frukt sa for 6år siden:

Hva gjør du for å koble ut og få litt påfyll i hverdagen?
Jeg er på jakt etter inspirasjon for det jeg bruker mest tid på er søvn og mobilen, og det gir meg ikke så mye.

millact sa for 6år siden:

En god kopp kaffe om morgenen. God musikk på vei til jobb. En ettermiddag uten planer, bare være sammen med barna. Gå en tur.

Maverick sa for 6år siden:

Med småbarn er ikke søvn det dummeste.

Hverdagen er stappfull av nettopp hverdag, og jeg tror det er viktigere å fokusere på det som er fint med hverdagen enn å prøve å distrahere seg for mye vekk fra den. Når jeg har tid strikker, syr og/eller tegner jeg, men jeg er opptatt av å ikke gjøre det til så store greier at det føles som nederlag de periodene jeg ikke har tid og/eller ork.

IOA sa for 6år siden:

Å notere ned fem fine opplevelser/tanker som har skjedd den dagen.
Sette vekkerklokka fem minutter tidligere og strekke litt ekstra på kroppen.
Litt dessert på en hverdag.
Sette på alarmen på mobilen på et minutt og stå rolig med øynene lukket og tømme hodet for tanker.
Drikke morgenkaffe hjemme.
Fyre i peisen.

frukt sa for 6år siden:

Jeg er ikke noe flink til å være sammen med barna. Det føles som et nederlag. :sukk:

Schnuppa sa for 6år siden:

Jeg har lært meg å se på alle smutthullene og gjøre det beste ut av de. Vi har som de fleste en super hektisk hverdag hvor vi begge jobber fulltid og gjerne litt mer enn det også, vi har tre barn som alle har krevende fritidsaktiviteter/treninger som innebærer mye utstyr og deltagelse fra oss. Alle tre trener nesten hver dag og må kjøres til og fra, de fleste helgene går også med til barnas aktiviteter. Har derfor lært at mest mulig deltagelse og engasjement gjør at dette også er gøy og fint i stedet for slitsomt og tidskrevende.
Er en reser til å få til egentrening inne i mellom alt annet - gjerne mens barna trener, sene kveldsturer med hunden i nydelig natur og med hodelykt, sommer som vinter, hjemme eller på hytta. Jeg elsker å gå langrenn så det gir meg masse masse masse enten det er 3 ganger hastende rundt i lysløypen på kvelden mens barna trener, eller det er fine turer sammen med barna i helgen på hytta.
Det siste hastende kveldsbadet før solen går ned på hytta om sommeren.
De fine minuttene med kvalitetssamtale med mannen når vi får til det.
Nydelige soloppganger eller solnedganger. Jeg er til det kjedsommelige en litt mase-mamma når vi er på tur: "Åh dere, se på den nydelige utsikten/blomsten/vannet/grønnfargen til treet/solen etc etc." Prøver å gjøre barna oppmerksomme på å være takknemlig og tilstedeværende i vakker natur, og det gjør noe med meg også. Det er så herlig når de selv takker for en fin tur etter at vi har vært ute. Jeg prøver i det hele tatt å være veldig bevisst vakre øyeblikk i hverdagen og fylle opp hodet med det i stedet for alt hverdagstresset som jeg kjenner nok på.
Tror nok stikkordene mine er natur, familie og trening.

My sa for 6år siden:

Jeg ble mye bedre til å være sammen med barna da de ble større. Før ble jeg sliten av dem, og følte at jeg måtte ha en pause fra dem. Nå gir det meg energi å være med dem.

oslo78 sa for 6år siden:

Gode middager, sjokolade, yoga, gåturer med venninner, leksetid med barna, kosing i sofaen med barna, lesing og gode serier.

millact sa for 6år siden:

Enig i det! Det er fint med store barn. I ettermiddag har jeg hjulpet yngste med en lekse og drukket te med tenåringen og pratet litt. Normalt skulle de begge på trening, men en droppet pga forkjølelse og den andre har skadet armen.

My sa for 6år siden:

Da ungene var mindre ga det meg påfyll å få litt tid vekk fra dem. Bare være helt for meg selv.

