hadde en vennegjeng jeg traff ukentlig i flere år, men etterhvert som de fleste av oss fikk partner og barn ble det sjeldnere og sjeldnere at vi traff hverandre. Nå treffes vi en til to ganger i året.

Jeg har kolleger, og når jeg tenker meg om har jeg også en ex-kollega som jeg treffer ukentlig for lunsj. Vi to snakker sammen om det aller meste, når jeg tenker meg om.

Jeg har mannen min, da. Heldigvis. Men ellers? Ellers er jeg jo omtrent Viggo når det gjelder nære venner. :(

oslo78 sa for 5år siden:

Jeg har veldig mange nære venner. Kan snakke om det meste med i hvert fall 12 venninner, men 2 stykker er enda nærere enn resten. De er de eneste jeg ringer når jeg er skikkelig langt nede, de andre får bare høre om det når jeg har kommet meg opp igjen.

GinaK sa for 5år siden:

Jeg er så dårlig på å holde kontakten men har en venninne som var min beste venninne på 80 tallet. Hun fikk barn som 20åring og vi gled fra hverandre. Men får skikkelig kjemi hver gang vi snakkes. Snakker med henne på telefon nå i stad og det er såå koselig å kunne prate sånn innimellom.

Og har to som jeg ble kjent med da eldstemann var baby. Så hverandre mange ganger i uka via barna Vi har god kontakt fremdeles og kan bare ringe og avtale en skogstur eller en kaffe. Koselig.

Har også en som var tidligere nabo som flyttet til en annen kant av landet da det ble brudd i 2008. Vi har holdt kontakten og hun har fått ny mann og de snakker om å flytte hitover når barna hennes er voksne/flytter ut. Vi har vær på flere ferier sammen og de bor her erpar ganger i året.
Så 4 stykker.

007 sa for 5år siden:

Nei, ikke mange, men noen.
Mannen er min aller nærmeste venn, det er ingenting jeg ikke kan fortelle han. I tillegg er jeg nære søstrene mine.
Av venner er mine eldste venninner forsvunnet de siste årene. To av dem gjorde jeg det slutt med i forbindelse med en kjip sak, min eldste næreste venninne har bare fadet ut. Slik det er nå har jeg en blanding mellom venner og kollegaer.
Mine aller nærmeste er mannen, søstre, tre venninner, kollegavenninner og veldig gode venner her på forumet. FP-vennene er nok de jeg deler mest med på vennefronten.

Jeg er ikke en type som deler alt med noen, bortsett fra med mannen.

amylin sa for 5år siden:

Jeg har noen nære venner og venninner. Det er litt forskjellig hvor lenge jeg har kjent dem, men de kjenner meg godt, og jeg kjenner dem godt.

star sa for 5år siden:

Nei, ingen.
Har ingen gode venner heller. Eller venner generelt.

Erica sa for 5år siden:

Jeg har en venninne som bor på et annet sted i landet, vi har vært venner i 41 år nå, og vi snakker om alt når vi møtes. Dessverre er det altfor sjelden. Jeg har en god venninne som bor nære her også. Ellers har jeg andre venner, men de er ikke så nære.

Barbarella sa for 5år siden:

Jeg har vel egentlig ingen. En nær venn flyttet utenbys, en annen fikk kjæreste og trives best i tosomhet, og den tredje har jeg vel rett og slett sklidd vekk fra. De nærmeste vennene mine møtte jeg i studietiden, og det ble for vanskelig å holde sammen når jeg etterhvert startet med småbarn igjen, og de fikk kjærester og flyttet for å få jobb.

Min nærmeste venn er vel egentlig eksmannen min. Vi snakker sammen omtrent daglig, og han er den første jeg ringer til dersom det skjer noe som jeg trenger å dele med noen. Jeg føler allikevel ikke at vi er "venner" i den forstand, vi finner aldri på noe bare vi to og vi er ikke engang venner på Facebook. Men han er den som kjenner meg best, og kan gi meg råd som jeg føler treffer.

Guttemammis sa for 5år siden:

Ca 5 nære. Tre barndomsvenninner, en svigerinne (som føles mer som venninne enn "familie") og en kollega som jeg faktisk kanskje er nærmest.

Candy Darling sa for 5år siden:

Jeg har 3, kanskje 4, som jeg kunne reist til i kveld hvis jeg hadde en plutselig livskrise og fått rom og vin, no questions asked, i tillegg til min søster.

Så har jeg en god håndfull venner som jeg kan dele det meste med, helt inn til den innerste sirkel. Jeg er en sånn som som kan dele ganske mye om meg selv, men er desto tettere på det mest private.

Også er jeg gift med min beste venn. Heldigvis.

veobra sa for 5år siden:

Jeg har to-tre av de nærmeste. Jeg er dårlig med folk, jeg er nok ikke den nærmeste for noen av dem. Har noen flere skikkelig gode veninder.

Anne C sa for 5år siden:

I tillegg til mannen har jeg to spesielt nære venner, hun ene ser jeg ofte, hun andre bor et stykke unna. Jeg har også to andre venninner jeg ser på som nære, hun ene jobber jeg sammen med, hun andre ser jeg ikke så ofte.

Pegasus sa for 5år siden:

Har 2-3 veldig nære venner, som jeg kan dele alt med. Men gjør det ikke alltid. Enkelte ganger er det lettere å lufte hodet på nett, helt anonymt.

Bluen sa for 5år siden:

Jeg kan for så vidt dele det meste med mange - det står ikke på det. Er ikke så lukket av meg. Har også noen gamle venninner som jeg kunne «tatt opp igjen « og hatt full connection med på flekken, trass i null kontakt i mange år.

Smash sa for 5år siden:

Jeg har søstrene mine, 4 stykker, de er veldig nærme og vi kan snakke om alt, tror jeg. I tillegg har jeg 4 svigerinner jeg er veldig glad i, og som jeg har nærmest vokst opp sammen med. Bestevenninna jeg vokste opp sammen med treffer jeg 2-3 ganger i året, men hun kan jeg også snakke med alt som selv om det går måneder mellom hver gang vi møtes. Er dessuten veldig glad i svogerne mine, kan snakke om veldig mye med dem også, faktisk. I tillegg er 16-åringen min i ferd med å bli en ung, fornuftig og grei dame, og vi har et veldig godt og nært forhold, det syns jeg er fint. Men klart, hun får ikke høre alt søstrene mine får høre for å si det slik. Jeg føler meg heldig, selv om jeg ikke helt har klart å holde på venninner utenfor familien etter at jeg ble voksen.

Elise sa for 5år siden:

Nei, ikke egentlig. Ting har gått i stykker i løpet av årene. :sukk: Har noen gode venner jeg fikk på den forrige jobben, som jeg føler at er mine nærmeste, men tror ikke det er helt gjensidig. De har andre venner som er nærmere enn det jeg er. Har veldig god kjemi med flere av mine nåværende kollegaer, og de får daglige oppdateringer og gir råd i vanskelige situasjoner og fungerer som gode venner, men jeg er usikker på om det hadde holdt hvis jeg hadde sluttet. :vetikke:

Har også en hobby hvor jeg har fått venner, men det blir ikke sånn close som barndomsvennene var.

007 sa for 5år siden:

Jeg er også veldig nære barna mine, særlig datteren min på snart 20. Sønnen på 25 kan jeg lufte mye til, han er flink til å gi konstruktive tilbakemeldinger på alle mine issue. 20-åringen kan jeg lufte mer kvinneproblematikk til, mens yngste på snart 16 har nok med seg selv.
Jeg er likevel veldig bevisst på at barna mine er barna mine, og ikke venninner. Jeg ville foreksempel aldri utlevert faren deres til dem eller kompliserte ting i vårt forhold, men ting som bare omhandler meg kan jeg dele med dem. De er utrolig kloke og er flink til å snakke meg til fornuft eller komme med gode råd.

