Mellombror har fått to marsvin og koser seg og vokser veldig på ansvaret. Han er snill og rolig ned dem og gir dem alt de trenger. Han har hatt dem i en uke nå, og de lager masse koselyder og han har nærmet seg dem forsiktig og gradvis og tar de opp for å kose et par gangervom dagen. Nå har han blitt litt usikker på nærkontakt fordi de biter plutselig av og til. Både han og jeg har blitt bitt på magen så det har blitt merke selv gjennom genser. Vi er rolige og forsiktige med dem og har hittil skjermet dem fra andre for at de skal venne seg gradvis til oss alle.
De har et stort kaninbur med to små hus, en tunnel og en trebro de liker å klatre på. Alt er kjøpt i dyrebutikken, og vi har ikke vært ute og funnet en frisk grein ennå - kan det være noe av grunnen, tro, at de trenger noe friskt treverk å gnage på? Alle tips tas i mot med glede!
De bæsjer enormt mye - kan det være tegn på overforing, tro? Mellombror sliter med å få bort all bæsjen hver dag og han sier det føles som om alt bør skiftes hver dag enda vi har fått beskjed om at full rensing av buret er noe som skal gjøres én gang i uka.
Vi har kjøpt en hjørnedo og lagt litt bæsj oppi og håper å kunne trene dem til å gjøre fra seg der, men foreløpig har de bare kastet om på doen så alt ligger strødd utover. Søte rampegutter! Er det realistisk å tro at vi kan trene dem opp til å gjøre fra deg i doen?
Vi har hatt hamster og ser at det funker bedre å hente opp hamsteret horisontalt. En hånd som stuper ned ovenfra oppleves sikkert som en rovfugl, og alle instinkter innstiller seg på angrep og motangrep. Kanskje det er slik med marsvin også?
De biter ikke når vi løfter dem. Men den ene kan plutselig hogge til på kroppen, når vi ikke alltid tar på han en gang, men bare lar han krype på magen/brystet. Når vi stryker, så er vi forsiktige. Men vi har ikke hatt marsvin før, så det kan jo hende vi stryker feil på dem?
Jeg hadde marsvin da jeg var liten og han beit aldri, utenom han onkelen som håndterte han litt hardt. Men da ble han bitt i fingeren og ikke i magen altså. Kanskje dere bare trenger å gi marsvinene litt mer tid med dere. Altså håndtere dem enda mer forsiktig enn dere har gjort nå. Kanskje ha dem løse på gulvet mens dere også er på gulvet heller enn å ha dem på magen feks. Hadde aldri gnagepinne tror jeg, men han gnagde på gulrot og slike ting. Og så bæsjet han overalt, han var ikke sånn som kaniner ofte er feks, som bæsjer kun et sted.
Ja, jeg tror vi skal prøve det, Wix. Det er vel spesielt den ene som biter. Og det er ekstra synd fordi dette er et lite mestringsprosjekt for mellombror som inderlig ønsket seg dyr som kunne knytte seg til bare han og han vokser veldig på å ha ansvaret for daglig stell og for at de har det bra. Når han blir bitt, så opplever han at han mislykkes som en god omsorgsgiver og tror at han gjør noe feil eller at de ikke knytter seg til han. Han blir mer skeptisk og har begynt å bli redd for å løfte og holde dem, og dette vil jeg gjerne snu, for prosjekt marsvin har potensiale til å bli noe veldig positivt for han.
Marsvin biter når de blir redde eller føler seg utrygge. Vær forsiktig med brå bevegelser og høye eller plutselige lyder. De bruker også lang tid på å bli kjent med nye mennesker og omgivelser. Er det unger eller har dere overtatt de voksne? Kan jo være at de har opplevd å bli hardt håndtert eller skremt før. Gi de litt godbiter hver gang de blir tatt ut og gi det litt tid. Marsvin er noen fantastiske dyr. Vi har to brødre på åtte år som maser, tigger og herjer rundt i buret sitt akkurat nå, det er nemmelig noen som kutter grønnsaker på kjøkkenet.
De er altså så søte og rare og jeg elsker koselydene de lager! De er fire måneder, og de har bodd i en periode hjemme hos damen i dyrebutikken som er en erfaren dyreelsker og de er vant til å bli håndtert av en rolig voksen. Samtidig har de jo bodd i dyrebutikken litt også før vi nå kjøpte dem, og der holder til til i barnehøyde på gulvet og kan helt klart ha blitt håndtert brått og ukyndig av besøkende i butikken.
La han være den som gir alle godbitene så kommer de nok til knytte seg til han etter noen uker. Mitt marsvin var aller mest glad i min pappa, og lagde veldig mye lyder hver gang han hørte pappa gikk i gangen (da vanket det alltid en gulrotbit). Da mamma kom gående reagerte han ikke i det hele tatt....
Marsvin er noen av de mest krevende dyr å ha i hus. Veldig bra at dere har to styker, siden de er flokkdyr. Passer dere på at de får løpe fritt rundt så mye som mulig? Har de friskt høy tilgjengelig hele tiden, og får grønnsaker hver dag? Anbefaler at buret kun brukes som en base, slik at de to får nok fysisk stimuli. De kan også reagere negativt på sterke lukter, lys, lyd og håndtering. Bitingen kan være deres måte å si fra om at nok er nok. Ikke tving dem til sosial kontakt hvis de f eks hviler i hulene sine, men møt dem på deres premisser.
De tror ikke at magen eller genseren deres er noe de kan bite i, da?
Vi har hatt mange marsvin og opplevde aldri å bli bitt, hvis de ikke så feil av finger og gulrot, feks.
Du ser tydelig når de er redd, da popper øynene ut litt og du ser litt av det hvite i øyet.
De er byttedyr og instinktet er å flykte. Jeg synes faktisk ikke marsvin var så kosete eller kontaktsøkende. Men matsøkende.:knegg:
Det første marsvinet vi hadde, Alvin:hjerter: han var noe for seg selv. Kontaktsøkende og kosete, de andre var aldri som han...
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