Mjau sa for 6år siden:

Ja, Frukt.
Veldig enig med de andre her som sier at det er annerledes med små barn enn store. Minsten her er fem. Kan bli rimelig sliten av en dag med han selv når vi ikke gjør noe spesielt. Det er nesten lettere om vi faktisk finner på en konkret ute-av-huset-aktivitet enn om vi er hjemme. Men med eldste er det deilig å gå på café, rusle en tur, gå på biblioteket, eller bare sløve hjemme.hun er straks ni.
Frem til denne endringen skjer tror jeg vi som lett blir slitne har best av avslapning. Sove når man kan, høre på fin musikk, lese en bok, se en film, eller som Mave som tegner, syr og strikker. Ting man kan sulle med hjemme mens barna driver med sitt, eller sover. Lavterskel er ordet.
Du liker yoga gjør du ikke? Hva med å praktisere det hjemme? Kjøpe en fin matte, tenne noen lys og drive med det av og til når de har lagt seg? Eller mens de er på skolen?

P.K. sa for 6år siden:

Jeg tror mange har altfor store forventninger til seg selv og dette med kvalitetstid med barna. Forsøk involvere dem i det du gjør som f.eks. matlaging. Kan bli mange fine stunder av det. Vi tuller og tøyser mye mens vi lager mat, og det er blitt slik at vi trekker til kjøkkenet når vi hører andre er der.

For neg selv gir bøker fine pusterom, og jeg har alltid en papir-, lyd-, eller ebok tilgjengelig. Har jeg 5 minutter ledig så er det frem med den.

Retz sa for 6år siden:

Jeg løper, går mye på tur, hører på lydbøker og strikker. Løpinga gir meg faktisk den beste mentale avslappinga, det spiller ingen rolle om jeg løper i skogen med hunden eller peser intervaller på mølla med volumet på fullt i ørepluggene.

Så er det disse små lykkestundene jeg både gleder meg til og nyter i øyeblikket. En kopp frukt-te eller en kopp med virkelig god kaffe, en ristet brødskive med romanosalat, brie, rødløk og honning, en tur med venninne, tidlige morgener på hytta med kaffe i yndlingskoppen og P1 på radio. Jeg ser på gatekunsten på veggene mine og smiler både av motivene og kunstnernes personlighet. Ofte tenker jeg på hvor heldig jeg har vært med menneskene i livet mitt. Både se selvvalgte og familien min. Det beste påfyllet for tida står en liten, skjønn baby på tre måneder for, et nytt lite vidunder til mormor. :takker:

Syrinx sa for 6år siden:

Jeg har funnet ut at jeg får mye positiv energi av å gjøre frivillig arbeid som gir mening for meg. Gjøre noe helt annet enn i hverdagen.
For tiden er det HEF og Røde Kors jeg bruker tid på, henholdsvis med styre/konfirmasjonsarbeid og som visitor i fengselet.

løve70 sa for 6år siden:

Jeg løper også ;) Samt trener på andre måter (yoga, pilates, styrke). Det er helt klart trening som gir meg mest. Ellers leser jeg/hører på lydbok, går tur med hunden, strikker og ser på tv-serier. Bruker også mye tid sammen med tenåringen - kjører og hjelper til i stallen. Det gir meg også mye.

Floksa sa for 6år siden:

Lydbøker. Og kunnskap. Jeg får energi av å lære nye ting.

Blå sa for 6år siden:

Det går jo veldig i livsfaser. Da jeg hadde så små barn verken trente jeg eller gjorde annet frivillig arbeid enn det som fulgte av nettopp å ha skolebarn.

Så vidt jeg husker var den viktigste lille pausen at når jentene hadde sovnet og det grøvste av husarbeid var gjort så dalte jeg ned i sofaen med en kopp te (eller et glass vin. :sparke:) og så en episode av en tv serie.

Tjorven sa for 6år siden:

Jeg er a-menneske, og jeg står opp ekstra tidlig slik at jeg får en time hjemme før noen andre begynner å bevege på seg. I løpet av denne timen så lager jeg meg god kaffe, skikkelig frokost og så leser jeg avisa. Ikke bare titter, men leser mange artikler. Denne rolige alenetiden er gull for meg. Og så forsvinner jeg ut døra idet alle de morgengretne familiemedlemmene står opp. Jeg takler ikke så sure folk om morgenen.

