Jeg har brukt formiddagen på å koke plommesyltetøy, og jeg skryter litt her, for sylting hører ikke til blant mine daglige, eller årlige sysler. Tanta mi kom over hit med en svær pose med kjempegode plommer i går. Vanligvis pleier vi å spise så mye vi orker av plommene, og så skrotes resten før fluene setter seg i dem. Men i dag fikk jeg ånden over meg og kokte syltetøy av de to kiloene vi ikke allerede hadde fortært. Nå sitter jeg med brune plommefingre og høster av mannens lovord over det gode syltetøyet. Og når jeg synes det er litt lenge siden han har sagt noe, må jeg bare spørre: "Det ER et uvanlig godt syltetøy, ikke sant?" Og så fortsetter skrytet, for noe annet tør han vel ikke.
Jeg kjøpte en kasse på høstmarked i går, kansje jeg kan koke litt plommesyltetøy? Jeg pleier mest å lage frystetøy av jordbær når jeg først skal lage noe, men kansje jeg skal prøve meg på å sylte litt...
Jeg brukte.
2 kg søte plommer
4 kopper med sukker
bittelitt vann
Jeg hadde ingen oppskrift, så jeg improviserte litt. Renset plommene for steiner, kokte en stund, hadde i sukker og kokte litt til. Hadde det ferdige syltetøyet over på reine, kokte glass. Siden vi fikk plommene så seint i går hadde jeg ikke syltepulver, så jeg silte heller av litt væske for å bruke til saft. Jeg tror det blir litt for rennende til brødskivesyltetøy, men på gryn blir det bra.
Vanligvis gidder jeg bare å lage frysetøy jeg også, eller bare fryse ned hele, lett sukra jordbær eller blåbær, så sylting ble noe nytt for meg.
Det hørtes deilig ut. Så flink du har vært. :) Det er en god følelse med litt gammeldags sylting og denslags. Jeg har fått endel kjempegode plommer fra mitt tidligere plommetre i hagen til min tidligere mann, og har foreløpig delt dem i to, tatt ut steinen og frosset dem ned. Så kan jeg lage plommeterte eller syltetøy en gang jeg får lyst.
