Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Jeg skal innrømme at jeg ikke har lest den veldig nøye, og har egentlig bare fått med meg overskriftene (matte må bety ENDA MER :himle: ) også har jeg lest Viestad sin kommentar om å gjøre mat og helse mindre viktig.
Dette er for å løfte gutta, og jeg bare hæ?
At skolen har et kjønnsproblem er klart:
Er løsningen å vekte fag gutter tradisjonelt er bedre i, og fag jentene tradisjonelt er bedre i ulikt? Er det likestilling? Burde det ikke heller være et mål å legge opp undervisningen slik at begge fagene ble interessante for ALLE barna? Sementerer ikke dette oppfatninger om hva gutter og jenter er gode i, og gjør det enda vanskeligere å bryte normen?
På vår skole, og mange andre, har matte allerede et massivt fortrinn. Matte er det eneste faget skolen vår tilbyr elitegrupper i, det eneste faget de har satt inn privat leksehjelp i og er det faget de har flest timer i. Jeg kan skjønne at for en elev som er god i matte, og for øvelsens skyld skrekkelig dårlig i alt annet (selv om vi vet at det som regel ikke er tilfelle) så kan det muligens være ultrabittert at eleven som skårer skyhøyt i mat og helse får samme mulighet som vedkommende videre.
I dag så er alle fag vektet 6,7. Fag som er delt opp i muntlig og skriftlig, får dermed til sammen høyere vekting: 20 i norsk (muntlig, skriftlig, sidemål), og 13.3 i engelske (muntlig, skriftlig). Forslaget er som følger (s212, tabell 14.2):
Engelsk ned til 8,8
Kunst & håndverk ned til 5,8
Gym opp til 8,9
Matte opp til 12,5
Mat og helse og musikk ned til 3,3
Naturfag opp til 9,9
Norsk (samlet) ned til 15,8
KRLE ned til 6,1
Samfunnsfag opp til 9,9
Fremmedspråk/fordypning m.m. opp til 8,8
Valgfag ned til 4,4
Jeg syns Viestad har et godt poeng: mye av dagens helseproblematikk (og dermed også økonomi) bunner i livstilssykdommer knyttet til lite kunnskap om mat.
Om man gjør om dette til et valgfag (som er et av forslagene) vil mange av de elevene som allerede er dårlig i dette velge det bort, og dermed få et enda dårligere utgangspunkt. Problemet med mat og helse (og alle andre praktiske fag) er at det lite attraktivt fordi det ikke legges ned midler i det. Det er ikke gøy å måtte bake i teorien fordi man ikke har råd til ingredienser. Det er ikke gøy å ha i oppgave å være kreativ i fargevalg i kunst og håndverk når det i praksis er to nøster å velge mellom. Det er ikke gøy å få besøke sløydrommet bare når det er "gammeldags skole" fordi skolen ikke har råd til plank ellers.
Og at fagene slås ihjel med teori, ref. brødbakeoppgaven som det ble skrevet om i avisene i fjor.
Sønnen min, har i likhet med andre skoler i Oslo fått ha en uke på Viestad matsenter på Geitmyra. Det er den uken ALLE elevene, uten unntak, og helt uavhengig av kjønn har elsket. Fordi faget har blitt tatt på alvor, de har fått lære på en måte som fremmer interesse av folk som kan faget sitt.
Et annet forslag er å erstatte mat og helse med koding (som gutter generelt er bedre i). Jeg er helt for koding i skolen, men ikke som erstatning for mat og helse.
Jeg syns dette høres ut som å starte i helt feil ende, og veldig gammeldags.
Jeg blir matt ... Alle fag må satses skikkelig på, gjøres relevante og interessante så vil forskjellene begynne å utjevnes. Så må den norske skolen satses på snart. Læreren må få være lærer, det må være nok lærere og de må betales skikkelig. Så må vi i mye større grad få til tverrfaglig samarbeid også på skolen. Psykososialt miljø er alfa og omega for læring, dette vet vi, men det er allikevel et område det satses, mildest talt, ujevnt på.
Det finnes en million måter å gjøre dette på, men å bedrive denne formen for utjevning er jo bare å brekke tærne på noen for at de andre skal ha sjans til å holde følge. >
Utvalget er delt i spørsmålet om fleksibel skolestart. Dette er en av mine kampsaker. Det finnes et system i dag som gjør det mulig både å starte tidligere på skolen (gitt at du er født i januar, februar eller mars) og å få utsatt skolestart. Men det gjøres i svært liten grad. Venner jeg har i Tyskland sier at dette fungerer langt bedre der. Det er sosialt akseptert og relativt vanlig å både starte tidligere og å vente med skolestart. Det hadde vært interessant å se hvordan et slikt system hadde fungert i Norge.
Her er jeg nok ganske farget av å ha hatt en datter som fikk innvilget tidlig skolestart, men så gjorde vi det ikke allikevel fordi vi fikk så mange negative reaksjoner. Den dag i dag tror jeg det hadde vært et gode for henne; særlig sosialt. Samtidig som jeg ser at klassen til sønnen min har altfor mange gutter i klassen som på ingen måte var skoleklare da de begynte der som 5-åringer (nesten alle gutta i klassen er født oktober - desember). Mange av dem hadde hatt det veldig mye bedre om de hadde ventet et år, for de er fine unger.