På ettermiddagene så er det "fritid" å sitte i sofaen, strikke og se på serier sammen med mannen min. Hvis jeg surfer på mobilen, så føler jeg at jeg kaster bort tid. Men jeg gjør det visst en del allikevel. :sparke:

Polyanna sa for 6år siden:

For meg gir en-til-en-tid med barna veldig mye påfyll. Enda mer da de var små og samværet mellom dem var mye mer intenst.

Det beste med hunden har vært at vi har kunnet ruslet små turer på ettermiddagen, jeg og ett av barna, og småpratet om løst og fast. 20-30 minutter bare, men det føles som nektar for sjelen.

Kan du være litt taktisk og avtale besøke-noen-etter-skolen for ett av barna en gang i blant, sånn at du får litt tid med bare ett barn?

Polyanna sa for 6år siden:

Å, jeg hadde sånne ambisjoner om kvalitetshverdagstid med barna på kjøkkenet, og det gikk så utrolig åt skogen. Når man aldri kunne lage noe med 3 egg i fordi HAN FIKK KNEKKE TO EGG OG JEG BARE ETT!!!!! :hylgrine: for HVER MINSTE TING så var det ikke mye kos eller kvalitet over det. :mumle:

Jeg er glad for å ha en tett flokk, altså, men noen ting mister man virkelig i flokk-dragsuget.

Elise sa for 6år siden:

Sjokolade. :nemlig:

Ikke tenk at du skal ta til deg alle elementene som dukker opp i denne tråden nå da. :humre:

Magica sa for 6år siden:

Jeg har jo både små barn og ungdommer så det er litt ymse som skal følges opp, så jeg føler hverdagen består av en del MÅ ting og en del VIL ting. MÅ-tingene gjør jeg ofte rundt barna, og de hjelper til innimellom. Det gir ikke akkurat mye påfyll å: vaske klær, rydde hus, gå med søpla, handle mat, lage mat, tømme oppvaskmaskin osv.

Det som jeg gjør i hverdagen som jeg velger selv: Leser bøker og magasiner, ser tv-serier, strikker og hekler, går på ski/tur/trening, treffer venner på klubb og strikke kafe, går på møter i hagelaget (hobby).

Den der snart-5-åringen setter jeg av og til å tegne/lage brev til slektninger som bor langt unna, det er kjekt. Vi drar også på biblioteket sammen, det er hyggelig syns jeg.

My sa for 6år siden:

Den desidert beste kvalitetstiden jeg hadde med barna i hverdagen da de var yngre (og delvis fortsatt også) var høytlesning på senga. Vel å merke etter at vi var ferdige med stadiet med billedbøker og å lese om muldvarpen med bæsj på hodet og Bukkene Bruse i badeland om igjen 100 ganger, og kunne begynne på lange kapittelbøker. Jeg har alltid vært glad i å lese, og elsket å lese som barn, og som voksen har jeg også hatt stor interesse for barne- og ungdomslitteratur. Jeg har lest store gamle "obligatoriske" klassikere, gjenopplevd bøker jeg selv elsket som barn (og oppdaget at noen har tapt seg en del :knegg: mens andre har holdt seg overraskende bra), og utforsket nyere litteratur sammen med ungene. Men mye av grunnen til at jeg har opplevd det som så givende er jo at ungene også har likt å bli lest for. Det hadde ikke vært kvalitetstid hvis ungene bare var urolige og ukonsentrerte, og ikke hadde tålmodighet til å høre på. Unger er forskjellige, og det blir ikke alltid slik man hadde sett det for seg før man fikk dem. Men på det området har det vært full klaff hos oss.

Hva man opplever som kvalitetstid med barna må man bare finne ut av selv, ut fra hva man er interessert i og hva man slapper av med, og hva ungene liker. Ikke hva man føler at man burde like, fordi "alle andre" tydeligvis liker det. Har hørt mamma snakke om det mange ganger også, fra min barndom, hvordan det liksom var obligatorisk å kose seg med pepperkakebaking med ungene før jul, noe hun aldri kunne fordra. Fordi hun selv ikke likte sølet som fulgte med, og fordi "noen" :flau: ikke tålte at pepperkaken mistet bittelitt fasongen i overgangen fra bord til brett, og fikk fullstendig nedsmelting hvis det ikke ble perfekt. Så det er jeg ganske stolt over at vi får til, og faktisk koser oss litt med hos oss, og at ungene mine driter i om bukken får en fot som er litt skeiv. :stolt: Mamma koste seg også mye mer med å lese for oss, synge sammen, eller lære oss å strikke og annet håndarbeid. Om man ikke liker å gå tur i marka eller på ski med små unger, og synes det bare er styr, så er det også helt greit, selv om det ser ut som om alle andre har fantastiske turer sammen støtt og stadig der alle er glade. Greit at man gjør en hel del ting fordi man synes at man bør, og fordi det er bra og lurt og alt det, selv om man ikke synes det er toppen. Men man bør i tillegg finne de tingene som man faktisk gjør fordi man har lyst, og prioritere det innimellom.

Også er det greit å ha i bakhodet at man ikke MÅ være sammen med og aktivisere barna hele tiden. De har godt av å ikke få foreldrenes oppmerksomhet hele tiden, og de har godt av å finne på ting selv. De skal ha sin egen verden også. Hva vår samvittighet forteller oss samsvarer ikke alltid med hva som virkelig er nødvendig. Slik som min mor (igjen) sin stadig tilbakevendende dårlige samvittighet over at vi barna (særlig jeg, som var i midten) fikk så lite alenetid med foreldrene. Var det hennes behov eller mitt? Dette er nemlig ikke noe jeg kan huske at jeg savnet i det hele tatt. Jeg husker det rett og slett som litt kjedelig de gangene jeg var alene med foreldrene mine.

tink sa for 6år siden:

Skal vi se. Jeg hører på podcast når jeg reiser til jobb, etter tips fra Skilpadda har jeg blitt hektet på spøkelseshistoriene til Magnus Archives. Det er deilig hverdagsflukt! Før jeg fikk smarttelefon hadde jeg støtt med meg ei bok, det kan jeg fortsatt finne på å ha. I perioder har jeg brukt mye tid på å vente på barn som er på fritidsaktivitet, den tiden bruker enkelte på å trene, jeg kan fordype meg i strikketøy eller en bok - eller ha lov til å sløve med mobilen mens jeg venter.

I går kveld fikk jeg klemt inn ca 10 minutter felles puslespilltid med 6-åringen. 100 brikker er akkurat passelig vanskelig. Det var etter noen timer med gjensidig sløving foran skjerm altså.

Timar sa for 6år siden:

Gjøre de tingene med barna som jeg liker å gjøre, det tror jeg er essensielt. Så her var det blitt færre "barnearrangement" tjåka fullt av folk og hylende barn, færre hobbyprosjekter jeg bare vil ha unnagjort, ikke så mye felles matlaging før eldste nå begynner å bli litt mer selvgående, men desto flere turer ut i marka, på sykkel eller til fots eller til nærmeste badevann. Det er også mange lavterskelturer ut i gata med kaffekoppen i hånda med lek og sykling for barna og skravling for de voksne.

For min egen del prøver jeg å heller sette på en lydbok enn å fikle enda mer på mobilen når jeg trenger avkobling. Ofte spiller jeg riktignok mobilspill i tillegg, men det får være greit. Å komme meg ut en liten tur i naturen gjør også underverker for hodet.

Trening er for meg mer burde, og slitsomt, og selv om jeg får alenetid når jeg trener så trenger jeg mer alenetid etter trening for å komme i water igjen.

frukt sa for 6år siden:

Neida, det skal jeg ihvertfall ikke. :knegg: Men jeg ser at jeg kan definitivt bli bedre på å sette pris på de små tingene, som en god kopp te. Det har jeg helt glemt. Er blitt altfor opptatt med å gruble eller å distrahere meg selv fra grubling.

frukt sa for 6år siden:

Det kan fort bli sånn, ja.
Men å lage mat med en av gangen går jo an.

Trixie sa for 6år siden:

For meg er det trening, tid med venner og kjæreste, og å sige ned i sofaen uten å ha dårlig samvittighet, gjerne med en tv-serie, et magasin eller telefonen.

Med barna har det vært 1-1 tid, kanskje du kan få til det med barnepass? Å være med de på aktivitetene deres, kafeturer, av og til lage mat sammen. Med minstemann er det når han kryper ned under teppet på sofaen om kvelden. Bilprat er en fin ting når vi skal noe.

Ine sa for 6år siden:

Først og fremst legge meg tidlig nok til at jeg ikke er veldig trøtt hele dagen.

Floksa sa for 6år siden:

Og for noen er det provoserende. :knegg: for det høres jo villt ut å skulle lære noe nytt i den hverdagen jeg har. Men for meg funker det som balsam. Det smører hjernen og får meg til å slappe av.
Men jeg må like det. Vis jeg MÅ lære meg noe jeg strever med, tapper det enormt med energi.

frukt sa for 6år siden:

Jeg skjønner det, jeg, og liker også å lære nye ting. :ja:

frukt sa for 6år siden:

Der har jeg en jobb å gjøre. :lakenskrekk:

Høst sa for 6år siden:

Dette tror jeg kanskje er noe av det viktigste - livet (med jobb/studie, familie/barn, forpliktelser) består aller mest av MÅ-ting, som gjøres fordi, vel, fordi man må gjøre de, ikke fordi de gjør oss glade eller er noe vi har fryktelig lyst til osv. Klarer man å finne glede i de likevel, eller dersom man tilfeldigvis elsker husvask eller matlaging, så er jo det glimrende, men for de aller fleste er det nok slik at ting føles som plikter heller enn gleder. Og det er livet. Sånn er det bare. Man står opp om morgenen, stresser for å komme av gårde, jobber hele dagen, stresser hjem, middagslaging, forpliktelser og samvær med familie når man er litt sliten og lei....Det er livet. :) Noen dager er lysere, andre mørkere. Og oppi alt dette, må man selv klare å finne disse små oasene av glede og lys, som gir litt energipåfyll. Hva det er vil jo alltid være individuelt. For meg er det nå en kopp kakao i sofaen om kvelden. Før, når jeg hadde færre barn og bodde i byen, var det treningssenteret.

Det er/kan være kjempeslitsomt å ha unger. Jeg har ei på 3, en på 8 og ei på 16. Det er noe HELE tiden! Innimellom følger jeg at jeg eksisterer kun i kraft av å være til nytte for noen. Det er dager hvor jeg legger meg og ikke klarer å huske om jeg har pustet skikkelig noen gang i løpet av dagen. Det er livet slik det er nå. For 5 år siden var det helt annerledes, om 5 år vil det være helt annerledes. I mellomtiden må jeg ha en "go with the flow" holdning, ta ting på sparket innimellom, leve med at jeg ikke får til alt så godt som jeg skulle ønske (greit er ofte godt nok!), og prøve å finne rom til de små lysglimtene.

Dette må du ta tak i. Søvn, og mangel på dette, har enorm betydning for hvordan man takler ting om dagene - i hvert fall for meg. Sett alarm på telefonen til ett gitt klokkeslett om kvelden. Gå og legg deg da, uansett hva du tenker du "burde gjort" av husarbeid eller lignende. Ikke drikk koffein. Stå opp på samme tid hver morgen, prøv å unngå for mye endringer i helgene i sovetidspunktene. Jeg tror søvn betyr mye mer enn hva man kanskje tror for både helsa og humøret.

apan sa for 6år siden:

Jeg er også her. Jeg har barn på 3,8 og 13 år, og det er et evig race, rett og slett.
Jeg liker jobben godt og selv om det er travelt og jeg ofte jobber om kvelden også, gir det påfyll, stort sett.
Ellers er jeg kjempeglad de morgenene jeg rekker å drikke kaffe og spise alene ved frokostbordet. Det hender det går om minstemann sover til nærmere 7.
Vi har mange fine turer med barna, og det synes jeg gir påfyll. Det gir ikke påfyll å bygge togbane eller leke med dinosaurer, men en god samtale med en av barna, en fin tv-kveld med eldste, en kosestund med yngste; det liker jeg.
Når jeg får til trening, er det god påfyll, men det er logistikkmessig ikke alltid lett. Så liker jeg å gå ut med venner, og prøver få til det en gang i måneden i alle fall.

Jeg synes også det gir påfyll at vi greier å få til ordentlige helgefrokoster nesten hver eneste lørdag og søndag, med ekstra god mat og god tid.

