Her på forumet er folk flinke til å gi hverandre gode tilbakemeldinger. Og det synes jeg er veldig bra at man gjør.
Men hvordan er det ellers? I det daglige, på jobben eller hjemme? Eller til folk du kjenner? Er vi like flinke der?
Jeg hørte på radioen her om dagen ei dame som sa noe veldig klokt, synes jeg.
"Å gi en god tilbakemelding til noen er å gi en gave som setter igang det beste i et menneske".
Det synes jeg var klokt sagt. Altså: Hvis vi roser litt folk vi omgår, da oppnår vi at en mekanisme inni dem settes igang, noe som fører til at det beste i dem kommer ut.
For meg ble det noe å tenke over. Og jeg måtte tenke: Hvor ofte roser jeg noen? Tar jeg så selvfølgelig alle rundt meg at jeg "glemmer" dette viktige?
Og hvorfor har jeg en tendens til å si fra bare når noe irriterer meg?
Noen som kjenner seg igjen?
(nå må jeg skynde meg å si at i den korte tiden jeg har vært her inne på forumet så har jeg oppdaget at dere en en positiv gjeng......hmmm....der ga jeg en positiv tilbakemelding.......og det gjorde faktisk godt !!)
Jeg tror at jeg er flink til å gi positiv feedback. Det er viktig, veldig viktig. Selv er jeg feedbackjunkie.
(og jeg tror at all den tiden jeg har tilbrakt på dette og andre fora gjør at jeg er flinkere til å sette ord på de tingene jeg ellers bare ville ha tenkt. Et slags mentalt prikkesystem.)
Jeg prøver i det minste. Men det er lettere å huske på jobben, enn hjemme.
Så sambo her skulle nok fått mye mer positive tilbakemeldinger enn det han får, de negative er jeg flink til å gi se ;)
Jeg tror jeg er ganske flink, både på nett og irl. Jeg synes det er herlig å kunne se hvordan et menneske stråler opp, om jeg gir en god tilbakemelding på noe, f.eks utseendet til personen den dagen.
Jeg prøver også å gi positive tilbakemeldinger, men er nok ikke så flink som jeg skulle ønske.
Det er ikke alltid like lett å finne de riktige situasjonene å gi ros.
Jeg jobber med saken...
Ja, jeg er flink til å gi andre positive tilbakemeldinger.
Jeg tenker akkurat som deg, Elias - det har veldig positive ringvirkninger i et arbeidsmiljø, vennskap eller i en familie.
Ja jeg er faktisk flink til det. (Men ikke flink til å fortelle at jeg er flink til ting, kjente jeg ble litt flau over å skrive at jeg er flink... :flau: )
Jeg trenger, som alfaCharlie, tilbakemeldinger, så for min del blir det litt sånn "man skal være mot andre, som man vil at andre skal være mot en selv".
Jeg prøver, men klarer det nok ikke like bra som jeg kunne tenkt meg. I forhold til barna er jeg nok best. Forsøker å gi gode og reelle tilbakemeldinger på ting som er bra, og ser hvordan de vokser på det positive. Jeg forsøker også å si til dem hvordan jeg føler det når de sier noe pent til meg, noe som har gjort at storesøster nå stadig vekk kommenterer det jeg har på meg, mens lillebror støtter opp med: "Mamma du har fint hår". :elsker:
På jobb har jeg en leder over meg som sier "bra" når han mener noe er gjort bra, og selv om det er kort og konsist, så betyr det så mye i det daglige. Skal ikke så mye til.
Her på FP har jeg noen raider i blant der jeg prikker de jeg er enige med, eller som jeg bare liker meningene til. Synes det er hyggelig å gjøre.
Jeg syns det er så utrolig hyggelig å få gode tilbakemeldinger, og har en sjef som er veldig, veldig flink til å komme med slike små oppmuntringer hver dag. Sjefen har oppfordret oss til å være flinke med hverandre, vi som jobber der - flinke til å si noen gode ord i ny og ne.
Det skaper god stemning - og jeg har en tro på at når man har en kultur på å gi positive tilbakemeldinger i hverdagen, så blir det lettere å ta opp negative ting på en god og konstruktiv måte...
Var det noen logikk i det? :gruble:
Så, jeg jobber med saken og forøsker å gi gode ord til mine nære, både på jobb og i heimen - på nett og i RL. :nemlig:
Jeg prøver å ta vare på de rundt meg og er nøye med positiv feedback. Samtidig er jeg veldig ærlig og prater ofte uten å tenke ordentlig over hva jeg egentlig sier, det kan ha litt uheldig utgang av og til. Det hender nok at jeg sier negative ting om sånt som andre forteller at de liker. Det kan være et klesplagg, en film, en bok e.l.
Men jevnt over prøver jeg å være positiv innstilt til de rundt meg, og sier alltid takk og noen fine når noen gjør noe for meg, eller svarer på noe jeg spør om el.
Jeg prøver å ha det i bakhodet,- dette med å gi gode tilbakemeldinger, og tror jeg klarer å gjennomføre det ganske ofte, men kan sikkert bli enda flinkere. jeg er veldig flink til å gi negative tilbakemeldinger også....konstruktive altså!
Jeg har en venninne som er veldig god på å gi positive tilbakemeldinger.
Jeg tror det er viktig å huske at de gode tilbakemeldingene vi kan gi er viktig for andre menneskers selvfølelse. Jeg registrerer at flere legger inn svar her som er veldig i tråd med mine egne verdier. I skolen har man dessuten gode erfaringer med metoder hvor man ved å forsterke de positive tilbakemeldingene kan bidra til å dempe negativ adferdsel, slik at det blir mindre behov for å "kritisere" eller gi dårlig feedback.
Hvorfor er det da slik at fordi dette er en nettside så forbeholder folk seg til å gi ganske "dårlige tilbakemeldinger" ettersom de finner det for godt? Hvorfra kommer da vanen med å gi "røde prikker" når man er uenig med en annen persons meninger? Greit nok å markere seg hvis noen går over streken og henger ut en med-debattant, men hvorfor bruke dette når det er meningsforskjeller? Det blir jo det samme som om man IRL skulle gått omkring å gitt "rødt kort" til alle de som ikke er enige med en selv? Kan ikke helt se for meg hvordan man ville fungert på en arbeidsplass om man gikk rundt og delte ut like mange "røde kort" som "grønne oppmuntrings-tilbakemeldinger"...
Bekalger avsporingen til "røde prikker" - men en av de viktigste grunnene til at jeg avstår fra å bruke røde prikker (tror jeg har gitt en eller to?) er nettopp fordi de sender et signal som er så negativt. Har registrert at mange forklarer sin bruk ut fra sine egne kriterier - men jeg synes de får en slags "hakke-på-mentalitet" - som vi nok ikke ville ha drømt om å ha tillatt oss IRL...
I forhold til dette innlegget vil jeg understreke at jeg syns det er like viktig med negative tilbakemeldinger når jeg eller andre feiler som jeg syns det er med positive når noen gjør noe bra. Dersom jeg er uenig med noen så pleier jeg å si i fra og gjerne stå på mitt også. Det kan til og med falle et og annet negativt ord om motpartens meninger. Jeg syns også det er helt fair å få negative tilbakemeldinger fremfor at noen skjuler for meg at de syns jeg har gjort noe galt eller dumt, eller hvis noen er sterkt uenig med meg. Det blir alt for mye fortielse og undertrykt irritasjon i miljøer der det kun er sosialt akseptert med positive tilbakemeldinger. Man skal da ikke late som om ting er OK når de ikke er det.
Det er alltid viktig med tilbakemeldinger, men det er nok litt misforstått - mener jeg - at det er viktig med negative tilbakemeldinger. Det kommer så klart ann på hva man legger i begrepet "negativ tilbakemelding", men jeg legger i det en negativ kommentar som betegner noe/noen (ala "du er dum" eller "hvorfor gjorde du noe så dumt?") og som ikke innbyr til en konstruktiv dialog.
Det å argumentere med et annet synspunkt er ikke en negativ tilbakemelding, det er en "uenighet" som man redegjør for i en redelig diskusjon hvor man har som mål å komme fram til en løsning. I virksomheter som har en endringskultur, som mange mener er en type kultur som virkelig leder til suksess, er det nettopp debatter som bringer en videre til gode løsninger. Men - det er ikke slik at man da kan ha løse kanoner som går rundt og kommer med "sannheter" etter eget forgodtbefinnende.
Jeg har i mange år jobbet med prosesser hvor man ikke ønsker at medarbeidere går rundt og er enige uten at de er det, men hvor det er viktig at man følger noen spilleregler i forhold til hvordan man kommer med slike tilbakemeldinger.
I miljøer hvor det er lov til å slenge rundt seg negative tilbakemeldinger, er det vanskeligere å få til gode endringer og nødvendig utvikling - nettopp fordi man vi unngå å gjøre "feil" når man da risikerer å få negative tilbakemeldinger og kanskje få skylden for feil.
Da har vi nok litt forskjellige syn på hva som er negative tilbakemeldinger. Jeg mener absolutt at negative tilbakemeldinger kan være konstruktive. Selv om man fremlegger noe negativt på en OK måte, så tar jeg ikke det bort det faktum at det er en negativ tilbakemelding.
Jeg er enig i at man ikke skal skyte med løskrutt og stadig være negativ bare for å være det. Men av til gjør man faktisk feil og jeg setter iallefall pris på at noen forteller meg det, og da tenker jeg ikke bare på i jobbsituasjon, men ellers også.
Som mamma har jeg 20 års trening i å gi tilbakemeldinger, noe som har satt sine spor i min personlighet.
Jeg er en omsorgsperson, og gir derfor tilbakemeldinger.
Skulle da bare mangle. I min verden er det en nødvendighet i forhold til de man har rundt seg.
Nei det skal vi ikke. Jeg prøvde å formulere meg slik i mitt innlegg at det ikke skulle være samme diskusjonen opp igjen. (Jeg har forøvrig ikke deltatt i de diskusjonene i noen særlig grad.
Joda, dette er så virkelig som det kan få blitt. Det er ikke et rollespill, men virkelige mennesker bak så godt som hver eneste maskin. Som møtes, for å diskutere, for å prate, for å dele, for å få tilbakemeldinger og være i dialog med andre mennesker.
Vi kan godt diskutere i hvilken grad det skal gjelde andre sosiale regler på et diskusjonsforum ifht irl samvær, eller om det er ulike sosiale regler for hvordan en mailer til vennene sine ifht hvordan en "mailer" med internettvenner (som jo også ofte er irl-venner også). Men "dette er ikke irl" synes jeg blir en veldig gammeldags og feil holdning. Internett er i større og større grad blitt en stor del av folk irl og hverdag.
Jeg tror jeg er ganske grei å ha med å gjøre - jeg sier takk og gir positive tilbakemeldinger. Men om det er "gode" tilbakemeldinger - det er noe annet. Jeg er ikke flink på såkalt konstruktiv kritikk, for jeg er alt for redd for den kritikk biten.
Jeg er faktisk veldig bevisst på å være flink til å gi positive tilbakemeldinger til de rundt meg. En sjef av meg påpekte en gang hvor mye hun satt pris på at jeg fortalte henne når jeg synes hun gjorde en god jobb også. Hun synes det til tider var ensomt på toppen og ikke fikk noe feedback når hun gjorde noe godt. Folk var derimot veldig flinke til å gi negative tilbakemeldinger. Da ble jeg litt stolt, gitt.
Det er helt sikkert forskjeller i hvordan vi bruker nettsider, men jeg ønsker å delta på et diskusjonsforum med Desembermammas utgangspunkt.
Ja, jeg er veldig anonym, jeg gir ikke ut informasjon til så mange, jeg legger ikke ut bilder av ungene mine - men jeg gleder meg over de interessante diskusjonene jeg prøver å bidra i, over de refleksjonene som kommer fra så mange ulike mennesker, og jeg elsker det å ha et sted å gå for å få hjelp på ulike måter.
(Og så fikk jeg ikke grønnprikket hun der alfacharlie som var en "sucker" for avsporinger. Har jeg virkelig gitt henne så mange grønne før da? Uansett - avsporinger er egentlig herlige.)
Jeg er mottakelig for ros, men når folk går rundt hele dagen og kommenterer håret, buksa, genseren, armbåndet, det du sa ista, det du gjorde ista, så betyr det mindre enn når det er folk som ikke sier det hele tiden.
Jeg er mer mottakelig når jeg skjønner at det er riktig, enn når det "bare" er en positiv bemerkning. :sær:
Men jeg kan godt si at noen er pen på håret eller annet positivt, når jeg vet at de liker å høre det.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
