Da var tiden i "studiet" mitt kommet for å begynne på denne fryktede oppgaven. Vi har fått en liste med emner hvor ingen fanger 100%, jeg har en nødløsnings problemstilling og det er: I hvilken grad er moderne fantastisk litteratur i slekt med eldre litteratur?
Men det er jo egentlig ikke noe som jeg egentlig vil skrive om, men hva vil jeg skrive om da?
Først var tankene mine litt om kvinnerollen i litteraturen, men vet ikke om det fanger helt heller.
Men så kom jeg jo på hvordan Maja Lunde sin Snøsøsteren satt seg i magen min, kan man få til noe der tro? Noe om døden i barnebøker?
Hvordan er døden fremstilt i barnebøker over tid? Var det annerledes før? Er det mer behov for slike bøker nå? Begynte å tenke litt rundt dette for noen år siden, da en bekjent kommenterte at barn i dag ikke møter døden på samme måte som da hun vokste opp, hvor man gjerne slaktet dyr på gård, hadde eldre hjemme og stelte for dem osv. Kan det være noe?
For min egen del ville jeg tenke på å konsentrere spørsmålet du skal utrede så mye som mulig. Spørsmålet du har stilt er veldig schvært, og man skal til og med gradere i "hvilken grad"? Antar du har noen forventninger til antall tegn el.l. For min egen del synes jeg det kan være viktig å legge gode (snevre) rammer fra start.
Den nødløsning problemstillingen over her er det norsklæreren som har laget, sammen med åtte andre slike. Rammene er enten 2000-3000 ord skriftlig eller 12-15 minutter muntlig.
Det synes jeg er ganske lite ord, med tanke på at du skal ha forord og etterord og alt det der. Da er min mening at det er lurt å ha en ganske konkret og smal problemstilling, og noen klare spørsmål du definerer at du skal svare på.
For eksempel. Døden i barnebøker - språklige virkemidler og bruk av symboler. En sammenligning av X bøker. Velge ut f.eks. to-tre ting du vil se på som du mener vil gi et godt bilde av problemstillingen din, og så noen verk som er interessante som eksempler. F.eks. Snøsøsteren. Brødrene Løvehjerte er vel også en bok som er mye referert til av den klassiske barnelitteraturen?
Det er mye god hjelp på biblioteket!!!
Deichman og flere andre har også særemne-ressurser på nett.
Enig med charlie. Ein mest mulig spissa problemstilling, og ikkje for mange bøker. Snesøsteren må jo være bra, den er nye og "ubrukt". Ikkje frykt oppgava. Du er god på å skrive. Den har eit veldig dårlig rykte, men det er ikkje noko problem tyfon deg å fikse den. Fordypningsemne heiter det jo no, og det er derfor du skal velge smalt, for å få fordypa deg.
Dette kommer til å gi meg grå hår! Jeg kommer jo til å gjøre det så mye lettere for meg selv med å velge en av de ferdige problemstillingene, men det er ingen av de som roper på meg.
Du kan jo forenkle det litt og se på ulike barneskildringer i utvlagt litteratur, du kan se på det i forhold til døden og se på brødrene løvehjerte og snøsøsteren, eller du kan se på hvordan barnerskildringer har utviklet seg historisk. Musikk fra en blå brønn av Torborg Nedreås er et nydelig stykke litteratur som ganske tidlig har en barneskildring som er litt mer mangefasettert enn de gamle og mer tradisjonelle portrettene der gutter var tøffe og jenter var pene.
Oppgaven med å fordype seg i et emne er grei og overkommelig, det som gir meg grå hår er det at vi har fått ni "ubrukelige" (for meg) problemstillinger. Som gjør at jeg sitter igjen med å måtte lage en problemstilling selv samt emnebeskrivelse. Noe som gjør at jeg egentlig lager meg mer arbeid en nødvendig, men kanskje jeg bare må gjøre det for å kunne skrive en oppgave som jeg selv kan stå inne for.
Jeg begynner å bli ganske sikker på at døden i barne/ungdomslitteraturen er det jeg ønsker å skrive om, har i kveld hørt Kjære søster av Kjetil Waglermo og ser at problemstillingen kanskje bør dreie seg inn på hvordan denne type litteratur har utviklet seg, da også med tanke på sosiale medier.
Det jeg har uthevet synes jeg er en bra tittel og et godt utgangspunkt (bestselgerlistene i ett ord, bare). Den siste delen tror jeg blir veldig vanskelig å si noe fornuftig om; det er ganske svevende. I tillegg er det en type problemstilling som fort blir samfunnsfaglig, og det er viktig å fokusere på det norskfaglige i fordypningsoppgaven i norsk. Jeg har ikke lest Snøsøsteren, så det er litt vanskelig å gi konkrete råd ut over det.