Høst sa for 6år siden:

Ja, helt enig - helgene med lange frokoster (lange er relativt altså, men lengre enn hverdagenen) og "ordentlige" middager. I hverdagene er det enklere. :)

Matilda sa for 6år siden:

Oh yes. :gal:

Vår flokk krangler helt vanvittig mye. Delvis min feil, jeg har jobba litt for mye et halvt års tid og har hatt lite overskudd igjen til ungene, så jeg har ikke gjort noe særlig mer med dem i høst enn å opprette en egen spillekonto og snike meg inn i Minecraft-verdenen deres en gang eller tre. (Men det elska de, da.) Ellers er det vi har gjort sammen å se film og gjøre lekser, handle og rydde. Lite «kvalitetstid» i det store og hele.

Helga som var er dermed den beste vi har hatt på lenge - jeg tok med én unge og bakte, og de andre to fikk ikke være med. Mannen tok med én unge på ski, og de andre to fikk ikke være med. Eldstemann skal få gå en kveldstur med Pokemon Go eller noe sånt med en av oss seinere - han fikk ikke noen egen aktivitet forrige helg. Han murra litt over å ikke få snurre kanelsnurrer, men han fikk jo spise dem. Alle delte på å legge sammen et fjell av tøy (og jeg mener fjell, jeg tenker det var ti store kurver med topp). Litt tid hver for seg og et felles prosjekt, så blei alle i bedre humør.

Vi skal prøve å fortsette å dele oss opp nå og da, spille mer kort og brettspill istedet for skjermtid og fortsette med å servere smoothie eller kakao til leksene, og ellers skal de få gjøre mer husarbeid. Det får være kvalitetstid nok!

Jeg fyller på med aleinetid etter at ungene er i seng - mest strikking og yoga, snart frøsådd og pjusking med planter - men det blir ikke nødvendigvis tid til det hver kveld. Det er mest hverdag, så jeg prøver å trøkke inn litt kos der jeg kan og glede meg til det. Kaffe og sjokoladebit etter middag, for eksempel.

Ine sa for 6år siden:

Jeg får forresten mye påfyll i hverdagen som følge av å deaktivere sosiale medier innimellom.

Matilda sa for 6år siden:

Det og. Står på lista over ting som skal gjøres. Skal bare... :sparke:

Ine sa for 6år siden:

Just do it!

Maverick sa for 6år siden:

Jeg FÅR påfyll av sosiale medier. #ekstrovertmedlitetid

apan sa for 6år siden:

Tenkte på dette i dag da treåringen og åtteåringen kranglet om hvem som skulle røre i vaffelrøra :gaah: . Jeg lot treåringen få gjøre det. Tross alt har hun på åtte gjort det veldig mange ganger før, og det er ikke så ofte yngstemann har vært med. Da ble hun på 8 sur. Sånn går nå dagan. Bare idyll.

Cumulus sa for 6år siden:

Frisk luft og ferskpresset appelsinjuice. ☺️

Charlie sa for 6år siden:

Med små barn var søvn og alenetid viktig. Hendte jeg la meg samtidig med ungene i 7-8-tida, leste litt og la meg til å sove. Trengte det virkelig, en periode, og var bra for den påfølgende dagen. Var også bra for oss å invitere venner av barna hjem til oss etter bhg/ skole, på (enkel) middag og lek, kveldsmat og henting ikke så lenge før leggetid. Da ble det noen faste vi gjorde det med, og barnet ble bedt tilbake. To goder: barnet var aktivisert med en venn hjemme hos oss, og ble av og til bedt bort, så man hadde etpar timer fri. Vinnvinn for alle. Da de ble litt større, var det digg å gå på kino. Trengte ikke se filmen, bare lukke øynene litt. Bare pass for snorking på 3D- film med briller... :knegg:

Ut over det, er det deilig å gå tur, trenger ikke være langt (bort) og å være med venner. Ikke så ofte, men betydningsfullt. Har også noen frivillige organisasjoner jeg er med i for eget påfyll. Bla Odd Fellow, som er pustehull i hverdagen.

Kiwi sa for 6år siden:

Samme her. Likte og liker fortsatt tid alene på trening, på kaffebar og lese dagens aviser. Får også påfyll ved å høre lydbøker eller podcast i bilen på vei til jobb.
Sammen med barna pleide jeg å lese for dem om kvelden i sengen.