Røverdatter sa for 5år siden:

Vet ikke helt hva som er nære venninner, men har en del gode venninner som jeg treffer mer eller mindre jevnlig, utenom de etablerte vennekretsene har jeg en tidligere kollega som jeg går skavleturer med og en nåværende kollega som jeg drikker prosecco og bitcher med.

Jeg har aldri vært noen bestevenninne-person, så en sånn beskektede sjelers- venn har jeg ikke.

vixen sa for 5år siden:

Både jeg og mannen setter vennskap veldig høyt og vi er begge enige om at alenetid med venner er viktig å prioritere. Mine aller beste venner har jeg kjent fra jeg var ung. Min beste venninne har jeg kjent hele livet og vi har tidvis bodd på samme sted etter vgs. Vi dro sammen til utlandet på studier f.eks. Hun bor i annen kant av landet, men møttes senest i jula. De andre er også folk jeg har kjent siden ungdomsskole, vgs. Har i tillegg holdt kontakt med noen fra studietid, noen fra jobb i oslo, noen fra jobb i trondheim. Jeg er ganske flink til å holde kontakt med de nærmeste. De aller nærmeste i hverdagen er nok søsknene mine. Spes min søster som jeg snakker med omtrent daglig. I dag har jeg f.eks snakket med alle tre søsknene mine og møtt to av dem.

Morella sa for 5år siden:

Ingen.

Men jeg kunne ønske jeg hadde.

Anne C sa for 5år siden:

Jeg og mannen har ingen felles venner, det har vi aldri hatt. Vi er sammen med vennene våre alene, hver for oss. Det har fungert veldig godt for oss. Vi har aldri savnet å ha felles venner.

GydaG sa for 5år siden:

Nja. Etter at min sjelevenn døde har jeg ikke hatt noen jeg virkelig kan dele alt med.
Hatt mange gode venner på forskjellige arenaer jeg har introdusert for andre gode venner, og som ender opp med å bli bestevenner og dermed blir jeg til overs, og etter nok sånne opplevelser så konkluderte jeg med at jeg tydeligvis er best på å matche andre sammen enn å være venninnemateriale selv.
Like greit, så nå passer jeg på å ikke slippe folk tett nok innpå til å bli lei meg når jeg blir ditcha.

Fløyel sa for 5år siden:

Den aller nærmeste og som har kjent meg absolutt hele livet er søster´n. Hun snakker jeg med hver eneste dag, hun er den 1. jeg ringer om det dreier seg om oppturer eller nedturer. Jeg har flere veldig nære venninner, men ingen av dem så nære som søster´n.
Jeg har 3 som også har kjent meg "hele" livet, fra vi var 2-3 år, avstander gjør at vi ikke treffes så ofte, men når vi møtes er det som om vi snakket sammen i går.
Å se de når du står i en livskrise er helt uvurderlig, vi har feiret bryllup sammen og vært i begravelser sammen. Like viktige begge deler, de kjenner hele historien.
Jeg har også venninner jeg har blitt kjent med som voksen, 1 av disse er jeg også fortrolig med.

Jeg syntes det er vanskelig å kategorisere venninner, alle har en viktig rolle i livet mitt, de er der om Dovre faller, hvisduskjønnerhvajegmener, uten at jeg diskuterer svigermors hemorider med dem alle.

Malama sa for 5år siden:

Det har jeg rett og slett aldri hatt. Ikke egentlig.

IzziCreo sa for 5år siden:

Jeg er velsignet med mange gode, nære venner, som jeg vet stiller opp for meg 100% og som jeg også stiller opp for 100%. Vi trenger ikke ha daglig kontakt, ei heller månedlig i noen tilfeller, men når vi snakkes så er det som det var i går :hjerter: Jeg har 7 nære, og 5 utover det som jeg også føler meg nære til, men ikke sånn som de andre. I tillegg har jeg en svigerinne som står meg nær.

Inagh sa for 5år siden:

Nei, jegvil ikke si jeg har mange nære venner, men de få jeg har, som jeg regner som nære, stoler jeg 100 % på, de har stilt opp for meg når jeg har trengt det, og jeg vil stille opp for dem om de behøver det.

Input sa for 5år siden:

Etter denne definisjonen har jeg ingen. Men etter min egen definisjon har jeg noen. Folk som er der når jeg trenger det og som jeg alltid vil være der for.

Blondie sa for 5år siden:

Jeg har en gjeng venner, de næreste er ikke nødvendigvis de jeg har kjent lengst. Jeg har ei jeg har kjent siden videregående og som bor nær. Jeg har ei kollega som har blitt oppgradert til god venn og så har jeg to venninner som bor langt unna, men likevel på mange måter er nærere. Jeg synes det er mye lettere å lufte følelser og utfordringer skriftlig, så det er naturlig at de har mest innsikt.

Jeg har dessuten ulike gjenger med venner som jeg rett nok ikke deler mitt innerste med, men som jeg har det utrolig gøy sammen med likevel. De er like viktige.

Darth sa for 5år siden:

Nei, det tror jeg ikke at jeg har. Jeg har venner, men jeg har nok hatt min aller beste venn i min partner - og så ble vi skilt for et halvt år siden, og da ble min aller næreste venn borte. Så denne ene som man deler alt med, det har jeg ikke. Likevel vil jeg si at jeg har GODE venner, og det er jo bra det også.

ming sa for 5år siden:

Sånn er det her også. De jeg anser som nærmest, har nok andre som er nærmere. Jeg er rett og slett dårlig på å holde kontakten med folk jeg ikke møter på jevnlig basis ... Det har ført til at jeg har «mistet» veldig fine folk, og det er i grunnen trist å tenke på. Nå har jeg blitt det mer bevisst, så da jeg byttet jobb i høst, lovet jeg meg selv å være den som tar initiativet til å treffe de jeg anser som nære fra den gamle jobben. Sånn at ikke de også forsvinner.

De 3 jeg har som er nærmest, er sånne jeg kan snakke meg om alt. De bor på andre steder i landet, men når vi treffes er tida som har gått, visket ut.

Tjorven sa for 5år siden:

Jeg har mange bekjente, men ingen helt nære venner.

Jeg regner mannen min som en svært nær og gosvenn som jeg deler alt med. Men hvis det skjærer seg med ham er det nok slekta jeg søker støtte hos.

Nessie sa for 5år siden:

Jeg har nok mellom 5 og 10 gode venner jeg kunne ha delt alt med, men jeg er ikke helt typen til å gjøre det :sparke: Det skal litt til for at jeg deler «alt», og jeg prater sjelden med venninner om forhold osv for eksempel. Men jeg har gjort det noen ganger, og jeg er veldig trygg på de jeg har delt det med. Det er ikke så mange som slipper helt inn.

Niobe sa for 5år siden:

3-5-ish. En jeg kaller søster, to-tre virkelig nære og et par til jeg tror de fleste ville regnt som nære. Jeg er veldig glad i vennene mine, jeg hadde ikke vært her uten dem.

rine sa for 5år siden:

Dette stemmer for meg, bare at jeg har en som nok er bittelitt nærmere enn de to andre.

Harriet Vane sa for 5år siden:

Jeg er heldig og har mange gode nære venner. Jeg har min aller beste venninne fra jeg over 30, så jeg kan ikke forstå at lang felles historie er nødvendig for å konstituere et nært vennskap. Da jeg møtte henne var det som om vi hadde kjent hverandre alltid. Vi ringes mange ganger i uken og snakker om alt.

