Kaffestuggu sa for siden:
- Kaffestuggu – Where everybody knows your nick:
Kaffestuggu er åpen døgnet rundt for kaffe, vin, te, øl, brus, vann eller bare skravling. Alle, både nye og gamle, er hjertelig velkomne her! Bloggen er helt åpen og kan, som alle åpne blogger, også leses av ikke-FP-medlemmer og Google.
Bloggen tilhører ikke ett bestemt medlem, men drives av moderatorteamet i fellesskap, og den åpnes hver morgen av den første i teamet som føler for det. Kaffestuggu har ofte åpent på kveldstid også, særlig i helgene.
Tiffe
Timar sa for siden:
Happy Tuesday, godtfolk!
Her skal det trenes før jobb og etter jobb tror jeg jammen jeg skal begynne å pakke til ferie! 😃
Millen sa for siden:
Jeg sitter og venter på sykehus igjen....
007 sa for siden:
Trenes før jobb tror jeg aldri vil skje her. Men det skal trenes en god halvtime svømming etter jobb.
Travel dag, men jeg prokastinerer i senga 2 minutter til.
Fersken sa for siden:
Et plutselig møte starter dagen. Jeg har vist om det altså, men det kom litt brått på likevel.
Jeg helt falt av i treningsflyten, det er så mye som skjer hele tiden.
Hondacrv sa for siden:
Lykke til, millen!
Skilpadda sa for siden:
Morgen! Jeg hadde vurdert trening før jobb i dag (jeg orker ikke trening etter jobb, så da er det det eneste alternativet som gjenstår), men det blir visst i morgen i stedet. Kanskje jeg skal ruslegå til jobb i stedet, mens det enda er levelige temperaturer.
Lykke til, millen, håper det går bedre denne gangen!
Toffskij sa for siden:
Trening før jobb, jeg forstår ikke? :skremt: Her går det i soving før jobb. Soving på jobb blir det derimot ikke noe av. :yessir:
Skilpadda sa for siden:
Her også i dag, for å være ærlig.
Blå sa for siden:
Jeg har blitt tvunget tilbake til min egentlige A-menneskestatus de siste to årene, fordi storesøster begynner så tidlig på skolen. Og har faktisk oppdaget at jeg trives med trening før jobb. Og da er det marginalt mindre mennesker på senteret også.
Men i dag skulket jeg morgentrening for en litt roligere morgen hjemme og mer tid på jobb. Det er helt galskap her for tiden. Uansett hvor mye jeg jobber så bare vokser to-do listen min. Det er godt at jeg har store barn og muligheten til å både komme tidlig og gå sent.
Mex sa for siden:
Jeg har helt sklidd ut av mine gode rutiner med yoga om morgenen. Etter den tøffe høsten med dødsfall og sykdom, så har liksom søvn blitt første prioritet. Kanskje jeg burde prøve å komme meg inn i gode rutiner igjen.
ingling sa for siden:
Trening før jobb er egentlig veldig greit, så er man ferdig for dagen, men i praksis får jeg det sjelden til å gå opp tidsmessig. I natt var minsten våken med mareritt og jeg sov elendig, så da var det i hvert fall ikke så aktuelt.
Jeg har en nakke som gjør vondt å bevege, og skuldre og ryggtavle som føles som en stor knute. Lurt å sitte ved pc da. :gal:
ingling sa for siden:
Og :klemme: på Mex. Søvn er lurt.
Blå sa for siden:
Det er helt klart at morgentrening er mye enklere når man har tenåringer og bare kan gå hjemmefra når det passer en selv. Det er faktisk veldig mye som blir enklere når man får tenåringer. :D
Tjorven sa for siden:
Blå: Du og jeg er virkelig veldig flinke til å skrive om hvor stor pris vi setter på å ha fått større barn. :knegg: Mine er jo knapt store sammenlignet med dine, men jeg kjenner noe utrolig på den frihetsfølelsen jeg nå har. Nå som de klarer seg selv i mange timer om gangen.
tink sa for siden:
Goddagen!
Jeg er også superglad for å få store barn, kan jeg si det? Med fare for å måtte spise ordene om 4 og særlig 8 år, så må jeg nå glede meg over at vi har fått et prakteksemplar av en 14-åring i huset. Han er grei og høflig, fikser skolen og går på trening av seg selv, stiller opp som barnevakt og i det hele tatt. :tøff:
6-åringen derimot, søt på sin måte, men dagens meltdown kom fordi hun ikke klarer å vente til mellombror skal ha barneselskap i helga. Hun er strengt tatt ikke en gang invitert...