Trolig hadde det hatt en noe snedig kjønnseffekt med at aldersforskjellen ville blitt skjev slik at klassen bestod av gutter som i gjennomsnitt var en god del eldre enn jentene. Men ville det vært så feil?
Flere steder i USA er skolestart fleksiblelt, og elevene deles inn i om de er født før eller etter september. Jeg har en venninne med en sønn som er like gammel som Hiawata, født i oktober. Han startet i klassetrinnet for det året han var født, men sluttet og venter et år. Det er helt uproblematisk. Jeg tror også de har en normalfordeling av gutter og jenter. Jeg skal høre med henne.
I områder med mange elever hadde det vært en reell mulighet å ha skolestart to ganger i året slik at spredningen i alder ble mindre, men det er jo slett ikke alle steder i landet hvor det hadde vært noen farbar løsning. Men hvorfor ikke gjøre det der det er en mulighet?
Det med fleksibel skolestart har kanskje ikke størst effekt i 1. klasse, men senere på ungdomsskole og vgs.
Vet ei jente som begynte ett år tidligere, og det var ikke positivt å gå med eldre i klassen når de ble eldre. Hvis jenter skal gå i klasse med mange eldre gutter når de er i tenårene, er det klart det vil ha effekter både på det sosiale og faglige miljøet. Men da taper antakelig jentene, så da er det greit.
Synes det er en veldig defaitistisk innfallsvinkel, og etter min mening er problemet den norske kulturen hvor alt for mye er kjønnet. En del av det som er kjønnet, er at jenter og gutter oppdras ulikt. Gutter oppdras ikke i den norske kulturen til å lykkes på skolen, men i skogen. Jentene oppdras til å være rolige, høre etter, gjøre det de får beskjed om. Gutter oppdras til "GUTTER ER GUTTER ! :knegg: " for å si det grovt og generaliserende. Da sliter'u jo på skolen, ass.
Samtidig ser jeg at man konsentrerer seg om hva man kan forandre i skolen. Dermed vil man bare flikke på det og håpe det går over.
NOU-en har utrolig mange gode forslag og noen som bør diskuteres, men å trekke ut litt av det og slakte hele greia som jeg ser mange gjør, er litt tullete. (Jeg tenker på i media nå, ikke denne diskusjonen.) Noen av forslagene må ses i sammenheng med hverandre og ikke enkeltstående. Når det er sagt, så er ikke dette utvalget heller ufeilbarlige og alle NOU-er går ut på høring før det lages politikk av forslagene. Så forslag som er åpenbart urimelige eller på andre måter ubrukelige vil helt klart bli luket vekk lenger før de legges frem for Stortinget.
Det med vekting av karakterene for eksempel er ett av forslagene som bør diskuteres. Slik det er i dag får språkfag ekstremt mye plass og selv om alle kan være enige i at det er viktig å kunne uttrykke seg tydelig skriftlig er det ingen tvil om at språk tar stor plass og for den som flinkere i andre fagområder kan språkkarakterene bli en hemsko. (All den sutringen over én mattekarakter for eksempel blir jo helt tullete når en stakkar som vil inn på ingeniørskolen i verste fall har seks norsk-karakterer på vitnemålet som kan trekke ned snittet og hindre at den som er god i matte får brukt det til noe fornuftig.)
Fleksibel skolestart er også en av mine kjepphester. Jeg skulle inderlig ønske at det å ha tre årskull i samme klasse ble normalt og så aldeles vanlig at ingen løftet et øyebryn av å høre om det. Ikke bare ville det ta hvert enkelt barn på alvor og se deres behov, men det å legge til rette for tilpasset opplæring ville bli mye enklere når spredningen i klassen ikke lenger var inntil tilsvarende fem årskull, som den kan være, men var blitt redusert "bare" tre.
Viktig innspill. Og jeg er enig med Viestad når det gjelder mat- og helsefaget. Hvorfor ikke heller se på hvordan undervisningen foregår, og ikke separere fagene slik?
Jeg spør fordi jeg lurer. Jeg har en sønn som elsker norsk skole (og hatet Geitmyra :blunke: ). Men jeg er også av de som har protestert høylydt på foreldremøter når andre gutteforeldre starter med «gutter er gutter»-argumentasjon, for jeg synes rett og slett ikke det er greit med unger som løper oppover veggene uansett hvilket kjønn de har.
Jeg mener ikke nødvendigvis at det er bevisst kjønnet, men måten det undervises på i grunnskolen, fortsatt med mye ensidig teoretisk tilnærming til læring, favoriserer en gruppe elever der jenter er overrepresentert. Min eldste sønn fikser dette helt greit, min yngste sliter, noe som ikke er så rart da han er en utpreget praktisk person som trenger mye bevegelse. (Mulig han ville slitt uansett, da. Hva vet jeg?)
Etter 10 år i grunnskole/vgs ser jeg at guttene jevnt over gjør det bra i gym, k&h, engelsk muntlig, mat & helse, arbeidslivsfag og valfag. Alle disse er «småfag» (bortsett fra engelsk), så hvis gym skal vektes lavere enn matte/samf/norsk vil guttene tape enda karaktermessig.
Det er et godt forslag å vekte realfagene sterkere. De er latterlig underrepresenterte når det gjelder å komme inn på skoler. Ikke fordi man skal løfte guttene, det er i så fall bare en heldig bieffekt, men fordi det er urettferdig som det er nå og det vil kunne gi ekstra motivasjon til å jobbe med blant annet matte og naturfag - noe Norge trenger.
Å ta bort mat og helse er borti natta dumt.
Fleksibel skolestart har jeg ønsket meg lenge. Det er temmelig utmattende å skulle undervise etter en læreplan som er tilpasset 11-åringer når mange av elevene er 8 år i modenhet. Et år for sen skolestart kan ihvertfall hjelpe en del av de (stort sett) guttene som sliter i årevis på skolen fordi de ikke fikk med seg noe som helst de første årene.
Ja, det lurte jeg også på. Enig i at mye er kjønnet, men at den norske kulturen er verre enn andre kulturer på dette området tviler jeg på. Det jeg har sett av andre land og kulturer peker i stikk motsatt retning.
Syns du virkelig realfagene er underrepresentert? Jeg syns det knapt ER noe annet fokus. Jeg er enig i at det er viktig, men skulle ønske de kunne se mer på hvordan det undervises i det, i stedet for å gjøre om på vektingen slik det er foreslått.
Om de er underrepresentert? Norsk har tre karakterer, engelsk to og fremmedspråk en. Matte har en og naturfag en. Det blir 6-2 til språkfag hvis vi ikke teller med samfunnsfaglige fag som samfunnsfag og krle. Da blir det 8-2.
Jeg har to barn som er sterkest i matte og ett som er sterkest i språkfag. (Jada, de to første er gutter, den siste er jente...). Det er ikke tvil om om som best betalt for kvalitetene sine og dermed kan velge videre utdanning på øverste hylle. Nå snakker jeg ungdomsskole.
Etter videregående blir det litt annerledes forsi man kan velge fagsammensetning og fordi enkelte studier krever spesiell studiekompetanse med vekt på realfag. Jeg snakket om ungdomsskolekarakterene i mitt innlegg, det burde ha kommet tydeligere frem.
Jet forstår ikke hvorfor norsk skal ha tre ganger så mye å si som matte. Heller ikke hvorfor engelsk skal telle dobbelt så mye. (Og jeg er både norsk- og mattelærer i bunn og elsker begge fagene like høyt).
Jeg syns den norske skolen har altfor mye stillesittende teori undervisning. Jeg skulle gjerne sett at det ble prøvd ut litt andre undervisningstyper med kanskje mer praktiske og mindre teoretiske oppgaver. Og så syns jeg virkelig det er på tide å diskutere hvor stor plass sidemål skal ha..
Som matte- og naturfaglærer så synes jeg det er lite fokus på naturfaget. Mye mer på matte. De snakker så flott om realfag, men fokuset ender på matte nesten uansett. På mange skoler får man knapt deling i naturfag på ungdomstrinnet, noe som gjør forsøk mye mer utfordrende. For å nevne noe.
Jeg er også veldig der Nenne og Oslo er, og er generelt positiv til det som har kommet frem. Ikke slik at jeg er sier at dette må gjennomføres, men de stiller svært viktig spørsmål og det blir spennende å følge diskusjonen. Jeg synes at mottakelsen har vært god og nærmest samtlige sier at de i utgangspunktet er positive til en ny vekting av karakterene, men at man selvsagt ikke må la være å fortsatt jobbe med utjevningen og få guttene mer inn i skolen. Det synes jeg er svært viktig.
Og jeg kjenner meg ikke igjen i det Charlie skriver i at vi oppdrar gutter til å ikke like skolen og at "gutter er gutter". Jeg tør påstå at jeg ikke kjenner noen som har den tanken overhodet!
Muligheten til skolestart når barnet er klart, det være seg før eller senere, burde være fullstendig selvsagt. Dette vil jo løse mye av problemene mange av guttene opplever. Vi har rett og slett ikke råd til å miste disse guttene i skolesystemet.
Vi har barn av begge kjønn og alle har ulik erfaring i skolen - fra perfekt tilpasset den norske skolen og til totalt kræsj med den norske skolen, og en midt i mellom.
Man kunne jo f.eks. fint ha delt opp naturfag i Kjemi, Fysikk og Biologi. Det hadde ført til mer vekting av naturfag enn kun en karakter som i dag. Man kunne kanskje også ha delt inn matte. Det gjør de vel i USA.
Som barnehagelærer er jeg opptatt av starten av skolegangen til barna. Jeg tror møtet med skolen for mange barn er ett sjokk. Jeg tror mange, særlig gutter møter en skole der de i alt for liten grad opplever mestring de første årene. Skolen for 1.klasse har endret seg enormt fra 6-åringene begynte på skolen til nå! Mye mer stillesittende, lengre økter og mye som skal læres.
Fleksibel skolestart kan være en løsning, men jeg tror også det bør tas en skikkelig vurdering av småskolen, og særlig 1.klasse.
Hvert år sender jeg 5 og 6 åringer over på skolen der vi diskuterer i hvilken grad de er skolemodne. Det gjelder faktisk så mange at jeg mener skolen heller bør tenke over i hvilken grad de tilpasser seg de barna de får. Hvordan de legger opp til ett løp der barna som går der får ett møte med skolen som bygger opp under mestring og lærelyst, og hvordan skal de greie å tenne en grist som kan vare hele løpet ut.
Jeg sitter og leser NOUet litt nøyere nå, og det er mange gode refleksjoner i allefall. Noen av løsningene syns jeg er ganske ulne, og ganske "ønskebaserte", uten at jeg ser at det vil kunne gjennomføres uten at skolen får ENORMT mye mer midler enn de har i dag. Og det er vel derfor det er et såpass enormt fokus på denne karaktergraderingen. jeg jobber nemlig også med å skrive høringssvar til NOUer, og vet at valgene som til slutt blir tatt veldig ofte er som resultat av sterk lobbyvirksomhet og økonomi, og er dessverre ikke de løsningene som er anbefalt. Mange ganger får man delløsninger for å gjøre det billigere, uten å ta høyde for at B funker dårlig uten A. Og å gjøre om på karaktervektingen er billig.
Ang. fleksibel skolestart står dette som jeg syns er ekstra interessant:
Det er jo utrolig interessant. At ressursterke foreldre i Danmark oftere utsetter skolestart enn andre foreldre, og at man i Norge er redd for en motsatt konsekvens; at ressursterke foreldre vil ha barna inn i skolen tidligere.
Skolepolitikk ER komplisert, og det er så utrolig viktig i hverdagen til veldig mange mennesker, og man kommer ikke unna de personlige historiene. Mitt syn er selvsagt farget av at jeg har en sønn som er helt motsatt av Tjorvens, som HATER norsk skole, til tross for at han er både smart, lærevillig og får gode karakterer ganske lett. For ham ville en sånn vekting som foreslås her være enda et bevis på at de tingene han liker og føler han er god i ikke betyr noe. For selv om engelsk og norsk i dag gir karakterfortrinn for dem som er gode i det (siden det er flere karakterer), så kommuniserer ikke skolen dette på noe som helst vis. Det er kun matte som blir løftet fram som viktig.
Poenget mitt med å dele dette i denne diskusjonen her er at jeg tror dette også påvirker kjønnsforskjellene i skolen. Jeg tror at vi fremdeles oppdrar barn slik at mange jenter føyer seg inn i forhold til alle målene, mens gutter oftere resegnerer. Å dra utdanningspresset ned til yngre og yngre barn er virkelig ikke løsningen. La de leke, utforske og være nysgjerrige! Se på skolestarten!
Barneskolen vår kjørte et prosjekt med fleksibel skolestart for barn som hadde fylt 6 år (altså at man kunne starte i løpet av våren). Dette ble nesten bare benyttet av barn som ikke hadde barnehageplass, og som derfor ofte snakket dårlig norsk. Så den ordningen ble veldig fort avsluttet, for det var slett ikke de elevene som var mest skoleklare som startet.
Så lenge skoleplass er gratis og barnehage koster penger tror jeg heller at Norge vil bli som i Danmark.
Her i bydelen er det gratis kjernetid i barnehage de siste årene mener jeg. Hvert fall det siste. Det er også gratis kjernetid på Aks.
Vi har et barn som har taklet skolehverdagen veldig godt på alle måter. Allikevel hadde vi med hånden på hjertet valgt å vente et år hvis det hadde vært mulig. 6-åringer i skolen er der mye har gått galt for guttene. Det er jeg overbevist om.
Jeg leser den teksten annerledes enn deg Tallulla. Jeg oppfattet den som at de mente det ble likt som i Danmark, fordi ressurssterke foreldre vil ha barn gjennom raskt og tidlig, og da er det kjekt å være yngst og skoletiden på sitt (nye) trinn.
Selv tenkte jeg på at ressurssvake vil velge bort et ekstra og med barnehageutgift, mens folk med penger trenger ikke ta slikt hensyn.
Selv er jeg veldig for fleksibel skolestart. Kjenner fem tilfeller der foreldre har ment at utsatt start er best. Noen har vært prematurbarn, andre gutter født i desember. Svært få fikk lov. Det synes jeg er kjempelei, at barna må streve gjennom skoleårene og ha ekstra hjelp (som også er en kamp), frem for å være litt mer klar.
Kan godt hende jeg misforsto teksten, for jeg skjønner ikke hva du mener her heller. :knegg: Hva betyr « kjekt å være yngst og skoletiden på sitt (nye) trinn»?
Anbefaler for øvrig å lese kronikken det liknes til i kronikken også. Den er ganske grundig og veldig interessant mtp. hva som ligger til grunn for skoleresultater.
Dette er jo det samme som med "jentemobbing" og "guttemobbing": Ved å kategorisere det på denne måten går man lett glipp av mobbing, fordi man ikke holder utkikk for den type mobbing hos gruppen.
Jeg tror ikke noen har den tanken i hodet. Det jeg sikter til, er at man i praksis behandler barn forskjellig etter kjønn. Det mener jeg har godt belegg i forskning? Allerede fra bhg er det helt tydelig, etter det jeg har fått med meg, at selv utdannede pedagoger behandler barn forskjellig etter kjønn. Sjekk trådene her inne, hvor man ber om tips til bursdagsgaver. Første spørsmål er alder og kjønn. Tipsene er langt på vei kjønnede. Jenter - gaver som har med utseende og omsorg å gjøre, gutter utforskning og teknikk. Bokgaver som regel til jenter. Det kommer ikke så ofte spørsmål som: hva er barnet interessert i?, uavhengig av kjønn. Jeg tenker 99,9 % av brukerne på FP ikke har den tanken i hodet at de skal skille på kjønn, og at de/vi er mer bevisste enn gjennomsnittet :kry: , men jeg tror også vi er et produkt av samfunnet vi lever i. Det er ikke mange oppegående velutdannete foreldre heller som foreslår for guttungen ballett, kunstløp og kor. Enda de ville ha svært gode sjanser til både hovedroller, resultater og popularitet. (At jenter spiller ishockey, det kan derimot være litt tøft. For det typiske mannerelaterte har fremdeles høyere status enn det som er kvinnerelatert.)
Dersom man observerer hva foreldre påtaler og hva de ikke påtaler hos sine barn, mener jeg at mange gutteforeldre (sikkert ikke alle) lar gutter holde på slik de neppe ville gjort om barnet var ei jente. Vet flere gutteforeldre som mener det er viktig at lærer tilrettelegger for at gutter hopper opp og ned i skoletimene. Jeg er ganske sikker på at mange jenteforeldre ville forventet og bedt om at jenta satte seg ned og satt stille (det er de dressert til fra små). Du ser det også på tidsbruksundersøkelsene i Ungdata. Jenter bruker mye mer tid på skolearbeid som gruppe enn det gutter som gruppe gjør (selvfølgelig med variasjoner innad i gruppa). Dvs de som bruker mer tid på skolearbeid, også lykkes bedre på skolen. Det er en åpning for at det er arbeidet de legger ned som har et resultat, og ikke fordi guttene har utovertiss. Akkurat som mange gutter bruker mye tid på dataspill, og derfor er gode på det. Det er jo et paradoks at så mange bruker 2-3 ganger så mye tid hver dag på dataspill som de bruker på skolearbeid, og likevel er løsningen at det er for mye lekser. :ja:
Så - nei, jeg tror det er svært få i Norge i dag som har den tanken at de skulle behandle barn annerledes etter kjønn. Men jeg tror veldig mange gjør det, likevel. Fordi vi er produkter av en oppdragelse og av et samfunn og det skal mer til enn vedtak for å endre det.
Så tror jeg også det kan gjøre skade at vi kjønner barn, slik det vises til over. For gutter driver også med utfrysing og "jentemobbing", og jenter banker opp venner. Men da er det visst ikke lenger "realt så de blir ferdig med det". Å være gutt og ikke interessert i fortball er ganske kjipt. Skuffer far og faller utenfor i skolegården, så det er bare å bite tenna sammen. Målet må være at hvert barn blir behandlet for seg, med alt de har av talenter og ferdigheter - og individuelle ulikheter.
Jeg tenker også at det er lett å se seg blind på fordelingen innen kjønn og glemme å se på andre strukturer som kan være vel så relevante. Statistikk kan jo leses som fanden leser bibelen, og for alt jeg vet kan det hende det er mulig å finne ut at det prosentvis er flere rødhårete eller venstrehendte eller folk med briller som gjør det dårlig på skolen, hvis man bare gidder å studere det. Jeg tror uansett at sosiale forskjeller har større betydning enn kjønn, og at dette fokuset på gutter vs jenter, og tiltak for å jevne ut kjønnsforskjeller kan stå i veien for andre og viktigere tiltak for å utjevne helt andre forskjeller.
Her kan man jo ende opp med å ramme teorisvake gutter som er kjempeflinke i engelsk på grunn av gaming, og som er glad i å lage mat, men som sliter skikkelig med matte. Mens flinkisjentener som elsker matte og driver med konkurranseturn på fritiden blir belønnet enda mer. Det høres rett og slett alt for enkelt, og ikke særlig godt gjennomtenkt ut. Hva er målet egentlig, vil man jevne ut kjønnsforskjeller for statistikkens del, eller vil man hjelpe de som sliter?
Jeg syns det er vanskelig å diskutere sånne systematiske forskjeller som jo er interessante, urovekkende og bør påvirke hvordan vi gjør ting, samtidig som vi tenker på individene. Diskusjonen har jo vært vinklet omtrent som om rubb og rake av gutter mistrives på skolen og går ut som tapere, men et stort antall gjør det tross alt bedre enn snittet, åpenbart, mange gutter gjøre det bedre enn mange jenter, selv om jentene i snitt gjør det bedre.
Det burde gå an å ta tak i de utfordringene man ser rundt blant annet at umodne 5,5-åringer med lopper i rompa skal tvinges inn i et klasserom og SITTE I RO PÅ EN PULT 45 minutter i slengen, fordi det skal man bare, uten at det er en kjønnssak. Kanskje det er flere gutter som lider under det, men jommen ikke bare!!
Og så er det noe med språk som jeg syns ikke blir adressert godt nok. Hvis det er sånn at mange (gutter mest, kanskje men også en del jenter, mange tospråklige barn, mange med andre problemstillinger) henger litt bakpå på språklig forståelse, så påvirker jo det ALT! Jeg har sett en del tospråklige barn som i og for seg snakker begge språkene sine godt, men bare litt dårligere enn det man forventer av en 6-åring. De oppfatter akkurat litt dårligere det som blir sagt, de blir litt mer stresset, litt mer forvirret, og man kan se at stresset manifesterer seg i at hjernen blir en slags knute der ingenting går inn. Bør man løfte frem med bevissthet og kunnskap om å løfte barn språklig til et nivå som gjør at de fungerer i skolen, kanskje til og med før det mattejaget som begynner ganske tidlig? :vetikke: Jeg tenker at det er ikke noen bråhast når du begynner å "bygge matematikkhuset", men om du mangler sentrale begreper for å forstå skoledagen din og forholde deg godt til andre, da er du ganske screwed, i alle fag, også matte. :vetikke:
I Sveits har de tatt innover seg det at skriftspråket er milevis fra talespråket (gjelder i alle fall de tyskspråklige), og at de generelt har mange språk å forholde seg til, så der går ungene ett til to år på førskole før de begynner på ordinær grunnskole, først og fremst for å lære språket de senere skal lære å lese og skrive på. Så er de sju år når de starter på vanlig grunnskole.
Og med stadig flere tospråklige barn blir dette enda mer aktuelt. Det er mye fokus på fordelene med tospråklighet, men det er mer langsiktig, tror jeg. For en 6-åring kan det fortsatt være litt mye å holde styr på.
Selvfølgelig er det inviduelle forskjeller, men er det ikke relativt konstatert at det nå er en skjevdeling mellom gutta og jentene? Ikke bare på hvor mange som gjør det så dårlig at de trenger ekstra hjelp, men også at de i snitt gjør det dårligere enn jentene.
(Hva så vi forresten av tiltak den gang det var motsatt? :vetikke: )
Jeg har en sønn som klarer seg faglig svært godt i norsk skole, men som har strevd mer enn gjennomsnittet med at det er så mye uro/bråk i klasserommet at han fikk problemer med det også etter skoletid. Og han går i en klasse med spesielt mange gutter født sent på høsten. Er det helt tilfeldig? Dette er en klasse hvor svært mange ikke bare har slitt med å sitte stille, men også med å være fysisk utagerende. Dette var ikke bare et problem i 1. klasse, men det er det fremdeles i 6. Selv om det har blitt mye bedre de to siste årene, så det innebærer at de har gått fra å være en klasse med komplett kaos til en klasse med bare "mer enn gjennomsnittlig støy".
Og i denne klassen har det vært mange "gutter er gutter"-foreldre, som har ment et dette er noe skolen burde klare å leve med. Ganske uavhengig av at vi var flere foreldre som ga uttrykk for at våre unger slett ikke "kunne leve med det". Jeg syntes at mitt barn også fortjente nattesøvn, men det var nok utenfor deres fatteevne at noen kunne reagerer så voldsomt på "litt bråk".
Men disse gutta strever fremdeles, også faglig.
Men nå generaliserer jeg basert på én klasse. Jeg så noe av det samme mønsteret i klassen til datteren min, men der var guttene bedre sammensatt aldersmessig. Og så var det flere foreldre som var klare for å ta tak i problemene som oppstod. Foreldrene har mye å si, altså.
Det er ikke en så stor skjevdeling som man skal ha det til, og den som er der kan like gjerne skyldes flere andre faktorer enn kjønn alene. Og det du sier om "gutter er gutter"-foreldre er interessant, for det sier egentlig mer om kultur og utdannelsesnivå enn kjønn.
Jeg har litt samme erfaringer som du har Tjorven. Og blir ganske forundret over at mange foreldre tar veldig lett på bla nattesøvn. (Undersøkelse i klassen viste at enkelte av 7. klassingene var nede i 6-7 timers søvn, og største andelen av dem var gutter)
Jeg og mannen min pratet om dette i går. Ser man samme typen problemstilling i andre land? Er skolene i andre land i større grad tilpasset gutter? Er det egentlig norsk barneoppdragelse frem til de begynner på skolen det skorter på?
Jeg klarer ikke helt å legge denne diskusjonen bak meg. Vi har nemlig nylig vært midt oppi en ny "gutter er gutter"-hendelse, som jeg syntes var skikkelig ugrei.