Jeg har også en bestevenninne fra barndommen som jeg har kjent siden jeg begynte på skolen og vi følger hverandre i tykt og tynt. Vi snakkes mange ganger i måneden. Det samme gjelder en nær venninne fra folkehøyskolen, noen nære fra studietiden, samboeren til en god venn av meg, to venninner fra tidligere jobb. Vi deler gleder og sorger og diskuterer familie, jobb, småting, store ting, gleder og sorger. Jeg har også en ganske stor felles venneflokk med mannen og noen av hans nærmeste venner er også blant mine nærmeste venner. Jeg har også noen nære venner her jeg bor som jeg kan snakke om alt med. Jeg har venner og venninner fra alle faser i livet, alle steder jeg har bodd, i perioder kan vi ses mindre eller ikke ha så tett kontakt, og noen har fadet ut av ulike årsaker, men alt i alt har jeg varige og tette vennskap. Jeg har også et nært forhold til småbrødrene mine og vi snakkes mye. Jeg har også mange bekjente og folk å henge med, og jeg får nye venner i de aller fleste sammenhenger.

Jeg tror noe av hemmeligheten er at jeg er flink til å holde kontakt, jeg er genuint opptatt av hvordan andre har det og interessert i deres dilemmaer og utfordringer. Jeg tenker best på utsiden av hodet og trenger å snakke om ting for å tenke ordentlig gjennom ulike utfordringer. Det er ikke mange jeg deler ALT med, men jeg kan diskutere ulike ting på et fortrolig plan med ulike venner.

Bokormen sa for 5år siden:

Jeg har to stykker jeg er utrolig glad i, kan si alt til, og som jeg inderlig håper forblir venner livet ut. :hjerter: Ei annen venninne som bor tett ved er også nær, men hun sliter med en del greier som tidvis påvirker relasjonen. Og så har jeg noen damer som jeg har kjent siden barndommen, en løselig gjeng. Vi treffes ikke så ofte, men det er utrolig koselig da vi møtes. :hjerter:

Hondacrv sa for 5år siden:

Samme her, det var neste blitt komisk å lese. Men eg har faktisk ti stykke som kunne tatt imot meg i ei krise, og som eg med jevne mellomrom deler mye med. Eg er særdeles privilegert.

Chablis sa for 5år siden:

Ja, jeg føler meg heldig som har mange nære og gode venner. Har firejeg har hatt siden barndommen og så har jeg to jeg har fått i voksen alder. I tillegg har jeg flere gode venner som jeg ikke nødvendigvis deler alt med men som likevel er der om jeg trenger det.

Blå sa for 5år siden:

Tja.

Jeg har ingen andre enn mannen som jeg både snakker ofte med og deler alt med så om det er kravet har jeg ingen.

Jeg er forholdsvis privat og har ikke noe stort behov for å snakke med noen om alt.

Men jeg har mange gode venner og mange jeg kunne gått til om jeg hadde ett akutt behov for hjelp og som jeg også håper ville spurt meg om det var noe.

Benzo sa for 5år siden:

Ja, jeg er heldig og har mange nære venner. Noen snakker jeg med ofte, andre ikke mer enn et par ganger i året, men vi ville stilt opp for hverandre på flekken om det var nødvendig.

Wix sa for 5år siden:

To, i tillegg til mannen.

løve70 sa for 5år siden:

Jeg har 2-3 nære venninner. To av dem har jeg kjent veldig lenge, en litt kortere. I tillegg er vi en stor venninnegjeng av tidligere kollegaer.

Taien sa for 5år siden:

Jeg har et par-tre... (Men krysset av for 1-2). Ei som jeg ble kjent med da gutta var babyer, vi treffes ofte og lufter gleder og frustrasjoner med hverandre.
Ei har jeg kjent i 43 år, men vi treffes sjelden, men når vi er sammen er det som om vi alltid er sammen.
Jeg har også en kollega som jeg kan dele alt med.

Jeg hadde to til som var veldig nære. Men hun ene fikk seg by type og flyttet ut av landet, hun ble veldig avvisende en stund før hun flyttet, så vi har lite kontakt. Hun andre er veldig opptatt med mann og barn så vi treffes sjelden og det er vanskelig å snakke om annet enn hennes ting når vi treffes. Synd egentlig, for jeg har kjent henne i 39 år.

Maverick sa for 5år siden:

Et sted mellom fem og ti, kanskje? Jeg har noen som er sånn at jeg kunne dukket opp, no questions asked, og fått sofa og sprit, noen som hadde gitt meg alibi uten spørsmål, noen som kjenner meg så godt at de merker om jeg har det bra eller dårlig på tegnsettingen min, og noen som er sånne vanlige "gode venner". Noen er i flere kategorier, noen er i færre.

Men det er sånn "hver til sitt bruK", og det er veldig få som har tilgang til mitt totale følelsesregister.

Geitrams sa for 5år siden:

Jeg har ei jeg kanskje vil kalle nær venninne, og jeg har en veldig god kompis i den ene fetteren min. Han er nok den, utenom mannen, jeg kan dele det meste med. Og et par kollega jeg kan dele det meste med. Vil betrakte dem som gode venner selv om vi for det meste treffes i jobbtiden. Ellers har vi jo vennepar vi omgås, og mødre jeg kjenner via barna, men vil ikke kalle oss nære venninner.

Retz sa for 5år siden:

Jeg har tre nære venner. Dette er vennskap som har vart i årevis, den ene har jeg faktisk delt lekegrind med.

nolo sa for 5år siden:

Av 'kom inn, slå deg ned, her er vin og Kleenex og forståelse selv om jeg egentlig holder på med superviktige ting' har jeg to i nærheten og to i langtvekkistan. Jeg har også flere venner jeg kan snakke med mangt og meget om, og en god del gode FP-venner som har vært og er gull å kjenne.

Maverick sa for 5år siden:

Ja, FP! :hjerter:

Unicorn sa for 5år siden:

Jeg har en nær venn, og fire gode venner. Å få venner er noe jeg virkelig ikke er god på, og tre av de gode vennene har alle vært kollegaer jeg har mistet det siste halve året. Dermed blir det liten kontakt, dessverre :sukk: Den fjerde er en barndomsvenninne som bor på andre siden av landet, så vi ses kanskje en gang i året.

Strå sa for 5år siden:

Jeg har en nær venninne, vi er egentlig veldig forskjellig og har ulike interesser og planer osv, men vi stoler 100 % på hverandre og kan betro oss til hverandre om alt. Vi har kjent hverandre i 42 år. I tillegg har jeg tre ekskollegaer jeg møtes med og gjør mye rart med og snakker om alt med og de med meg. Dvs. i det siste har jeg begynt å lure på en av dem, så jeg er blitt mer reservert nå hun er til stede. Vi har kjent hverandre i 26 år.

Palmen sa for 5år siden:

Jeg har mange gode og nære venner og noen få Veldig nære gode venner. Og en selvvalgt lillesøster. Jeg føler meg priviligert som har mange nære gode relasjoner. Men de er litt til hvert sitt bruk, da, men det er jo det som er det fine med venner.

Musemus sa for 5år siden:

Jeg måtte telle, og jeg kom fram til at jeg har mange nære venner. Ikke nødvendigvis fulgt hverandre i 30 år, men sånne som jeg tilfeldig har kommet over i livet og som var en kjempematch fra første stund. Jeg har søstra mi også som er veldig nær og flere av mine nærmeste er mine kollegaer.
Faktisk så er det bare søstra mi som har vært der fra starten av - alle mine som nå er de nærmeste er folk jeg har blitt kjent med som voksen.
Men vi er heldige som har mange rundt oss - både felles venner og folk som bare jeg henger med.

Susse sa for 5år siden:

Jeg har ei som virkelig vet alt og som jeg stoler 100% på, så har jeg ei fra barndommen som ikke er fult så nær, men som er der alltid om vi trenger hverandre.
Det holder lenge for meg, jeg er absolutt ikke en sosial person.

Ruslebiffen sa for 5år siden:

Jeg har ei venninne som jeg kan betro meg til alt om, og omvendt. Vi har hverandre i over 20 år og vennskapet med henne blir bare viktigere og viktigere. Hun kjenner meg tvers gjennom, vet om de dype og mørke krokene i sinnet mitt og er en fantastisk klok samtalepartner. Dessverre bor vi langt fra hverandre, men vi kompenserer med å tilbringe noen helger sammen i året. Vi er ikke så flinke til å prate på telefon i hverdagen, men vi vet begge to alltid at vi kan ringe til hverandre når som helst om hva som helst. For meg er det det viktigste.

Utover det har jeg flere nære venner som jeg kan snakke med om det meste, både det som er rent fjas og det som er svært alvorlig. Vi er blant annet en gjeng fra studietiden, spredd litt utover landet, som har minst en god helg sammen hvert år. Utover det er vi flinke til å holde kontakten via en SoMe-gruppe vi har hatt i åresvis, så vi føler vi virkelig bidrar i hverdagen til hverandre. Gull! Jeg har også fått noen få gode venner i voksen alder. Én av dem har blitt virkelig nære. I tillegg har jeg den ene svigerinnen min som jeg har fått et solid og nært vennskap med etterhvert som vi har blitt eldre. Hun betyr mye for meg!

Oppsummer vil jeg si at jeg har 2-3 veldig nære venner hvorav en som, i tillegg til mannen min, føles ut som ankeret mitt her i verden , 6-7 nære venner og 7-8 gode omgangsvenner.

Vennskap har blitt viktigere og viktigere for meg de siste årene. Jeg er imidlertid en sånn som ikke har behov for veldig mye sosiale aktiviteter;jeg har en sterk introvert side som gjør at jeg blir sliten av for mye sosialt.

Pebbles sa for 5år siden:

Jeg har mellom 5-10 gode venner og én som står meg aller nærmest. Vi kan snakke om det meste og det er kloke, empatiske og solide mennesker.

Likevel har jeg vært igjennom et år hvor jeg har følt meg tvers igjennom ensom. Vi har stått i problematikk med mellomste som nesten har tatt rotta på oss, og jeg vet ikke om det er jeg som ikke har klart å ta nok kontakt og åpne meg nok eller om det er vennene som ikke har klart å ta meg i mot i den vonde situasjonen og stå i det vanskelige med meg, men jeg har hatt en opplevelse av at når det virkelig har røynet på, så har jeg stått helt alene. Jeg har fortalt litt til de jeg stoler på, og de har møtt meg med empati, men det som har opplevdes ensomt, er at ingen har tatt kontakt med meg på eget initiativ for å høre om jeg trenger en prat, en skulder eller et glass vin. Jeg prøver å finne ut av hva det skyldes, og det kan godt skyldes at jeg er en person som liker å bære meg selv og som er langt mer komfortabel med å by på støtte og hjelp enn å motta støtte og hjelp. Dette er noe jeg må finne ut av framover, for jeg tror ikke vi er skapt til å stå alene, egentlig. Ingenting er viktigere for meg enn menneskelig nærhet.

Rabbit sa for 5år siden:

Jeg har vel ingen helt nære igjen nå. Hadde 3-4 nære venninner før jeg fikk en alvorlig psykisk sykdom for mange år siden. Da forsvant de og jeg har ikke klart å finne en nær venninne igjen. Har en da, men hun bor veldig langt unna,sånn at vi nesten bare har kontakt på telefon.