Timar sa for siden:
Det er godt dere minner oss på at det blir bedre! Jeg opplever det med eldste, men barnehagen krever visst at yngste både leveres og hentes, hver eneste dag.. :cool:
Akkurat nå når det er kaldt og mørkt og glatt og tungt å komme seg ut på kveldstid, så syns jeg det er enklere å trene før jobb og ta igjen jobb på kvelden. Jeg står ikke opp så mye tidligere enn jeg ellers ville gjort.
ingling sa for siden:
Jeg unner dere store og selvstendige barn. :nemlig: For egen del er det såpass langt unna at vi må manøvrere inn egentid og denslags i den aktuelle situasjonen, men det går an det også. Hjemmetrening er fine greier!
Blå sa for siden:
Jeg begynte ikke å trene før den yngste begynte på skolen. Før det klarte jeg simpelthen ikke å finne tid til det.
Tjorven sa for siden:
Henting og levering var jo masse, masse jobb. Det var godt å bare slippe det. Nå føles det som en liten evighet siden det var noe jeg trengte å bruke tid på.
Det er ikke bare superenkelt å ha straks fjortis heller, men det er virkelig helt andre problemstillinger. Det har i det siste vært flere epiosder i nabolaget der guttegjenger hårfint eldre enn snuppa raner andre fjortiser med kniver og skytevåpen(!) . Så i går brukte vi litt tid på å minne "rutinene" hvis man blir ranet - gi fra deg alt de ber om. Vi kan bli eitrande forbanna over at du knuser skjermen på mobiltelefonen, igjen ... men vi kommer ikke til å bli det minste sure hvis du må gi den fra deg i et ran.
Så helt, helt andre problemstillinger, altså.
ingling sa for siden:
Jeg har blitt god på å skvise inn ting. Og så har jeg Aaptiv med et vell av korte men effektive økter. :nemlig:
ingling sa for siden:
Ran, ja. :skremt:
Bluen sa for siden:
Grøss, Tjorven! Her er vi fortsatt i en veldig behagelig mellomfase med barn i en veldig lettvinn alder (10 og 12). De har til og med begynt å ville legge seg selv hvis både mannen og jeg er borte om kvelden, framfor å ha barnevakt. Akkurat det føltes veldig befriende, selv om det er uhyre sjelden at vi begge er borte i jobbsammenheng. (Her var det snakk om at mannen var bortreist og jeg skulle på en jobbmiddag i byen, så jeg kom hjem i 23-tida, altså.)
Blondie sa for siden:
Nuvel. Det er bra med selvstendige barn, det liker jeg veldig godt, det er verre med de selvstendige meningene. Jeg er så lei av å bli utdebattert før første kaffekopp. :mumle:
ingling sa for siden:
Det blir jeg allerede, Blondie. :mumle: Eldste har begynt å ville være aleine mens vi handler, henter lillesøster etc., så det er litt deilig. Men jeg klager i grunnen ikke, vi er to og har fleksible jobber, så vi har det lettere enn mange. Og så har jeg fortsatt en liten seksåring som er superkosete. :elsker:
Tjorven sa for siden:
Jeg har superkosete 11-åring, og lurer på hvor lenge han fortsetter å være så fysisk glad i meg. Han klemmer meg og sitter på fanget mitt hver dag fremdeles. Og klarer helt fint å være hjemme med storesøster hvis jeg og mannen min vil spise middag på fiiin restaurant.
Men jeg tror Bluen har rett. 10-12 er en herlig mellomalder. Vi kjente at det snørte seg til igjen da snuppa begynte på ungdomsskolen. Hun skal ha bursdag snart, og det er ikke snakk om at hun får lov til å ha den festen uten at det er voksne hjemme. Det kunne hun godt hatt for et år siden.
Skilpadda sa for siden:
Vi har både gitt beskjed om både hva man gjør ved ran og hva man gjør om man blir tilbudt å kjøpe dop. (Og beskjed om at han skal snike på banen med god samvittighet hvis han skulle bli frastjålet lommebok/telefon, og at hvis han blir tatt i kontroll, betaler vi gebyret uten problemer. Så ikke det skal bli en bekymring midt oppe i alt annet.)
Tjorven sa for siden:
Tilbud om å kjøpe dop har vi foreløpig ikke dekket, men det må vi nok snart inkludere. Takk for påminnelsen, Skilpadda!
Det ble en skikkelig oppvekker når dette kom så forskrekkelig nærme nå denne uka. Men ... det er tilfellene på Bjørndal som er slått opp i avisene som "svenske tilstander" og akkurat det gjør meg litt sint.