Dersom eg var norsklæraren din, ville eg råda deg til å ikkje bruke «tabu» og «bestselgerlistene» for det trur eg ikkje kan dokumenterast. Brødrene Løvehjerte frå 1973, Farvel Rune frå 1986 er eksempler på det motsette. Eg trur du kan få ei god problemstilling ved å plukke bøker frå ulike tiår. Men ikkje bruk ein tittel der du har konkludert.
Snøsøsteren og Kjære søster er gode begge to. Og begge kan vere eit godt utgangspunkt. Men gjer du det vanskelegare for deg sjølv ved å blande barne- og ungdomslitteratur, dersom du skal gi ei historisk framstilling? Målgruppa for dei to er veldig ulike faser. Om du vil bruke desse to, kvs med å trekke inn ei voksenbok og og sjå på kva slags verkemiddel og symbol som blir brukt for å skrive om døden for ulike aldersgrupper? Eg trur Morgon og kveld av Jon Fosse kunne passa som ei bok for EO tredje målgruppa.
Ok, jeg innser at jeg kanskje gjør det mye enklere for meg selv om jeg går for en av de ferdige problemstillingene fra læreren.
Alternativ 9: Moderne litteratur for unge lesere
Problemstilling: «Hvordan få flere unge til å lese moderne litteratur?»
Denne problemstillingen åpner opp for en litt annen tilnærming. Siden du selv er å regne som ung, og
har lang erfaring som elev i skolen, har du forutsetninger for å mene noe om spørsmålet. Likevel, om
du velger dette prosjektet, kan du selvsagt ikke bare fyre løs med en tirade med kvalifisert synsing. Du
bør selvsagt sette litteraturen i sentrum for arbeidet og trekke inn litterære tekster når du skal drøfte
leselyst blant unge. (Moderne litteratur = litteratur etter fra og med Det moderne gjennombrudd).
Dette alternativet åpner også for å forske på og reflektere rundt litteraturens plass i norskfaget og andre
fag. Hvordan formidler vi moderne litteratur slik at den vekker engasjement og interesse? Her vil du
trenge sekundærkilder slik at du kan anvende fagspråk og fagteori i tillegg til å formidle eget syn.
Jeg er da kanskje ikke å regne som ung lengre men. Her hadde det jo vært kjekt å laget ett lite spørreskjema og sendt til ett utvalg bibiliotek for å finne ut hvordan leselysten til unge virkelig er. Men unge er jo ett vidt begrep så det bør vel avgrenses, type enten 13-16 eller 16-19?
Finnes det ikke undersøkelser som er gjort allerede? Hvor lenge har du på deg? Undersøkelser bør vel være vitenskapelige og, så man kan stole på tallene.
Ei slik spørjeundersøking er ei masteroppgåve og ikkje ei fordjupningsoppgåve, i arbeidsmengde, altså!
Men til den oppgåva kan det kanskje vere gøy å sjå på litt ulike former for litteraturformidling i sosiale medier? Bokblogger, Instagram, YouTube, Snapchat ... det er mange «amatører» som driv med litteraturformidling slike plasser. Tidlegare hadde vi jo Ubok.no, men det blei dessverre nødt til å legge ned på grunn av økonomi.
Boka «Les meg - håndbok i litteraturformidling» er eit godt teori-utgangspunkt for dette.
Men kva liker du best? Liker du best å lese bøker og analysere dei eller liker du best å skrive om samfunnsrelaterte tema som motivasjon til lesing hos ungdom? Det blir to veldig forskjellige oppgåver.
Eg tenker ikkje at det å skrive om døden er ei dårleg oppgåve. Det eg forsøkte å seie var at Kjære søster og Snøsøsteren har såpass ulik målgruppe at det bør inn i problemstillingen viss du skal samanlikne dei. Personleg trur eg ei slik oppgåve er lettare å gjere det bra på enn ei oppgåve der du skal sette deg inn i kva som motiverer "unge" til å lese. Den siste er ein problemstilling det blir vanskeleg å løfte opp til 5-6 nivå, fordi det er ei oppgåve det er lett å synse og vanskeleg å dokumentere og drøfte i. Eg trur ei klassisk analyseoppgåve av eit tema du synes er interessant er ei oppgåve som i større grad åpner for å bruke faget.
Jeg liker vel egentlig best å lese bøker, analysere og sammenligne. Men for å få til en bra oppgave må jeg ha en bra problemstilling og jeg klarer bare ikke å få det til, ser jo at oppgaven begrenser seg veldig med 2000-3000 ord og innlevering 27.mars. Må bestemme og få godkjent eventuell egen problemstilling til tirsdag.
Tenker at hvis du skal gjøre det levelig for deg selv når du begynner å skrive, må problemstillingen være helt klar og avgrenset. Hvordan noe påvirker barn og unge, kan man skrive mastergrads- og dokotrgradsoppgaver om, og det er som det sies vanskelig (nettopp derfor) å lage en god besvarelse på det med høy måloppnåelse.
Jeg synes at problemstillingen du lanserte først om døden i barnebøker er interessant, ikke for mainstream og kan avgrenses noenlunde greit sånn at du får gode arbeidsvilkår for å lage en bra oppgave. Med mindre du har mistet lysten, naturligvis. For du har absolutt rett i at det er en god drahjelp i selv å være interessert i det du skal skrive om og belyse.
Du var jo inne på det og i gang med noe her over. Du liker å analysere. Seier du, så kva med å plukke ut f eks synsvinkel og symboler og.... I to bøker? Då får du fordypninga, og noko du har lyst å skrive om.
Selv om du føler deg litt overveldet akkurat nå, tror jeg prosessen som helhet vil ende opp som mindre krevende hvis du lager en problemstilling selv knyttet til noe du har lyst til å skrive om enn hvis du velger en fra læreren som egentlig ikke engasjerer deg noe særlig. Husk at i prosessen med å lage problemstilling gjør du også en god del av arbeidet, når du tenker gjennom hva du vil og ikke vil trekke inn.
Jeg synes at nødløsningsoppgaven din så ganske spennende ut også.
Storesøster skrev en særoppgave (på ungdomsskolen, men likevel) der hun sammenliknet de greske mytene slik de omtales i Odysseen og i Percy Jacksonbøkene. Og det var ganske spennende.
Enig i dette. Veldig konkret, norskfaglig innfallsvinkel. Du kan f.eks. sette Snøsøsteren opp mot en eldre bok med omtrent samme målgruppe og se på hva som er likt og ulikt på disse feltene, sett opp mot hva bøkene ønsker å formidle om døden. Så kan du evt. integrere dette i en selvstendig refleksjon rundt hvordan dette reflekterer synet på døden i samfunnet på den tida bøkene ble skrevet.
Er dette på vgs eller på høyskole, for jeg tenker at det sier noe om hvor du skal legge listen? Og så er det jo faktisk slik at man må skrive masse oppgaver som ikke fenger. Man finner et begrenset tema og skriver. Så blir man ferdig med det. Metode er ikke min kopp te, men jeg har likevel skrevet mang en oppgave om det. :knegg:
Nå fikk jeg ett nytt lyn fra klar himmel her jeg gikk med lydbok på øret. Man får jo en helt annen opplevelse av en lydbok enn en "vanlig" bok. Er det mulig å spinne en problemstilling her tro?
Gjør lydbøker litteratur mer tilgjengelig? Bok eller lydbok, fordeler og ulemper? Er lydbøker det samme som å lese bøker? Osv
Man kan spinne ganske mye rundt akkurat dette temaet, det er flere ganger diskutert på diverse forum med mange meninger, så det bør da være mulig å finne noe i litteraturen om dette?
Da har jeg falt på plass, etter å ha fått tja i fra læreren på oppgaven min om lydbøker.
Jeg tar følgende oppgave:
Alternativ 6: Adaptasjon
Problemstilling: «Hvilke konsekvenser får det for et verk når det adapteres fra et medium til et annet?»
Også bruker jeg 13 gode grunner (13 reasons why) som utgangspunkt, da får jeg alt som jeg tidligere har ønsket meg, jeg får analyse, jeg får ett tema som tidligere var tabu belagt, jeg får en bok i annet medium og jeg får moderne litteratur for unge. Ett skikkelig kinderegg.
Jeg liker godt ideen din om døden i barnelitteratur og tenker at en sammenlikning av hvordan døden er tema og behandles som tema i f.eks. Snøsøsteren og brødrene Løvehjerte vil kunne fungere godt. Det er noen år mellom bøkene og det gir jo også rom for en diskusjon rundt tiden de er skrevet i.
Da har jeg lest boken, hørt deler av den som lydbok og sett de to første episodene i serien på ny. Her er det mye å ta tak i, boken utfyller serien på en utrolig bra måte. Noe er rene avvik, andre ting er avvik som det ser ut som er gjordt med en hensik, som boken er som ett ekstra lag som ligger bak serien, som de liksom hører til hverandre og ikke at serien er bygget på boken.
Jeg tenker at jeg kanskje bør vudere å løse oppgaven på en annen måte enn som en fagtekst.
Er det ingen krav til språkområde? Dei oppgåvene eg har godkjent har vore knytta til læreplan i form av det skal dreie seg om norsk litteratur. Men det er mogleg det er lokale forskjellar her.
Hm. Den problemstillinga ang om litteraturen måtte vere norsk, er det nokre år sidan har vore oppe hos oss. Eg tenkjer at det viktige er at oppgåva blir løyst på ein norskfaglig måte.
Men kva meiner du med å ikkje skrive fagtekst? Og så tenkjer eg at problemstillinga di er ganske vid enno...
Problemstilling: «Hvilke konsekvenser får det for et verk når det adapteres fra et medium til et annet?»
Dette emnet er en klassiker blant fordypningsoppgaver, og den typiske varianten er nok «fra bok til film». Et slikt prosjekt vil dreie seg om å analysere hva som tilføres og hva som går tapt ved et verk som skal fortelles i en annen medieform. Eksempel på vanlige analysespørsmål til et prosjekt som studerer «fra bok X til film Y»:
• Sammenlign innledningen i boka med anslaget i filmen. Hva er likt/ulikt? Hvorfor tror du filmskaperne har valgt dette anslaget? • Handlingsgangen: sammenlign komposisjon i bok og film. Hva er likt/ulikt, hvorfor tror du dette er løst slik i filmen? • Hendelser: Hvilke hendelser i boka oppfatter du som sentrale? Hvordan er dette i filmen? Er det noen hendelser fra boka som er utelatt i filmen? • Hvordan er synsvinkelen/fortellerposisjonen i boka? Hvilken virkning har denne synsvinkelen? Hvordan er dette gjort i filmen? • Persongalleriet: Møter vi de samme personene i bok og film? Er noen utelatt eller lagt til i filmen? I så fall; hva kan være forklaringen på det? • Hvordan blir bokens litterære hendelser/stil gjenfortalt med filmens visuelle virkemidler? • Som en oppsummering kan du se på helheten i overgangen mellom bok og film: Hva er vellykket, hva er mindre vellykket? Vil du si at bok og film har samme målgruppe?
Tilsvarende spørsmål kan man stille til andre adaptasjoner, for eksempel fra bok til dataspill, fra film til dataspill, fra teater til film, fra film til teater. Du vil trenge sekundærkilder i form av litteraturteori/litteraturhistorie, slik at du kan anvende fagteori og fagspråk på tekstene du tar for deg.
For meg så ser det ikke ut som at denne oppgaven har fokus på språket, men mer på form. Det må da gå fint med 13 gode grunner som bok og 13 reasons why som "film". Har sendt spørsmålet til læreren også, så får vi se om det går greit i hans øyne også.
Ja, at det må vere skrive av ein nordmann eller utgitt på norsk, opprinneleg. Eg ville sjekka det det før du jobber vidare, så du ikkje bruker masse krefter på noko du ikkje får godkjent. Men det varierer nok.
(Sjølv syntest eg det var eit dustete kriterium, og tenkte meir som Hondaxrv, då eg jobba med dette. Men eg måtte bøye meg for kollegiet).
Men kan du velje bort fagtekst? Det har ikkje vore eit alternativ for mine elevar. Då har snarare det å beherske å skrive ein god fagtekst (enten munnleg eller skriftleg) vore noko av det som skil «over middels» frå «middels».
Da har de måttet sette det opp mot en norsk tekst, og ha den som hovedtekst. F.eks. en mytologisk tekst hvis de vil se på Ringenes herre. Ellers er det jo mye god norsk fantastisk litteratur.
Eg har oppfordra til enten samanlikning med norsk fantasy-litteratur eller med norrøn mytologi, som Stompa seier.
Når eg har hatt VG3 har det vore opp til elevane å knytte det til læreplanmål, dersom dei vil argumentere for at dei skal kunne bruke materiale som ikkje er norsk i utgangspunktet.
Sett Venner fra 1960 og begynt å lese skuespillet fra 1917 og ser at jeg godt kan leve med å bruke dette også. Samt det er jo noen likhetstrekk fra 13 gode grunner når det gjelder oppdatering av teknologi osv.
.jpg)