Mens jeg synes det er vanskelig å forholde meg til diskusjonen fordi det jeg ser rundt meg er så annerledes. Jeg kan jo ikke nekte på det statistikken sier, så det er sikkert sant, der ute i gjennomsnittet et sted. Men i den klassen med mest uro her er det minst like mange jenter som sliter med å takle skolen, som gutter. Og da snakker jeg ikke om typiske "jentefenomen" heller, som utfrysing, klespress o.l., men rett og slett bøllete og bråkete oppførsel. Barn som ikke greier å sitte i ro og konsentere seg, men som går rundt i klasserommet, eller løper ut av klasserommet. Lager bråk og snakker høyt. Som ikke liker skolen, som er i konflikt med lærerne (mer enn hverandre). Skolevegring og angst. Det er både jenter og gutter som har det slik. Og det mangler ikke på evner, tvert om, flere av disse barna er veldig smarte. For smarte for standardløpet, viser det seg, uten å ha fått riktig tilpasset undervisning. Det har blitt gjort grep nå, men muligens for sent for noen av dem, fordi interessen for skolen allerede er drept. Hos andre vet jeg ikke, noen er kanskje umodne og var for små da de begynte, noen har kanskje diagnoser, eller situasjoner hjemme som påvirker. De sliter i alle fall med ett eller annet, og sikkert helt forskjellige ting. Det er mulig det er en veldig spesiell situasjon her, siden det ikke er en så klar kjønnsdeling som det tydeligvis er ellers i landet, men jeg gjetter det er begge deler de fleste steder, selv om tendensen er at flere gutter sliter.
Uansett så lurer jeg på hvordan tiltak som liksom skal gjøre det lettere for guttene skal hjelpe på noen som helst måte for disse elevene som jeg snakker om her. Og jeg lurer igjen på om målet er en penere statistikk, med jevn kjønnsfordeling, eller om målet er å hjelpe hver enkelt elev som sliter, uavhengig av kjønn.
Også blir jeg litt forvirret av å i ene øyeblikket lese at mat og helse er ett av de fagene som skal vektes mindre, fordi guttene ikke gjør det så bra her, og i neste øyeblikk lese at det stort sett bare er menn som er mesterkokker og får michelinstjerner. :undrer:
Jeg leste artikkelen fra sosiologisk tidsskrift som du lenket til for meg, og det slo meg at jeg ikke er sosiolog. Det er nesten morsomt at det er mulig å tolke grafer så forskjellig, for i motsetning til artikkelforfatterne så var jeg slett ikke enige i at det er en grunnløs svartmaling av gutter basert på de dataene som ble presentert. Gutta gjør det jo langt dårligere på skolen enn jentene, selv om det selvsagt finnes både gutter og jenter som befinner seg i "motsatt" ende av skalaen.
Noen dokumentasjon på hvordan det er i andre land har jeg ikke sett (men har heller ikke lest hele NOUen).
Jeg tenker at tilpasset skolestart kanskje er det tiltaket jeg lander mest på, sånn ut av det jeg har hørt om. Det treffer både gutter og jenter og så er jeg ikke tilhenger av tidlig skolestart. Men det er sikkert noen som har godt av det også.
Oppstart to ganger i året vil være hensiktsmessig i områder hvor det er mange folk, men det vil gi utfordringer i forhold til videregående skoler osv. Så det mest naturlige er å ha oppstart en gang i året, men at det blir mer fleksibelt hvilken alder barnet skal ha når det starter på skolen.
Et alternativ er å overlate vurderingen til foreldrene, men det er ikke bare enkelt ettersom skole er gratis og barnehage koster penger. En naturlig konsekvens er at mange foreldre søker barna tidlig skolestart ikke fordi de er spesielt skoleklare, men fordi de har dårlig råd. Alternativet er jo at barna "testes" - både for tidlig og utsatt skolestart. Denne ordningen eksisterer jo allerede i dag, men det vil bli svært ressurskrevende å gjøre dette med alle små barn hvert år for å se om de er skoleklare.
Skole er gratis, men SFO/AKS er ikke det. Det kostet meg mer å ha barn på SFO med plass fra 07-17, enn det i bhg og i bhg er det også søskenrabatt, så det er ikke nødvendigvis et prisspørsmål.
Men jeg er enig i at det ikke er noe enkelt svar på dette.
I Oslo er det gratis kjernetid for 1 og 2 i mange bydeler, og det skal bli det i alle bydeler. Gratis kjernetid innebærer 12 timers bruk pr uke (men hvordan man får disponere de timene varierer visst fra skole til skole).
Tror det er et Oslo-fenomen, evt storbyfenomen, ikke noe som er vanlig i hele landet. Men det burde ikke være noe i veien for å se på hvordan man betaler bhg/aks/sfo hvis man vurderer tilpasset skolestart, for å unngå at det er økonomi som blir utslagsgivende for når man lar barn starte. Evt om vurderingen gjøres av foreldre og bhg.
Jeg tror med stor sikkerhet at gratis kjernetid på aks er et integreringstiltak, så det er nok større behov i Oslo (og andre større byer?) enn ellers. På mange skoler har andelen som har plass på aks økt noe helt voldsomt, og det er en god ting - særlig på de skolene hvor aks klarer å være en læringsstøttende arena.
Men det vil forkludre riktig rekruttering til fleksibel skolestart. Hvem som bør begynne tidligere? Og hvem som bør vente? Og hvis det skal bli opp til barnehagene å gjøre denne vurderingen, så fordrer jo det at barnet har gått i barnehage. Det er det jo slett ikke alle som gjør.