Pøblis sa for siden:
Hjelp - jeg har helt forsømt meg i å fortelle hva pøbelprinsessen skal gjøre i tilfelle ran. :sjokk: Antakelig vet hun det veldig godt, men jeg skal huske på å snakke om det i kveld. Hun er jo blitt byskolebarn i stedet for forstadsskolebarn. før gikk hun en km langs stille villaveier, nå er hun i sentrum (oslo) hver eneste dag.
Skilpadda sa for siden:
Det med ran snakket vi om for ganske lenge siden, for jeg tror at (særlig yngre) barn vil synes det virker veldig alvorlig å gi fra seg telefon eller penger, så vi innprentet at dette skulle han absolutt gjøre, det var ikke et problem.
Det med dopsalg kom jeg på for et par år siden, fordi han var blitt så høy og lett kunne tas for å være eldre enn han er. Jeg blir aldri tilbudt å kjøpe dop selv, men alle menn jeg kjenner, pleier å bli spurt om det f.eks. i Vaterland-området og enkelte steder langs Akerselva. Så jeg syntes det var greit å forberede ham på at det kan komme til å skje, og at det typisk ikke er farlig, han trenger bare å si høflig nei og gå videre.
Divine sa for siden:
Vi har verken snakket om ran eller dop. :sjokk: Det burde vi kanskje gjøre.
Maverick sa for siden:
Ran og dopsalg har vi vært gjennom mange ganger. Altså, rutiner for hvordan forholde seg til slikt. Og vold.
Polyanna sa for siden:
Ran har vi snakket om, men glemt dop. Hva sier man, bortsett fra «nei takk»?
Det var noen ran ved t-banestoppet vårt i høst, så da repeterte vi. Det viser seg at de glemmer ting man har fortalt dem! :sjokk:
Tror alle steder langs t-banelinjene er utsatt. «Reisende» kjeltringer som kommer raskt ut og inn.
Maverick sa for siden:
Man sier bare "nei takk". Og går videre.
celebelen sa for siden:
Mannen skal få ta praten om ran og denslags med Ville, siden han har sagt ja til at hun skal få gå på senteret med en venninne i morgen "bare for å se og sånn". Jeg lot henne reise før jul og handle gaver, men merker at terskelen min er høyere for å dra dit uten et mål.
De (overraskende) få gangene jeg ble tilbudt dop som tenåring i Oslo Sentrum, sa jeg bare nei takk. Det var aldri ubehagelig, dopselgerne er nok ikke interessert i for mye oppmerksomhet. Da er det skumlere hvis det tilbys av bekjente på fest.
Polyanna sa for siden:
Jeg tror dopsalget har endret seg MYE de siste årene. Da jeg jobbet langs Akerselva et par år nylig (nederst) var det mange som det var lett å tenke var udokumenterte innvandrere uten så mange andre alternativer og uten noen særlig forankring/tilhørighet. Jeg følte det var mer utrygt og med mer potensiale for aggresjon.
"Nei takk" og gå videre er jo uansett det eneste man kan gjøre, da.
Maverick sa for siden:
Akkurat nederst ved Akerselva kunne det nok være litt uggent ja, det var en del av dealerne der som kom på kontoret vårt med sterkt uttalte krav om å registrere seg for å få arbeidskontrakt (for å få bankkonto), og ikke nødvendigvis tok avslagene med fatning. Hadde en periode da hvor vi unngikk å være på kontoret alene. Det er en del år siden, dog.
Skilpadda sa for siden:
De dopselgerne som er der nå, tror jeg stort sett er av den ganske lite skumle sorten som slett ikke er interessert i noe bråk, ja. «Nei takk» og gå videre burde være uproblematisk.
Men det er greit å ha blitt forberedt litt, så man ikke blir fullt så sjokkert over at det i det hele tatt skjer, tenker jeg.
Candy Darling sa for siden:
Ja, og ikke minst forklare at man som barn ikke har noe ansvar for å si at det er ulovlig å selge, og true med politi, som kanskje noen jeg kjenner kunne finne på. Ikke nødvendigvis en smart strategi. :iiik:
Skilpadda sa for siden:
Haha, det har jeg ikke kommet på å nevne en gang til mister Ville Ikke Sagt Et Ord Til En Fremmed Utenom Svar På Direkte Spørsmål Noen Gang, Ever. :knegg:
Maverick sa for siden:
"NARKOTIKUM ER FARLIG!" kunne en av minne funnet på å erklære, er jeg redd. :hehehe: