Kjenner jeg gruffer litt når de får oppgaver som ikke står i boka.
"Hege har i dag 6180 kr på en bankkonto som gir 6% rente per år"
Og så kommer en masse oppgaver som går på grafer (sett inn i geobra) og utregning av vekstformler for prosent (6180 x 1,06^x ) for 2 år og 6 år. Og negativ vekstfaktor (Hvor mange penger satte hun inn for 2 år siden).
Og så kommer:
"Hvor mange prosent har kontoen økt med i gjennomsnitt per måned?"
Noen som har tips? Jeg tenkte at det betyr at man skal se hvor mye kontoen har økt med etter feks 1 år og dele på 12, og se hvilken økning det er på. Men dette tallet vil jo variere om det er 2 år, 6 år eller 12 år? :confused:
Tusen takk, apan! :D (men litt flisespikking fra min side: Burde ikke spørsmålet ha vært: Vis hva som er den månedlige vekstfaktoren? For dette er jo strengt tatt ikke et gjennomsnitt?)
PS! Datteren min har Sinus - hun spør om du har noen mattebøker å anbefale? (Jeg også synes den er dårlige på forklaringer. Det har vært flere ganger de spør om ting som ikke er vist i boken før flere kapittel senere)
Jo. Det er et gjennomsnitt. Fordi man da forutsetter at økningen er lik hver måned. Man kunne sett for seg at den ikke var lik hver måned, men likevel ble 6% på ett år.
Jeg har selv undervist etter Sigma, det er Gyldendal sin. Den er egentlig ikke så god på forklaringer heller. Dog tror jeg akkurat dette er vist der.
Jeg har ikke vært involvert i fagbokdiskusjoner i matematikk på noen år, så jeg er ikke helt oppdatert, men om hun kan få sett på Aschehougs, kan det være verdt det.
Jeg ser du har quotet meg på 0,5%. Jeg var litt unøyaktig der, og ville nok svart 0,49%. Desimalene får litt å si i disse utregningene. Vet ikke hva fasiten sier.
Det er jeg helt sikker på - jeg har kjøpt bøker til meg selv for samme sum i år :) Må bare ha litt mer matteklaging: Selv tar jeg økonomi (regnskap, budsjett) i år, og jeg blir så frustrert. Som ingeniør er jeg vant til at tallene er fasiten etter en lang diskusjon. Her i denne økonomien, er tallene utgangspunktet for diskusjon. (Har i det minste fått bedre forståelse for hvorfor kommunikasjonen mellom ingeniører og økonomer kan krasje)
Haha, him, det jeg pleier å si om hvorfor matematikere hater økonomi er at økonomi ved første øyekast ser ut som matematikk, men så er det faktisk bare gjettverk og psykologi. (Som ikke er det samme, for all del.)
Ikke matematiekren som sa 4,0 altså? JEg kan huske feil, men jeg vet det var markedsføreren pga 5 pga synergi, og at 3 var nåverdi, og at regnskapsføreren (som jeg altspå selv er) spurte hvilket svar vil du ha. Og NOEN sa 4,0 i alle fall og jeg mener en matematiker og muligens og statistiker var inni der en plass.
Men jeg er ikke matematisker og skjønner ikke parantesen :)
Tjanei, jeg betviler ikke at historien ble presentert slik. Det er vel en utbredt oppfatning både at
matematikere er mer opptatt av presisjon enn de fleste andre (riktig)
og at
4,0 er et mer «korrekt» svar på regnestykket enn 4 (feil).
«One out of two ain't bad», ikke verst for en siv.øk. (Prejudiced? Moi? :D)
Bedre sånn?
2 + 2 = 5 for store verdier av 2.
I noticed that mathematicians frequently had a characteristic sense of humor. (...) they tended to interpret statements literally (...)
(John Allen Paulos: Humor and mathematics)
det er store verdier av 2 som vipper meg.... forlengst innsett at jeg ikke egner meg som matematiker, men fungerer helt fint som regnskapsfører... Så, 1 av 2 er vel godt nok for meg ;)
2,4 er et eksempel på en stor verdi av 2. :jupp: Hvis du skal skrive 2,4 med bare ett gjeldende siffer (altså: du runder av til nærmeste heltall), så blir det 2. Men 2,4 + 2,4 = 4,8, som skrives 5 med bare ett gjeldende siffer.
Ville bare si at hun (og jeg) er veldig fornøyd med boken. De har hatt en prøve og en innlevering (derivasjon) og den boken er mye bedre! :riktig: Meget bra karakter på begge, også. Takk igjen!