Godt poeng at ikke alle går i bhg! Men det vil være vanskelig å få til en løsning som er 100% perfekt, hovedsystemet må favne flesteparten og så må man ha en måte å håndtere resten tenker jeg. Det er også mulig at det må være ulike lokale tiltak for at systemet skal fungere som det er tenkt, sånn som sponsing av aks i Oslo er i dag, for å håndtere at befolkningen ikke er homogen i hele landet.
Jeg har ikke mulighet til å finne det nå, men ser man detaljert på Pisa-rapportene ser man at situasjonen for gutter i Finland er mye verre enn for gutter i Norge. Spesielt på lesing ligger guttene der langt bak.
Finland har vel ikke med alle elever på testene som de har gjort det så bra på, såvidt jeg har forstått det. Dvs at elever med lærevansker etc ikke har blitt inkludert i testingen og derfor har de fått gode resultater. #correctmeifIamwrong
Nei, det kommer jo an på hva og hvordan man måler. Jeg vil mye heller ha mitt barn i en gjennomsnittlig skole (som Norge er, vi gjør det ikke dårlig) enn i en skole hvor barn dumper klassetrinn og hvor kjønnsforskjellene er så store. Andelen barn i Finland som får spesialundervisning er dog enorm, noe som ikke nødvendigvis er negativt.
Her er en artikkel som handler om at kjønnsforskjellene er større i Finland enn noe annet OECD-land. Obs: jeg har ikke lest artikkelen siden jeg brukte den i en oppgave i 2016.
Jeg tror vi skal være veldig kloke når tiltak for å jevne ut forskjellene skal innføres. Målet i seg selv må ikke være at jenter og gutter skal bli like. Og på veien må vi ikke være blind for at det er store variasjoner innad i kjønnet og at de sosiale forskjellene er større enn forskjellene mellom kjønn. Jeg ser rødt når "gutt av foreldre uten høyere utdannelse" sammenliknes med "jente av foreldre med universitetsutdannelse". (Eksempel som har blitt trukket fram mye). :gal:
Jeg har lyst til å dele problemet i to. 1) Gutter er overrepresentert blant de som gjør det dårligst og dropper ut av skolen. 2) Jenter er overrepresentert blant de som gjør det aller best.
Til problem nr 2 har jeg mest lyst til å si at det er mange gutter som har veldig mye å gå på når det gjelder å legge inn en innsats på skolen. Det er flere jenter enn gutter som legger inn det siste ekstra som skal til for å gjøre det veldig bra. Hvis det i denne enden av skalaen skal gis ekstra til guttene kommer vi til å ta livet av jentene. Det er mange nok jenter som egentlig presterer over evne allerede. Kanskje vi heller skal gjøre noe med opptak til høyere studier. I andre land er det vanlig med andre opptakskriterier. I Norge lar vi tideler avgjøre og alle karakterer teller like mye. Det er galskap.
(Et paradoks er jo også at til tross for at jentene gjør det best på skolen er det guttene som ender med å ha de best betalte jobbene når de kommer ut i arbeidslivet.)
I mitt hode er det problem nr 1 som er "gutteproblemet" i norsk skole. Hva skal til for at vi ikke skaper drop-outs? Og kanskje en tanke kan være at vi fanger opp de som faller utenfor og ikke skaper tapere av dem? Det er mange som ikke er klare for videregående rett etter ungdomsskolen. Det burde være flere muligheter for å gjøre noe annet i noen år.
Jeg synes du adresserer noe fiffig, Java, nemlig i hvilken grad dette er et problem. For det gjør jo ikke spesielt vondt for flesteparten av gutta. Det spiller ingen rolle at de har lavere snittkarakterer, så lenge de får bedre jobber, bedre karrierer, bedre betalt og styrer næringslivet. Og det opprettholder seg også; uten at jeg har eller gidder å finne linker, har jeg hørt at klassiske høystatusyrker som endrer kjønnsvekt (som sykehuslege) mister økonomisk differensiering. Jeg tjener mer enn min venninne som er overlege, i hvert fall hvis du tar bort vakttillegg.
Men det som virkelig blør, er de som sklir ut og blir den nye underklassen, som ikke fullfører utdanning. Og der er gutter sterkt overrepresentert. Det er det vi må ta tak i, ikke lage et kjempeproblem av at en flink gutt har litt lavere karakterer enn en flink jente.
Jess, enig. Fokus burde være på å gjøre skolehverdagen motiverende og fin for alle elever, og ikke låse det i oppfatninger av kjønn.
I den ene artikkelen jeg la us (av han sosiologen, tror jeg?) pekte de også på at tradisjonelle "kvinne-yrkesfag" i større grad har blitt spesialisert i høyere utdannelse, enn de tradisjonelle yrkesfagene guttene velger. De er lettere å komme inn på, så de guttene det gjelder trenger ikke bedre karakterer enn de får til å komme inn på det de vil og få seg en utdannelse som betaler godt. Da mangler jo motivasjonen til å legge inn det ekstra giret.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