Serafin sa for 5år siden:

Jeg skulle til å si nei, for jeg er så vant til å ikke ha noen, men det stemmer ikke når jeg tenker meg om.
Jeg har S, vi bor 150 meter fra hverandre, unger i samme klasse, og begge er alene, så vi samarbeider mye om ungene og plukker opp hverandres unger, snakker om alt og har hverandres «back» hele tiden. Så hun er vel aller nærmest nå tror jeg, og den som vet mest om det som foregår i mitt liv, som vi sier til ungene, vi er «hjertefamilie»

Også er det H, vi har kjent hverandre i 5 år og har nesten daglig kontakt, men møtes ikke like ofte, men hun har bodd her innimellom og begge vet at stormer det, så er den andre der.

Og I, vi har kjent hverandre siden jeg var 4 år, det har vært turbulent i perioder, men når det stormer, så er vi der. Mye tettere kontakt nå i høst etter tøff opplevelse for henne, og det er veldig godt å vite at jeg kan være en støtte for henne.

M - han er min «online husband». Han er i USA, men vi prater døgnet rundt og han er en av de første jeg vender meg til hvis det er noe. Han vet nok like mye om meg som S tror jeg.

Også er det en liten gjeng med litt mer perifere venner, men alle slike som jeg kan prate om det meste med.

Så jeg er egentlig kjempeheldig som har en fin gjeng rundt meg, selv om jeg ikke har den typiske vennegjengen som har hengt sammen alltid og har syforening og sånn.

amo sa for 5år siden:

Har noen bestiser som jeg deler mer med enn andre.Bestisene mine er til ulikt bruk, barndoms,voksen venninne med barn på samme alder ,kollega og nabo. De går godt sammen,men er ikke en naturlig klikk og omgås ikke seg mellom uten meg.
Husker det var et minefelt da jeg skulle velge forlover. :sparker:

Bobbelur sa for 5år siden:

Jeg tror ikke jeg har noen NÆRE venner, egentlig. Jeg har venninner fra barneskoletiden, men de er ikke så nære at jeg føler for å betro meg så mye. Jeg har bekjente fra jobb rundt om i landet, og jeg har bekjente her på plassen.
Som godt voksen kvinne, singel og uten barn er det ikke lett å finne venner, og heller ikke å få noen nære venner. Jeg satser på at det bedrer seg når jeg flytter herfra om et par-tre år.

Jeg har forresten venner rundt om i landet som kan ha potensiale til å bli virkelig nære tror jeg. Men det forutsetter liksom at vi er litt nærmere geografisk enn nå, egentlig.
Og tidvis er det tøft og vanskelig å føle at jeg står alene i mye, det er det. Kanskje blir jeg mer selvstendig av det, kanskje blir jeg sterkere. Kanskje blir jeg litt hardere og vanskeligere å komme innpå. Det jeg vet er at jeg trenger mer og mer tid før jeg slipper noen ordentlig innpå, for det tar tid før jeg føler meg trygg nok. :nemlig:

Albertine sa for 5år siden:

Jeg har noen gode venner, heldigvis, men jeg har mistet den beste vennen jeg noen gang har hatt. Vi har kjent hverandre i 20 år, og jeg drømmer fortsatt om henne om natta. Jeg savner henne så intenst, men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å få henne tilbake. Jeg har vært en idiot. :(

Cumulus sa for 5år siden:

Har 3 nære venner + en søster, som er skikkelig nære. Jeg vet alt om dem og de vet alt om meg. I tillegg har jeg 5-6 litt mer overfladiske venninner, og en kone av mannens kompis, jeg vil kalle venn. Så har vi 2 vennepar sammen, og noen vennepar vi har kjent lenge, men ser sjelden pga barn. Kunne gjerne hatt flere venner, får aldri nok! Jeg er veldig sosial, og kjeder meg lett.

Cumulus sa for 5år siden:

Har du prøvd?